Historisk arkiv

Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 22

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Libya, Sudan, Syria og Jemen, samt uformelle møter om Ukraina og Sahel.

« (…) without the full involvement of women, there will be no sustainable peace. Women have a right to participate in decisions about their lives and future. We, the UN member states, have an obligation to ensure that they can do so safely».

Stedfortredende ambassadør Odd-Inge Kvalheim
 i et Arria-møte om kvinner i Sahel den 2. juni

Tirsdag 1. juni vedtok Sikkerhetsrådets medlemmer programmet for inneværende måned. Estland har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i juni.

Onsdag 2. juni organiserte Russland et uformelt møte (Arria) om Ukraina. Fra russisk side ble møtet presentert som en anledning til å diskutere omstendighetene rundt Maidan-protestene i 2013. Med bakgrunn i den svært forvrengte fremstillingen av hendelsene i det russiske konseptnotatet, samt at én av paneldeltakerne var underlagt EU-sanksjoner, avsto Norge og en gruppe nærstående land fra å delta på møtet. Norge har høy terskel for ikke å delta på slike møter. Norge sluttet seg til en EU-uttalelse i etterkant av møtet.

Senere samme dag ble det gjennomført nok et Arria-møte, denne gangen for å diskutere fredsbygging i Sahel ved hjelp av kjønnssensitive tilnærminger. Møtet var organisert av Niger, med blant annet Norge som medarrangør. I tilknytning til møtet lanserte Niger en ny FN-vennegruppe for kvinner i Sahel.

Torsdag 3. juni vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge deler av det libyske sanksjonsregimet, herunder å autorisere FNs medlemsland til å inspisere skip i farvannet utenfor den libyske kysten. Hensikten med tiltaket er å styrke etterlevelsen av den libyske våpenembargoen. Autorisasjonen utgjør grunnlaget for EUs operasjon Irini. Resolusjonen (FNSR 2578) ble vedtatt enstemmig.

Et enstemmig sikkerhetsråd vedtok torsdag 3. juni å forlenge FNs politiske oppdrag i Sudan (Unitams). Norges Trine Heimerback avgir stemme lengst til venstre. Foto: FN
Et enstemmig sikkerhetsråd vedtok torsdag 3. juni å forlenge FNs politiske oppdrag i Sudan (Unitams). Oppdraget ble opprettet i 2020 for å støtte den demokratiske overgangsprosessen i landet. Foto: FN

Like etterpå stemte rådsmedlemmene over mandatet til FNs politiske oppdrag i Sudan (Unitams). I mandatet fastsetter Sikkerhetsrådet fire strategiske målsettinger og et utvalg prioriterte støttefunksjoner for oppdraget, inkludert våpenhvileovervåking og gjennomføring av den nasjonale handlingsplanen for beskyttelse av sivile. Norge deltok aktivt i mandatsforhandlingene, og fikk gjennomslag for å styrke fokuset på barn og væpnet konflikt. Etter norske forslag understreker dessuten mandatet betydningen av å konsultere sivilt samfunn når det skal utarbeides terskelverdier for måloppnåelse, og at Unitams nå også skal bistå Sudan i å overholde tidslinjen for overgangen fra militært til sivilt styre. Resolusjonen om å forlenge oppdraget (FNSR 2579) ble vedtatt enstemmig.

Deretter hadde Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om elimineringen av det syriske kjemivåpenprogrammet. FNs høyrepresentant Izumi Nakamitsu ga som vanlig en statusoppdatering. Fernando Arias, som leder organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), holdt også innlegg. Den påfølgende debatten fulgte kjente linjer. Russland stilte spørsmål ved OPCWs nøytralitet og uavhengighet, mens flertallet av medlemslandene, inkludert Norge, ga uttrykk for full tillit til organisasjonens arbeid.

Til slutt denne dagen ble det avholdt et lukket møte om den havarerte oljetankeren FSO Safer, som siden 2015 har ligget uten vedlikehold og tilsyn utenfor kysten av Jemen, i et område kontrollert av houthi-bevegelsen. Formålet med møtet var å drøfte den manglende fremgangen i prosessen med å få på plass en inspeksjon av skipet. I et felles pressebudskap uttrykker rådsmedlemmene dyp bekymring over den tiltakende faren for at tankeren kan eksplodere eller gå lekk. Rådsmedlemmene påpeker videre at hvis dette skulle skje, vil det innebære en humanitær og miljømessig katastrofe i Jemen og i regionen.