Innlegget på møte i WTO-utvalget

Velkommen til møte i WTO-utvalget. Det er første gang utvalget møtes virtuelt, og vi vet alle årsaken til det.

Den handelspolitiske situasjonen er - i likhet med det meste i samfunnet vårt - fullstendig endret etter det siste møtet i utvalget 14. januar. Jeg ønsker derfor å gi en kort oppdatering og skissere mulige utviklingstrekk i WTO for utvalget.

Sist snakket vi om fiskerisubsidier, e-handel og ankeorganet. Mange og krevende prosesser på bordet.

Ministermøtet i WTO, som skulle avholdes 8.-11. juni, ble utsatt i likhet med mange andre større internasjonale møter. Det ble nylig klart at Kasakhstan fornyer sin invitasjon til ministermøtet ett år etter at det opprinnelig var planlagt. Det er ennå ikke fattet formell beslutning om WTOs 12. ministerkonferanse skal arrangeres i juni 2021. La oss håpe at det kan gjennomføres. Fra norsk side vil vi bidra aktivt til at ministerkonferansen kan avholdes hvis situasjonen tillater det.

Situasjonen i verden - og i handelspolitikken - er ekstraordinær. Verden oppleves som mer usikker, og solidariteten settes på prøve. Alle land er berørt, de fattigste og mest sårbare er mest utsatt. De økonomiske konsekvensene er enorme.

Mange utviklingsland har i utgangspunktet en svært svak økonomi, og helsevesen som langt fra dekker de mest grunnleggende behovene. Landene som topper Human Development Index, har i snitt 30 leger og 81 sykepleiere per 10.000 innbyggere. De minst utviklede land har 2,5 lege og seks sykepleiere per 10.000 innbyggere. Mer enn 40 prosent av verdens befolkning har ikke noe sosialt sikkerhetsnett. Verdensbanken anslår at mellom 40 til 60 millioner mennesker vil falle ned i ekstrem fattigdom allerede i inneværende år som følge av pandemien. Dette skjer for første gang siden finanskrisen i Asia i 1998.

Krisen som viruset representerer har avdekket hvor sårbart det internasjonale handelssystemet er. Det settes spørsmålstegn ved de globale verdikjedene som handelssystemet har gjort mulig. Samtidig er arbeidet i WTO satt på vent. Fra norsk side ønsker vi at WTO fortsetter sitt viktige arbeid med forberedelser og arbeid i ulike forhandlingsspor, også digitalt. Samtidig har vi uttrykt forståelse for at mange land, og særlig fattige og sårbare utviklingsland, har utfordringer knyttet til å gjennomføre forhandlinger eller fatte viktige vedtak mens krisen pågår. Norge har derfor understreket viktigheten av åpne og inkluderende prosesser. Slik åpenhet er særlig viktig i en tid hvor man ikke kan gjennomføre møter i Genève på vanlig måte.

Samtidig er det en rekke eksempler på at andre internasjonale organisasjoner har klart å finne digitale løsninger som har gjort det mulig å bli enige om resultater på flere områder. FN er ett eksempel på en organisasjon som har lykkes å oppnå resultater uten at man møtes fysisk, og Norge mener at dette også bør være mulig i WTO. Ambassadør Dagfinn Sørli vil redegjøre for situasjonen i WTO etter mitt innlegg.

Så til økonomiske konsekvenser.

Den globale handelen har falt betydelig. WTOs prognoser tilsier at handelen vil reduseres sterkt i alle regioner og i alle sektorer i økonomien i 2020, 13 prosent - 32 prosent avhengig av om pandemien bringes under kontroll. Myndigheters respons vil være helt avgjørende. Flere land vil trolig være fristet til å beskytte egne bedrifter og arbeidsplasser gjennom regelrett proteksjonisme og bilateralisme. Slike tendenser var dessverre synlige allerede lenge før pandemien traff oss. Det kan være forståelig i en akutt fase, men er kortsiktig og ødeleggende på lengre sikt.

La meg kort nevne et viktig resultat fra de siste måneders arbeid i WTO. Som nevnt på møtet i januar, var ankeorganet ute av stand til å behandle nye saker fra 11. desember i fjor, en alvorlig situasjon der det ikke lenger var mulig å behandle tvistesaker i to trinn.

Fra norsk side har vi bidratt til at det er forhandlet frem en midlertidig løsning blant en rekke av WTOs medlemmer om ankebehandling basert på retten til voldgift. På denne måten oppnås muligheten til å få prøvd en sak i to instanser med bindende og effektiv tvisteløsning, inntil ankeorganet igjen blir operativt. Den nye ordningen vil omfatte saker hvor både medlemmet som fremmer saken og medlemmet som får saken rettet mot seg har sluttet seg til ordningen. Det vil derfor ikke omfatte alle saker, men er et stort steg i riktig retning, og viser at svikten i tvisteløsningsmekanismen i WTO er alvorlig, men ikke ødeleggende. Det er stor vilje til å finne midlertidige mekanismer. 

Arbeid for åpne markeder

For Norge er det grunnleggende at internasjonal samhandel er basert på forutsigbare regler. Reglene for global, økonomisk samhandel er forankret i WTO. WTO er derfor viktig for oss.

Norske myndigheters jobb er å sikre at WTO også i disse tider fortsetter å fungere som det grunnleggende avtaleverk for global handel. Det har global betydning at viktige handelsveier holdes åpne. Den gjensidige avhengigheten - tilgang til markeder, innsatsvarer fra utlandet, sikring av god vareflyt og av verdikjeder som fungerer - er tydeligere enn noen gang. Koronapandemien har med all mulig tydelighet synliggjort viktigheten av åpne forsyningslinjer.

