Historisk arkiv

Norges Energidager – Brytningstid og veivalg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget under Norges Energidager 2019 i regi av NVE på Fornebu 17. oktober 2019.

Kjære alle sammen!

Dette er en dag jeg har gledet meg til.

Men aller først, i dag er det også dagen for å ta farvel med en nær venn. En venn vi alltid hadde høye forventninger til, men som alltid skuffet.

Noen opplever kanskje litt sorg, men de aller fleste en stor lettelse.

Veslemannen har altså falt!

Derfor er det på sin plass å takke NVE for innsatsen som ble gjort før, og etter.

Betydningen av arbeidet dere gjorde, så jeg selv da jeg besøkte Rauma dagen etter.

Lettelsen hos evakuerte beboere, hele hjelpeapparatet, en rørt ordfører, var en sterk opplevelse. Her fungerte beredskapen som den skulle, med den betydningen det har for de menneskene dette handlet om.

Så vil jeg også takke NVE for godt arbeid på alle de andre områdene direktoratet jobber med. Ansvarsfeltet er bredt, og den offentlige interessen er stor må vi kunne slå fast!

Men dere, tilbake til Veslemannen.

Veslemannen er et tegn på den uforutsigbare naturen som omgir oss. Raske endringer og uforutsigbarhet er også et bilde på det landskapet vi skal diskutere i dag, nemlig energibransjen.

Er det et år hvor tittelen på NVEs energidager passer spesielt godt - må det være i år. Nettopp "brytningstid og veivalg" er stikkord for de utfordringene vi står ovenfor.

Vi er en energinasjon velsignet med store naturressurser. Disse har vi i flere generasjoner forvaltet på fornuftig vis – til glede for folk i hele landet. Dette må vi lykkes med også i tiden som kommer.

Samtidig skjer endringene i energimarkedene raskt. Det påvirker hvordan energipolitikken bør utformes.

Det vi nå ser er at kostnaden ved å bygge ut fornybar kraft, først og fremst vindkraft på land, går ned. Også i et historisk perspektiv bygges det nå ut mye kraft i landet vårt.

Som Kjetil Lund nettopp viste oss: Kraftoverskuddet – både i Norge og Norden – ligger an å bli langt høyere enn tidligere antatt.

Utviklingen gjør at vi diskuterer ting med andre innfallsvinkler i dag enn vi gjorde for få år siden.

Og dere, hjemme i helga, i fjøset til besteforeldrene mine, fikk jeg en bekreftelse på det.

For på veggen var det spikra opp aviser for å stoppe vind og snø. 

Her fant jeg dette klippet, litt overraska, fra Bladet Vesterålen – i 1990.

Med dette treffende sitatet:

"Også på reiselivssida kan et vindkraftverk få en viss betydning. I Norge er en slik installasjon et meget sjeldent syn. De store vingene kan derfor regne med sikker suksess…"

Og med tanke på siste års debatt om vindkraft, så er vel ikke "sikker suksess" de første ordene jeg ville ha brukt.

Men, vindkraften som nå bygges ut er et resultat av en villet politikk. I to tiår har forskjellige regjeringer og storting lagt til rette for vindkraft i Norge.

Elsertifikatordningen og gunstige avskrivningsregler er fremmet av ulike regjeringer, og vedtatt av brede stortingsflertall. Blå, røde, gule og grønne politikere som nå ikke ønsker vindkraft, har selv stått bak konsesjoner og påpekt viktigheta.

Og det er sånn at flere av de store utbyggingene vi nå ser, har skapt stort engasjement og konflikter. Først lokalt, senere regionalt - og nasjonalt.

Da jeg 1. april fikk NVEs forslag til nasjonal ramme, må vi kunne si at debatten tok helt av. Og da særlig på sosiale medier.

Så er det sunt og viktig med en offentlig debatt. Det er bra med stort engasjement, og det er lov å ha sterke følelser.

Men, det går en grense. Når det blir sjikane og dette går utover enkeltpersoner som etter beste evne gjør den jobben de er satt til. Da er det gått for langt og det er ikke akseptabelt.

Og her har vi alle et ansvar for å ivareta en god norsk tradisjon: Og det er å ha en respektfull og faktabasert debatt.

Men vi har invitert til debatt gjennom høringa på nasjonal ramme. Og la meg starte med å takke alle de som har sendt inn innspill. Vi fikk inn godt over 5000 innspill til høringen. De aller fleste fra privatpersoner som ikke ønsker vindkraft i sin kommune.

Samtidig er det flere kommuner og organisasjoner som er positive.

Så jobber vi oss fortsatt gjennom innspillene, og ser at mange av dem er gode og gjennomarbeidete. Blant annet er det forslag til justert konsesjonsbehandling – og til vindkraftpolitikken generelt.

Flere har framstilt nasjonal ramme som en utbyggingsplan. Selv om jeg har sagt mange ganger, dette er ingen utbyggingsplan.

Nasjonal ramme er først og fremst et kunnskapsgrunnlag. Det er gode analyser og en rekke fagrapporter. Dette er verdifullt. Der man også har pekt på tema der vi trenger mer kunnskap.

Vi ønsker også lokal aksept så langt det lar seg gjøre. Hva kommunen mener er et veldig viktig hensyn. I praksis gis det ikke konsesjon uten kommunens støtte.

Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom fornybar kraft i Norge – men de negative konsekvensene for miljø, folk og annen virksomhet må ikke være for store.

Så hva er veien videre for vindkrafta?

Tanken bak en nasjonal ramme var at den skulle bidra til å dempe konflikter. Det kan vi etter alle høringsinnspillene slå fast ikke er oppnådd.

