Trening sponset av jobben har alltid vært skattepliktig

Publisert i Aftenposten m. fl. 1. november 2018.

Virke hevder i et intervju med Aftenposten 23.10 at det nye regelverket for innrapportering av rabatter fra andre enn arbeidsgiver fører til merarbeid for en del bedrifter, og at mange ansatte kan miste treningstilbudet sitt.

Jeg er ikke med på at det er de nye reglene for rapportering av rabatter som gjør at avtaler som for eksempel sponset trening sies opp. Reglene er jo allerede slik i dag at hvis arbeidsgiver er med på å finansiere trening for sine ansatte, vil dette være et gode som er skattepliktig og skal føres på den ansattes lønnsoppgave. Jeg lurer derfor på hvilken ny byråkratisk byrde Virke sikter til?

Nå blir det faktisk enklere regler, for nabolagsrabatter som det i dag skal skattes av, blir skattefrie fra nyttår. Det vil derfor ikke lenger være skatteplikt for ensidige rabatter fra for eksempel et treningssenter til de ansatte i en bedrift, heller ikke når arbeidsgiver formidler tilbudet. Er det derimot et lønnselement i form av en sponsing skal man fortsatt skatte av fordelen og arbeidsgiver skal rapportere dette. De nye reglene bidrar dermed til viktige klargjøringer av hvilke rabatter som vil være skattepliktige.

Jeg mener de nye reglene vil skape enklere og ryddigere forhold i arbeidslivet, også for treningsglade ansatte.