Ikke dobbelt så dyrt

Jærbladet stiller i sin leder 23. oktober spørsmål om det blir dobbelt så dyrt når staten skal overta etter den lokale kemneren.

Det vil det selvsagt ikke. I 2021, det første hele året for den nye ordningen, vil 1105 millioner kroner trekkes ut fra kommunenes rammer, samtidig som Skatteetaten vil få tilført 734 millioner kroner for å utføre oppgaven. Forskjellen, 370 millioner kroner, er en ren gevinst for Norge, og vil gå til å skape mer velferd for folk flest. Det blir altså mye billigere – ikke dyrere – å overføre oppgaven til Skatteetaten.

Så er det slik at det er til dels store forskjeller i hvor mye kommunene bruker på å utføre ulike oppgaver. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. Det gjelder for eksempel aldersfordelingen og sosiale forhold i kommunen. Denne kompensasjonen fordeles mellom kommunene ut fra objektive kriterier, og ikke ut fra hvor mye de bruker. Midler til administrasjon, herunder skatteoppkreving, blir blant annet beregnet ut fra hvor mange innbyggere kommunen har.

Jeg har forståelse for at enkeltkommuner kan føle det urettferdig at denne summen ikke tilsvarer nøyaktig det de mener de bruker på oppgaven i dag. Her kan det også være forskjeller i hvordan kommunene beregner sine kostnader – det vil være langt mer enn direkte lønnskostnader som vil være relevant å ta med i et slikt regnestykke. La det uansett ikke være tvil om at dette ikke blir dyrere. Tallene i statsbudsjettet bekrefter dette.

Skatteoppkreverne gjør en god jobb i dag, men dagens organisering er ikke god nok for å bekjempe arbeidslivskriminalitet effektivt. Det gjør regjeringen nå noe med, for den jobben er helt avgjørende for å sikre statens og kommunenes inntekter i fremtiden.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi er en tungtveiende grunn til skatteoppkreverreformen, men langt fra den eneste. Ved å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten styrker vi rettsikkerheten for den enkelte skattebetaler og sikrer lik behandling av like saker. Det skal nemlig ikke kunne være slik at den enkelte skattyter risikerer forskjellig behandling avhengig av hvilken kommune vedkommende bor i. Samtidig innebærer overføringen også at landets innbyggere bare får én etat å forholde seg til i skatte- og avgiftsspørsmål. En klar forenkling, med andre ord.