Derfor ønsker ikke regjeringen å gjennomføre forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, med de utpekte områdene. Vi vil altså ikke legge til grunn kartet med de 13 områdene.

Så vil vi i det videre arbeidet gå gjennom konsesjonsprosessen. Vi har et godt konsesjonssystem, men vi ser samtidig at det kan forbedres.

  • Blant annet vil vi vurdere hvordan vi bedre kan håndtere natur- og miljøhensyn.
  • Samtidig som det er nødvendig å bruke den mest oppdaterte teknologien, er det en utfordring om det tar for lang tid fra konsesjonen gis til bygging startes. Derfor kommer vi til å korte inn denne tiden.
  • Selv om NVE har stramma inn og skjerpa kravene til detaljplaner, vil vi også se videre på dette.
  • Så kommer vi til å oppdatere retningslinjene for lokalisering av vindkraft.

Når det gjelder å ta opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft, vil departementet avvente dette til det pågående arbeidet er avklart.

Dette jobber vi med nå.

Jeg skjønner at utbyggere er utålmodige og at det er snakk om store investeringer, men jeg mener også at dette vil være til det beste for bransjen.

Men her må også vindkraftutbyggere selv se på hvordan man kan bidra.

Vindkraft på land vil i mange tilfeller være vår billigste kilde til ny utslippsfri energi.

Vi ser at industrien er interessert i avtaler om kjøp av kraft fra vindkraft. Dette kan bety nye arbeidsplasser og ny næringsutvikling.

For å sette diskusjonen om vindkraft i perspektiv har jeg lyst til å dele et eksempel med dere.

Jeg var nylig i Düsseldorf, der jeg fikk illustrert hvordan Statkraft bruker sin kompetanse i driften av vindkraftverk over hele Tyskland. I dag sysselsetter denne virksomheten 250 personer. Dette er bare ett av flere eksempler på mulighetene vi har!

Og når noen mener at vi er styrt av utenlandske interesser, når for eksempel tyske pensjonsfond investerer i norsk vindkraft. Da svarer jeg at tvert imot: styrkeforholdet går andre veien.

Det er vi som er en energimakt i Europa, ikke Europa som er en energimakt i Norge!

Dette fikk vi også bekreftet da Multiconsult la fram tall for den norske fornybarnæringen nylig. De viser at vi i dag skaper store verdier og arbeidsplasser - innenfor alle typer fornybar energi og innenfor alle deler av verdikjeden.

Dette skyldes ikke minst vår unike erfaring som energinasjon. Ikke bare på fornybar kraft, men i hele vår energisektor.

Ikke mange andre land har samme utgangspunkt som oss.

Vi har 100 års erfaring med et fornybart kraftsystem, der det ligger enormt med kompetanse i den norske kraftbransjen!

Og - det som uansett er sikkert er at Norges fornybar-ressurser vil være en kilde til verdiskaping og velferd i mange år fremover.

I disse "brytningstider" er vi også i ferd med å kvittere ut tredje energimarkedspakke.

Etter et langt løp gjennomføres nå tredje energimarkedspakke i norsk rett. Etter Islands avklaringer i september, trådte pakken i kraft 3. oktober.

Stortingets lovendringer trer i kraft 1. november. Vi tar også sikte på at forskriftene til pakken kan fastsettes og tre i kraft så snart som mulig, gjerne samtidig med lovendringene.

Når det gjelder den neste pakken fra EU, Ren energi-pakken, som EU-landene har vedtatt i løpet av det siste året, vurderer vi nå den i tråd med EØS-avtalens rammer.

Og la det ikke være tvil: På samme måte som med den tredje pakken, er vi opptatt av å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser.

Med den tredje energimarkedspakken følger også den uavhengige reguleringsmyndigheten for energi – RME. Vi tar nå sikte på at RME formelt utpekes 1. november.

RME har lenge vært en del av den norske energiforvaltningen, og representerer kunnskap og kompetanse som har vært avgjørende for vårt velfungerende kraftsystem.

Andre land har manglet dette, og ønsker nå å bygge det opp. Vi ønsker å bevare og videreutvikle kompetansen RME representerer innenfor den organiseringen vi nå har valgt.

Så er vi er også i gang med å etablere Energiklagenemnda, en uavhengig klagenemnd som skal behandle klager på enkeltvedtak som fattes av RME.

Som alltid når vi samles for å diskutere energipolitikken tillater ikke tida å gå inn på alle sakene som er viktige, og som vi skal jobbe med fremover.

Men jeg er sikker på at vi skal fortsette med gode og livlige diskusjoner på de arenaene vi møtes på framover.

For eksempel vil vi diskutere skatt. Nå er kraftskatteutvalgets rapport på høring. Og den debatten er allerede i gang.

Kjære venner,

Veslemannen handlet om den uforutsigbare naturen, om å sikre og gi trygghet for liv og eiendom.

Energibransjen vil preges av endringer, forutsigbare og uforutsigbare. Vi må velge retning, men gjøre nødvendige justeringer av kursen underveis.

Vi skal også føre en energipolitikk som skal sikre og gi trygghet ikke bare for liv og eiendom, men også for samfunn og næringsliv.

De grunnleggende målene i energipolitikken ligger altså fast, også i en brytningstid. 

Og målet vårt er klart:

  • Vi skal utvikle Norge som energinasjon, med den betydningen det har for samfunn, arbeidsplasser og næringsliv.
  • Vi skal ivareta velferden for våre kommende generasjoner
  • og vi skal forvalte våre verdifulle naturressurser.

Tusen takk for oppmerksomheten!