Historisk arkiv

Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 19

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Den israelsk-palestinske konflikten (Øst-Jerusalem og Gaza), Irak (Unitad og Unami), Libanon, Colombia, Jemen, Sudan/Sør-Sudan (Unisfa) samt et uformelt møte om etterforskning av krigsforbrytelser.

«It is now vital that the Council speaks with one voice to address the situation. (…) Norway stands ready to work with all Council members to find suitable language for expressing our deep concern for the situation, calling for an immediate cessation of hostilities and a ceasefire, and re-confirming our support for the two-state solution».

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide
 i Sikkerhetsrådet den 16. mai

Mandag 10. mai avholdt Sikkerhetsrådet et hasteinnkalt, lukket møte om situasjonen i Øst-Jerusalem. Norge, Tunisia og Kina hadde tatt initiativ til møtet for å drøfte den stadig mer spente situasjonen i byen. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte om utviklingen. Et forsøk på å samle Sikkerhetsrådets medlemmer om en felles uttalelse fikk bred støtte fra rådsmedlemmene, men oppnådde likevel ikke nødvendig konsensus.

Senere samme dag mottok Sikkerhetsrådet en orientering fra Karim Khan, lederen for FNs bevisinnsamlingsmekanisme for forbrytelser begått av Isil (Unitad). Khan kunne vise til betydelig fremgang i teamets arbeid, særlig hva gjaldt to prioriterte etterforskninger: forbrytelser begått mot yezidier i Sinjar og angrepet på Tikrit flygerskole. Nobels fredsprisvinner Nadia Murad, som talte som sivilsamfunnsrepresentant på vegne av Isil-ofre, kom med en direkte oppfordring til det internasjonale samfunnet om å enten henvise Isil-forbrytelser til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) eller opprette et eget internasjonalt tribunal. Rettslig ansvarliggjøring var nødvendig for pårørendes rehabilitering og for å forhindre liknende grusomheter i fremtiden.

Samtlige rådsmedlemmer berømmet teamets fremgang i Sinjar- og Tikrit-etterforskningene, og uttrykte støtte til oppdragets mandat. Videre roste rådsmedlemmene det gode samarbeidet mellom teamet og irakiske myndigheter. Flere land, inkludert Norge, uttrykte særskilt støtte til teamets uttalte fokus på forbrytelser begått mot kvinner og barn og de psykososiale behovene til overlevende.

Tirsdag 11. mai avholdt Sikkerhetsrådet et møte om FNs politiske oppdrag i Irak (Unami). FNs spesialrepresentant Jeanine Hennis-Plasschaert minnet om at det nå kun gjensto fem måneder til de nasjonale valgene. Hun oppfordret irakiske aktører til å ivareta valgprosessens integritet ved å skjerme den fra politisk press og innblanding. Iraks FN-ambassadør minnet om den irakiske anmodningen til FN om valgobservasjonsstøtte. En slik operasjon ville være tillitsvekkende og forhindre uregelmessigheter på valgdagen.

Norge understrekte behovet for internasjonalt og regionalt samarbeid for å håndtere klimaendringer og vannmangel i Irak. Her fra våtmarkene al-Ahwar i Sør-Irak. Foto: UNDP
Norge understrekte behovet for internasjonalt og regionalt samarbeid for å håndtere klimaendringer og vannmangel i Irak. Her fra våtmarkene al-Ahwar i Sør-Irak. Foto: UNDP

I den videre diskusjonen berømmet Norge og andre rådsmedlemmer fremskrittene på budsjett- og justisfeltet, i tillegg til etableringen av en høykomite for å fremme kvinners deltakelse i valgene og forhindre vold mot kvinnelige kandidater. Flere stilte seg positivt til Iraks anmodning om FN-valgobservasjon. Fra norsk side ble behovet for å bruke internasjonalt samarbeid for å håndtere klimaendringer og vannmangel i Irak særlig trukket frem.

Senere samme dag gjennomførte Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om Libanon og resolusjon 1559 (2004). Resolusjonen understreker viktigheten av at libanesisk territorium, suverenitet og grenser respekteres, og ber videre fremmede styrker om å trekke seg ut og militsgrupper om å gi avkall på sine våpen. FNs undergeneralsekretær Rosemary Dicarlo gjorde opp status for resolusjonsgjennomføringen.

Til slutt denne dagen vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til FNs verifikasjonsoppdrag i Colombia (UNVMC), med noen justeringer. Oppdraget skal nå også overvåke gjennomføringen av straffer idømt av spesialdomstolen for fred. Fra norsk side var det viktig å forsikre seg om at begge parter bifalt en slik utvidelse, og å tydeliggjøre forventningene til de ulike aktørene. Resolusjonen om å utvide og forlenge oppdraget (FNSR 2574) ble vedtatt enstemmig.