Utfordringen nå for Norge, norsk økonomi og handelspolitikk er ikke å beskytte egen produksjon, men å skaffe nødvendig import og sikre markeder for eksporten vår. Norge er alltid tjent med åpne markeder og en regelstyrt verdensøkonomi, primært gjennom WTO og EØS. 

Handelstiltak relatert til pandemien: Fokus på helse

Den 20. april sendte generaldirektørene i WTO og WHO ut en erklæring der det bl.a. ble understreket behov for samarbeid og solidaritet for å sikre at forsyningslinjene ble holdt åpne i lys av covid-19.

Flere initiativ er tatt innenfor rammen av WTO for å sette tilgang på medisinsk utstyr høyere på agendaen. Som et eksempel ønsker Singapore og New Zealand å se på samtlige handelspolitiske virkemidler som toll, eksportrestriksjoner og ikke-tollmessige barrierer for å sikre flyt av essensielle varer for å bekjempe covid-19.

Sverige har tatt et initiativ som mer spesifikt er rettet inn mot å fjerne tollsatser på medisinske produkter. Initiativet som kalles Trade for Health – Zero Tariffs to Fight Corona, diskuteres i EU, (handelsminister Anna Hallberg i brev til EU-kommisjonen ved Phil Hogan) og tas opp med G20-landene. Norge har fått initiativet til vurdering, og ser på dette nå.

Som dere vil være kjent med, opplevde Norge at flere EU-land etablerte nasjonale tiltak for å sikre egen tilgang av smittevernutstyr. Det var på et tidspunkt vanskelig å sikre nødvendig tilførsel til Norge. Etter mye arbeid, fikk Norge i likhet med de øvrige EØS/Efta-landene, tilgang på utstyr fra EU, under forutsetning av at utstyret ikke kunne re-eksporteres fra Norge.

EØS-avtalen har vært helt avgjørende i denne krisen, og har om mulig blitt enda viktigere. Vi fortsetter arbeidet med å holde EØS-avtalen oppdatert. Slik sikrer vi integriteten til det indre marked, både under den umiddelbare krisen og for arbeidet som kommer etterpå.

Det er greit å minne om at det internasjonale regelverk, i WTO eller for eksempel i EØS, ikke er til hinder for å innføre nødvendige tiltak i en krisesituasjon som denne. Rundt 80 WTO- medlemmer har benyttet denne muligheten i forbindelse med pandemien.

Det som er viktig er at tiltakene blir gjort i full åpenhet. Derfor er alle forpliktet til å gjøre de ulike unntakene som er begrunnet i pandemien kjent gjennom WTO. WTO-sekretariatet publiserer løpende en oversikt over de restriksjoner som blir innført, som er lett tilgjengelig på WTOs hjemmeside.

Det var manglende notifisering særlig i de første ukene av pandemien, men informasjonen er nå i ferd med å komme på plass. Vi har oversendt oppdatert informasjon til WTO om våre tiltak som er innført – både eksportbegrensningen av smittevernsutstyr, innreiserestriksjonene og de ulike støttepakkene til ulike næringer i Norge. 

Norsk politikk og oppfølging videre

Norge arbeider aktivt for et åpent, regelbasert handelssystem. I WTO har Norge et nært samarbeid med andre medlemmer, også under denne krisen. Utenriksministeren var i april med på en felles uttalelse om behovet for samarbeid og solidaritet i kampen mot covid-19 i regi av Alliansen for multilateralisme.

Sammen med 41 andre ministere som er ansvarlig for WTO, la utenriksministeren 5. mai fram en ministererklæring om covid-19 og det multilaterale handelssystemet. Støtten til erklæringen fra en variert gruppe i- og u-land viser fellesskap på tvers av land. Ett viktig budskap er at internasjonal handel er helt nødvendig for å ha tilgang til livsviktige varer under koronapandemien og for den økonomiske gjenoppbygningen som kommer etter krisen.

Et annet budskap gjelder handelsrestriktive krisetiltak som av helsemessige grunner kan være nødvendig for enkelte varer på kort sikt.

Erklæringen understreker de samme prinsippene som tidligere er fremlagt fra G20s handelsministre: nødvendige krisetiltak som innføres for å håndtere covid-19, må være målrettet, proporsjonale, transparente og midlertidige. Erklæringen er publisert på regjeringen.no og WTOs hjemmeside.

De minst utviklede landene offentliggjorde 4. mai en felles erklæring om tilgang til essensielle medisinske produkter og mat for å kunne bekjempe covid-19-pandemien. Det oppfordres spesielt til å unngå eksportrestriksjoner på enkelte, spesifiserte varer. Norge ser hvilke behov fattige og sårbare land har i krisen, og støtter budskapet i erklæringen om å beholde grensene mest mulig åpne.

Å bevare og reformere WTO er ikke blitt mindre viktig som følge av pandemien. Arbeidet i Ottawa-gruppen der Norge og tolv andre WTO-medlemmer deltar videreføres.

Ottawa-gruppen har tidligere i år drøftet forberedelsene til WTOs 12. ministermøte, situasjonen i ankeorganet og forhandlingene om fiskerisubsidier. Onsdag denne uken vil jeg delta i en videokonferanse på viseminister-nivå i Ottawa-gruppen der vi skal drøfte handelspolitiske utfordringer og prioriteringer i lys av pandemien.  

Det er grunn til å gjenta at den gjensidige avhengigheten mellom land er tydeligere enn noen gang. Ikke minst under korona-pandemien ser vi viktigheten av at handelsveier holdes åpne.

Her er WTOs rolle helt avgjørende. Derfor er det så viktig at WTOs medlemmer - i likhet med Norge - slutter aktivt opp om WTO.

Jeg ser frem til diskusjon og videre samarbeid med utvalget i det viktige arbeidet fremover.

Takk for oppmerksomheten.