Historisk arkiv

Longyearbyen sykehus 100 år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Kjære sysselmann, lokalstyreleder, sykehusdirektør, kjære sykehusansatte og ikke minst – kjære innbyggere!

Gratulerer med jubileet og jubilanten!

Jeg har vært med på å feire mange store og runde fødselsdager.
Det er alltid fint å se hvordan familien samler seg rundt en høyt elsket jubilant.

Der er de små barnebarna som søler med brusen og smuler med bollene.
Der er de store barnebarna som smiler så smalt de kan for å skjule den nye tannreguleringen.
Der er svigersønnen med glimt i øyet.
Der er datteren med tåre i øyekroken.

Der er hele familien, som feirer alt jubilanten har betydd, og som har felles minner fra alle årene som har gått.
Både de som var gode og de som var litt vondere.

Slik er med bursdagsbarnet vi feirer i dag også.
Sykehuset her i Longyearbyen har betydd mye for mange i hundre år.
Jeg ser at den store familien har møtt opp for å feire.
For dere er jo en stor familie – dere som bor her i Longyearbyen.

Jeg ser at dere er stolte av jubilanten deres.
Det har dere all grunn til.
Det finnes neppe en hundreåring som er mer i takt med tiden!

Sykehuset og samfunnet i Longyearbyen har utviklet seg sammen i hundre år. Det skriver Rolf Hanoa om i jubileumsboka om sykehuset.

Det amerikanske kullselskapet som først kom til Longyearbyen hadde egen doktor. Da Store Norske overtok i 1916 ble det bygd sykestue.
Det var starten på Longyearbyen sykehus.

De norske sykehusene vokste fram sammen med industrialiseringen av Norge. Da var det behov for et sykehus i nærmiljøet som stod klart når det skjedde arbeidsulykker.

Mye har endret seg siden da.
Det har kommet tunneler under fjellene og broer over fjordene.
Det har kommet ambulanser i lufta og ambulanser på sjøen. 
Ny teknologi gir oss nye muligheter og nye arbeidsformer.

Dagens jubilant er flink til å bruke ny teknologi og nye muligheter.
Når det haster gjennomfører sykehuset livreddende operasjoner og får råd underveis av spesialister på fastlandet som følger med via videolink.
Dere har sydd sammen turister etter møter med isbjørner.
Dere har tatt imot tvillinger som ble født tidlig.
Dere har beredskapsansvaret for hele norsk sektor i Arktis sammen med Helse Nord – et stort område som kan by på store og utfordringer, og voksende utfordringer. 

Men de alle fleste dagene skjer det ikke store og dramatiske ting.
De aller fleste dagene er jo helt alminnelige hverdager der vi trenger helt alminnelig helsehjelp for helt alminnelige ting.
Det får man på Longyearbyen sykehus!
I en artikkel på nettsidene til Huseiernes Landsforbund skryter Lotte Arnesen hemningsløst av dagens jubilant.
- Sykehuset på Svalbard er det mest effektive jeg har opplevd. Ingen kø! Jeg fikk behandling etter 3 minutter da en kaffekopp eksploderte rett foran meg, sier hun.

Kjære venner.
De fleste årene har vært gode.
Men det har vært noen vonde også.
Svalbardsamfunnet har opplevd flere ulykker.
Den siste var raset som tok to liv i 2015, og raset for bare noen dager siden minnet oss om sårbarheten.
Det kunne ha gått med flere liv hvis det ikke var for lokalbefolkningen. 

Hver eneste gang ulykker rammer det lille samfunnet på Svalbard, har sykehuset og storfamilien i Longyearbyen gjort en innsats sammen som er helt spesiell.
Dere vet at det kommer hjelp fra Tromsø.
Men dere vet også at hvert minutt teller når det handler om å redde liv. 
Derfor jobber dere sammen for alt hva remmer og tøy kan holde.

Longyearbyen har gått fra å være et mannsdominert gruvesamfunn til å bli et familiesamfunn med der det skjer mye innen reiseliv og utdanning og forskning.
Snart etablerer en annen helsebedrift seg her, Norsk Helsenett.

Veien videre blir spennende for Longyearbyen.
Da er det jammen bra dere har en sprek hundreåring med på laget.

En hundreåring som er her:  
for små barn som søler med brusen og smuler med bollene,
for store barn som smiler så smalt de kan for å skjule den nye tannreguleringen.
for svigersønner med glimt i øyet.
for døtre med tårer i øyekroken.

Når jeg tenker tilbake på jubilantene jeg har vært med på å feire,
husker jeg at de var nokså rundhåndet med kamferdrops,
at de kunne mangt om mye,
og at de ga familien trygghet. 

Kjære alle sammen!
Til lykke med en feiende flott jubilant.
Som kanskje ikke har så mange kamferdrops,
men som kan mangt om mye,
og som gir den store familien i Longyearbyen trygghet.

Gratulerer med de hundre år!