Konflikten i og rundt Gaza preget Sikkerhetsrådets arbeid forrige uke. Foto: Ocha
Konflikten i og rundt Gaza preget Sikkerhetsrådets arbeid forrige uke. Lokal infrastruktur er påført store skader, og FNs spesialkoordinator Tor Wennesland har advart om at en humanitær nødsituasjon er i emning. Foto: Ocha

Onsdag 12. mai tok Norge, Tunisia og Kina initiativ til et nytt lukket møte om den israelsk-palestinske konflikten, denne gangen med fokus på Gaza. Spesialkoordinator Wennesland ga en beskrivelse av det stadig mer omfattende konfliktbildet, inkludert rakettangrep fra Gaza mot Israel og israelske luftangrep i Gaza. Norge foreslo sammen med Kina og Tunisia et sett med felles pressepunkter fra Sikkerhetsrådet som oppsummerte diskusjonen. Punktene fikk støtte fra et flertall av rådsmedlemmene, men oppnådde likevel ikke konsensus.

Samme dag hadde Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om situasjonen i Jemen. FNs spesialutsending Martin Griffiths oppdaterte rådsmedlemmene om houthienes militære offensiv i Marib-provinsen samt restriksjoner på bruk av Hodeidah havn og Sanaa flyplass. Griffiths beklaget den manglende politiske viljen til å engasjere seg i samtaler, men uttrykte optimisme med tanke på den internasjonale støtten og det regionale drivet for en løsning, hvor særlig USA, Saudi-Arabia og Oman spilte nøkkelroller. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock orienterte om den humanitære situasjonen, hvor antallet fordrevne fra Marib økte i takt med den militære eskaleringen.

I den påfølgende debatten fordømte flere sikkerhetsrådsmedlemmer den pågående offensiven i Marib. Voldshandlingene måtte ta slutt, og houthiene ble bedt om å gå i dialog med FN-utsendingen så snart som mulig. Norge understrekte særlig journalisters viktige arbeid for å bidra med pressedekning av krigen. Samtidig opplevde journalister vanskelige arbeidsvilkår, og Norge trakk frem en dødsdom mot fire journalister fra april i fjor som særlig urovekkende.

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge FNs fredsbevarende operasjon i Abiey (Unisfa) til 15. november 2021. Resolusjonen (FNSR 2575) ble vedtatt enstemmig, uten endringer i mandatet til oppdraget.

Til slutt denne dagen ble det gjennomført et uformelt møte (Arria) om bruk av ny teknologi for å styrke bevisinnhenting og analyse i etterforskning av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Storbritannia hadde tatt initiativ til møtet, blant annet for å belyse hvordan teknologi hadde gjort Unitad i stand til å analysere og identifisere i de enorme mengdene digitalt bevisbeslag som hadde blitt gjort. Unitad-sjef Karim Khan, Nadia Murad, bistandsadvokat for Isil-ofre Amal Clooney med flere delte sine erfaringer med slike innovative løsninger.

Søndag 16. mai holdt Sikkerhetsrådet et tredje møte om den israelsk-palestinske konflikten, denne gangen i åpent format. Også dette møtet kom på initiativ fra Norge, Tunisia og Kina. Israel, Palestina og berørte land fra regionen deltok. FNs generalsekretær António Guterres holdt et kort åpningsinnlegg, hvor han oppfordret til umiddelbar stans i voldsbruken og forsikret om at FN sto klar til å bistå. Spesialkoordinator Wennesland orienterte om utviklingen på bakken og viste til det det høye antallet sivile dødsfall. Infrastrukturen i Gaza var påført store skader, og innbyggerne sto snart overfor en humanitær krise, advarte Wennesland.

Sikkerhetsrådets medlemmer var nokså samstemte i sine budskap. Mange trakk frem behovet for å trappe ned konfliktnivået og stanse voldshandlingene. Internasjonal humanitær rett måtte respekteres, og grensen til Gaza måtte holdes åpen slik at humanitær bistand kunne nå frem. Norge med flere anerkjente Israels rett til selvforsvar, men understrekte samtidig behovet for tilbakeholdenhet og forholdsmessighet. Hamas’ raketter mot Israel ble også fordømt av flere.

USA understrekte at de arbeidet aktivt for å roe ned situasjonen, inkludert gjennom å bistå partene i å oppnå en våpenhvile. Flere land fremhevet innsatsen til Midtøsten-kvartetten, og Russland tok til orde for et møte på ministernivå. Kina på sin side uttrykte skuffelse over at USA hadde satt seg imot en felles uttalelse fra Sikkerhetsrådet om situasjonen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som holdt det norske innlegget, tok til orde for de-eskalering og en umiddelbar våpenhvile. Det var av avgjørende betydning at et samlet sikkerhetsråd sendte et tydelig signal om at volden måtte ta slutt. Videre fordømte Norge alle angrep mot sivile, inkludert barn. Alle parter hadde et ansvar for å beskytte barn, understrekte Eriksen Søreide, som viste til at angrepene hadde drevet familier på flukt fra sine hjem, ødelagt skolebygg og forårsaket betydelig psykososialt stress.

I etterkant av møtet deltok ambassadør Mona Juul på et pressemøte, hvor hun leste opp en uttalelse på vegne av Norge, Tunisia og Kina.

Norge, Tunisia og Kina tok sammen initiativ til tre rådsmøter om situasjonen i Midtøsten forrige uke. De samme landene arrangerte et fellesmøte med pressen på søndag. Foto: UD
Norge, Tunisia og Kina tok sammen initiativ til tre rådsmøter om situasjonen i Midtøsten forrige uke. De samme landene arrangerte et fellesmøte med pressen på søndag. Foto: UD

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: