Historisk arkiv

Kraftig nedgang i fraværet i videregående skole

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst. Det er også færre elever som slutter underveis i skoleåret - og færre som ikke får karakter i et eller flere fag.

– Tallene viser at elevene er mye mer tilstede på skolen og at færre faller fra underveis i skoleåret. Dette er veldig bra og viser at fraværsgrensen har virket slik den skulle, sier statsminister Erna Solberg.

Foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fraværet i videregående skole har gått kraftig ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk tre dager og åtte timer fravær dette skoleåret, mens det forrige skoleår var fem dager og 12 timer.  

Fra forrige skoleår er nedgangen i fraværet 40 prosent for dager og 33 prosent for timer.

Flere får karakter

– Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående. Tallene viser det motsatte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fra forrige skoleår er det en liten nedgang i andel elever som ikke får karakter i faget – fra 3,2 til 3,1 prosent. Foreløpige tall viser at det også er litt færre elever som slutter i løpet av skoleåret, sammenlignet med de to foregående skoleårene. Det er imidlertid også her forskjeller mellom fylkene.

Minst fravær på yrkesfag

Fraværet har gått mest ned blant elever på yrkesfag. Her er fraværet halvert fra seks til tre dager. Fraværet er nå lavere blant elever på yrkesfag enn elever på studieforberedende. Mens det typiske fraværet på yrkesfag er tre dager og syv timer, er det typiske fraværet på studieforberedende tre dager og ni timer.

– Det er interessant å se at fraværet har gått så mye ned på yrkesfag, hvor det tradisjonelt er flest elever som dropper ut. Det er for tidlig å si sikkert om fraværsgrensen vil påvirke frafallet i videregående skole på lengre sikt, men de foreløpige tallene er svært positive, understreker kunnskapsministeren.

Nedgang i alle fylker

Dagsfraværet har gått ned i alle fylker, men nedgangen er størst i Oslo og Finnmark. Elever i Oslo og Finnmark hadde forrige skoleår typisk syv dager fravær, mens de i år har tre dager fravær. Det er mer enn en halvering i antall fraværsdager.

Også timefraværet har gått ned i alle fylkene fra i fjor til i år. Finnmark og Troms har hatt størst nedgang i timefraværet. Det er imidlertid store forskjeller i timefravær mellom fylkene. I Oslo har en elev normalt 14 timer fravær. Lavest timefravær har Telemark, Oppland og Sogn og Fjordane, der en elev typisk har seks timer fravær.

– Fylkesforskjellene er noe av det vi vil se nærmere på når fraværsgrensen skal evalueres. Vi vil også undersøke hvordan skolene følger opp elever som nærmer seg eller går over grensen, sier kunnskapsministeren.

I løpet av høsten 2017 kommer første delrapport i evalueringen av fraværsgrensen. Sluttrapport skal leveres høsten 2019.

– Å stille krav er å bry seg. Vi gjør elevene i videregående skole en stor bjørnetjeneste dersom vi ikke stiller tydelige krav til oppmøte. Nå ser vi at det var riktig og nødvendig å innføre fraværsgrensen, sier statsminister Erna Solberg.

Fraværsgrensen i videregående skole

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført fra skoleåret 2016-2017. Grensen innebærer at man ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær i ett fag, for å få karakter i faget. I spesielle tilfeller kan rektor bruke skjønn når det gjelder fravær opptil 15 prosent.

Fraværsgrensen gjelder udokumentert fravær, ikke fravær som skyldes dokumentert sykdom, organisasjonsarbeid, politiske verv osv.

Foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fraværet har gått betydelig ned etter innføringen av fraværsgrensen. Fra forrige skoleår er nedgangen i fraværet 40 prosent for dager og 33 prosent for timer.

Fraværstallene presenteres med median (det midterste tallet i stigende rekkefølge). Median er et bedre mål enn vanlig gjennomsnitt fordi det viser det typiske fraværet og er mindre sårbart for ekstremverdier og feilregistreringer.

 

Figur 1
FIGUR 1: Fravær i dager fordelt på fylker, 2015-16 og 2016-17

 

Figur 2
FIGUR 2: Fravær i dager og enkelttimer nasjonalt 2013-2017