Åpningstale Dyrsku´n 2018

Kjære alle sammen,

Jeg vet at mange av dere har en egen tidsregning: Før og etter Dyrsku´n.

Noen av dere går her «tri dagar til ende».

Dyrsku´n er jul, bursdag og 17. mai på samme helg.

Det har blitt meg fortalt at når tjenestejentene i Seljord og bygdene rundt gjorde sine avtaler om arbeid, var det en ting de var klare på: I Dyrsku´n skulle de ha fri.

Dyrsku´n er artige samtaler med folk du møter denne ene gangen i året.

Dyrsku´n er dyr, husflid og treskjæring, klokker og kniver, gode handler, mindre gode handler, karuseller og rømmegrøt.

Dyrsku´n er høstens vakreste eventyr og en gedigen folkefest.
Dyrsku´n er en institusjon. Et begrep.

Det er Norges største handels- og landbruksmesse og et enestående arrangement i sitt slag.

År etter år viser dere frem det beste norsk landbruk har å by på.

I år blir Dyrsku´n arrangert for 153. gang.

Dere gir et tidsbilde av hvordan Sterke-Nils levde og holder lokalhistorisk stoff levende samtidig som dere viser frem de mest avanserte landbruksmaskiner.

Det historiske og det nye blir bundet sammen.

Kultur og gamle tradisjoner går hånd i hånd med det moderne landbruket og bygdelivet.

Dyrsku´n har en spesiell posisjon i omfang, historie, innhold, kultur og tradisjon.

Dere klarer å fornye dere og være aktuelle samtidig som det gamle blir bevart.

Derfor kommer publikum om og om igjen. Og nye generasjoner kommer også.

Norge trenger møteplasser som Dyrsku´n.

Folk møtes, bygger kunnskap, knytter nettverk og bidrar til levende lokalsamfunn.

Det skaper lokalt engasjement og bidrar til vekst og verdiskaping i hele Norge.

Denne sommeren har vært tørr. Det har vært krevende.

I august besøkte jeg gården til bonde Lars Egil Lauten på Kløfta.

Tørken hadde fått store følger for jordene hans.

Han hadde 400 rundballer, men trenger 2000 for å fø besetningen vinteren igjennom.

«I og med det er dyrene jeg lever av, har det gått veldig utover nattesøvnen», sa Lars Egil Lauten.

Det forstår jeg godt. 

Regjeringen tok situasjonen på alvor og satte i gang flere tiltak. Blant annet å få raskere utbetalinger av erstatning for avlingsskade og tollfritak for import av høy og halm.

Vi var i dialog med næringen fortløpende og samarbeidet om en løsning.

30. august ble det enighet med jordbruket om en avtale om erstatning for avlingsskade.

Det ble en god løsning der jeg tror alle parter var rimelig fornøyde med resultat.

Jeg tror dialogen vi hadde førte til god tillit mellom partene.

En tillit vi må bygge videre på i landbrukspolitikken.

Sommeren 2018 viste at jordbruket er sårbart for endringer i vær og klima.

Vi må være forberedt på at slike situasjoner kan oppstå igjen, og det er to store hovedutfordringer for norsk jordbruk i klimasammenheng:

Vi må tilpasse produksjonen til et klima i endring og vi må redusere utslippene per produsert enhet.

Klimaendringene fører med seg ustabilitet. Det krever at vi tenker nytt. 

Regjeringen har derfor invitert organisasjonene i jordbruket til en dialog om å inngå gjensidig avtale om reduserte utslipp fra jordbruket.

Dette arbeidet er vi nå i gang med.

Klimatilpasning i landbruket er avgjørende for et levedyktig og bærekraftig landbruk også i fremtiden.

Landbruket og norske bønder er viktig for oss alle.

Og norsk jordbruk kan vise til gode resultater:

• Hvert år blir store summer investert i norsk jordbruk. Investeringene betyr mye for landbruket og for distriktene, og det gir ringvirkninger til andre sektorer.
• Det har aldri blitt produsert mer mat i Norge enn i dag
• Lokalmat er i vinden og salget øker
• Salget av cider har økt etter at det ble mulig for bønder å selge alkoholholdig drikke direkte fra gård. Det har gitt grunnlag for nye inntekter og nye arbeidsplasser.
• Produksjonsviljen er stor, matmangfoldet øker og vi har god dyrevelferd og dyrehelse.
• Norge er blant landene i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen.

Norsk landbruk og norske bygder er avhengig av nyskapning.

På Dyrsku´n viser unge gründere seg frem.

Noen får sin forretningsstart nettopp her.

Den kreative bonden viser sin rene, kortreiste mat.

Men den som ser fremover og utvikler nytt, bør alltid ha et blikk bakover på det som har vært.

Det er et viktig poeng å gjøre som Dyrsku´n alltid har gjort: Utvikle nytt på grunnlag av den tradisjonen man står i.   

Dyrsku´n viser oss hva landbruk har vært, hva det er i dag, og hva det kan bli i morgen.

Dyrsku´n viser mangfoldet i norsk bygdekultur.

Og det er nok også en av årsakene til at Dyrsku´n trekker nær hundre tusen besøkende, år etter år.

Mange bønder, men også veldig mange andre.

Det viser hvor stor interesse og nærhet det er til landbruket vårt – ikke minst her i Telemark.

Jeg gleder meg til å oppleve Dyrsku´n i dag.

Med dette erklærer jeg Dyrsku´n 2018 for åpnet.