Historisk arkiv

Nasjonal transportplan 2018-2029

Styrket innsats for trafikksikkerhet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Samferdselsdepartementet

– Det skal være trygt å ferdes i landet vårt. Regjeringen legger til grunn visjonen om null drepte og hardt skadde i transportsektoren for vårt arbeid med transportsikkerhet. I Nasjonal transportplan 2018-2029 setter vi oss et mål om å redusere antallet drepte og hardt skadde i veitrafikken til maksimalt 350 innen 2030. Det er en reduksjon på om lag 60 prosent sammenlignet med perioden 2012-2015. Det er et ambisiøst mål, men med en styrket innsats på flere områder mener jeg at dette fullt mulig å oppnå, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I 2016 gikk 135 menneskeliv tapt i på norske veier, som er det nest laveste antallet omkomne i trafikken siden 1950. Likevel et hvert liv tapt i trafikken er ett for mye, og det er fortsatt behov for betydelig innsats om den positive utviklingen skal fortsette.

- Vårt mål om å redusere antallet drepte og hardt skadde i veitrafikken til maksimalt 350 innen 2030 er svært ambisiøst, og forutsetter betydelig styrket innsats fra en rekke aktører i tillegg til veimyndighetene. Bredden i trafikksikkerhetsarbeidet må utvides ytterligere, samtidig som kunnskapsgrunnlaget må styrkes, sier Solvik-Olsen.

Nasjonal transportplan 2018-2029 styrker trafikksikkerhetsarbeidet. Den følger opp stortingsmeldingen om trafikksikkerhet som regjeringen fremmet i 2016, som den første egne meldingen om temaet på 30 år.

Fem hovedinnsatsområder

– Trafikksikkerhetsarbeidet vil både videreføre tiltak som virker, og se etter nye løsninger og muligheter. Vi må tilpasse arbeidet med utfordringene som kommer av forventede utviklingstrekk og risikovurderinger, sier Solvik-Olsen.

Regjeringen vil i planperioden rette innsatsen mot følgende fem hovedinnsatsområder:

  • Sikrere veier. Særlig prioritering av tiltak for å hindre møteulykker og utforkjøringsulykker. I tillegg satses det betydelig på tryggere forhold for syklister og fotgjengere. Regjeringen legger til grunn 36,9 milliarder kroner i planperioden til programområdetiltak. Særskilte trafikksikkerhetstiltak inngår i disse, og inkluderer blant annet:
    • Etablering av midtrekkverk og forsterket midtoppmerking. Innen 2019 skal det etableres forsterket midtoppmerking på alle eksisterende riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere, der gitte kriterier om blant annet 7,5 meter asfaltert bredde og hensyn til fotgjengere og syklister er oppfylt.
    • Alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal innen 1. januar 2024 oppfylle gjeldende krav for utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver, samt nødvendig utbedring av terrenget langs veien der det ikke er siderekkverk.
  • Begrense risikoatferd i trafikken. Prioriterte områder er redusert fart, ruspåvirket kjøring, bilbelte og distraksjon.
  • Følge opp spesielt utsatte grupper i trafikken. Dette gjelder unge førere, eldre trafikanter, fotgjengere og syklister, trafikanter med en annen trafikkforståelse og –kultur, motorsyklister og mopedførere.
  • Bruke teknologi. Ny teknologi i kjøretøy og infrastruktur forventes å bidra til reduksjon i antall ulykker i trafikken. Vi må legge til rette for bruk av ny teknologi som på sikt kan bidra til økt trafikksikkerhet.
  • Ytterligere styrke innsatsen mot tungbilsektoren. Kontrollaktiviteten langs veiene er kraftig økt de siste årene, og innsatsen overfor tunge kjøretøy skal fortsette. Siden 2010 har det vært en vesentlig reduksjon i antall dødsulykker der tunge kjøretøy er involvert. En systematisk og målrettet innsats innen tilsyns- og kontrollvirksomheten skal bidra til ytterligere reduksjon.