Norges innspill til EUs klima- og energirammeverk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Europaportalen
Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen
Nyhet | Dato: 08.01.2014
Norge støtter et klima- og energirammeverk mot 2030 basert på ett ambisiøst mål for reduksjon i CO2 utslipp, skriver Regjeringen i et brev til Europakommisjonen.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, olje- og energiminister Tord Lien og statsråd med ansvar for samordning av arbeidet med EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen skriver i et brev til Europakommisjonens klimakommissær Connie Hedegaard og energikommissær Günther Oettinger at Norge ønsker diskusjonen rundt et 2030-rammeverk for klima- og energipolitikk velkommen.
Vi trenger et sterkt og ambisiøst rammeverk i Europa som sikrer betydelig utslippsreduksjon på linje med togradersmålet, skriver statsrådene i Norges innspill til EUs 2030-rammeverk for klima og energi som ble sendt 19. desember.
Norge vil arbeide tett med EU
Europakommisjonen vil i slutten av januar i år legge fram en melding om et rammeverk, som skal sikre utslippsreduksjoner og legge premisser for energipolitikken fram mot 2030.
De tre statsrådene skriver i brevet at ettersom Norge er en stor energileverandør til EU og del av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen, vil Norge arbeide tett med EU om utviklingen av 2030-rammeverket. Norge vil for egen del styrke utviklingen av fornybar energi og forsterke norsk klimapolitikk.
Norge støtter ett enkelt ambisiøst mål for utslippsreduksjoner i 2030. Norge går ikke inn for at EU etter 2020 viderefører mål knyttet til fornybar energi og energieffektivisering.
Ett enkelt mål vil bidra til at det overordnede målet om å kombinere økonomisk vekst og utslippsreduksjon nås på en så kostnadseffektiv måte som mulig, skriver statsrådene Helgesen, Lien og Sundtoft.
Klimakvotesystemet fortsatt viktig
De legger vekt på styrking av EUs klimakvotesystem som også Norge er del av.
EUs system for handel med klimakvoter er – og bør fortsette å være – det viktigste klimapolitiske verktøyet i EU. Deltagelse i kvotesystemet vil fortsatt være en viktig del av norsk klimapolitikk, skriver statsrådene i brevet.
Statsrådene skriver videre at det er flere veier mot en lavutslippsøkonomi. Økt innsats innenfor fornybar energi og energieffektivisering vil bidra mot et mål for utslippsreduksjoner. Utbygging av infrastruktur blir viktig. Naturgass kan spille en viktig rolle både ved å erstatte kull og være en støtte for fornybar energi. Bred implementering av karbonfangst og -lagring blir avgjørende om togradersmålet skal nås.
Norge vil bidra til at minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for karbonfangst realiseres innen 2020. Norge anbefaler også at det pålegges karbonfangs og -lagring for nye kullkraftverk etter 2020.
Norge mener det er store fordeler med et tettere integrert energimarked i Europa, men det er også viktig at hvert enkelt land får velge sine egne verktøy innenfor det felles rammeverket for å nå utslippsmålene.
Mer informasjon:
Pressemelding om Norges innspill til EUs rammeverk for klima og energi
Les hele brevet med Norges innspill til EUs klima- og energirammeverk
EUs klima- og energipolitikk var tema for Nasjonalt europaforum i desember