Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 41
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 20.10.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Vest-Sahara, identitet og statsbygging, Sør-Sudan, Haiti, Jemen, Colombia, Kosovo.
«An important lesson is the importance of talking to all relevant actors to resolve conflict. We have experienced that engagement with non-state armed actors can be necessary to resolve conflicts. Engagement builds trust and promotes a better understanding of underlying interests. We have seen this methodology bear fruit through our engagement with the PLO in the Middle East; the Farc and ELN in Colombia; and the Maoists in Nepal.»
Norges FN-ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet 12. oktober i møte om identitet og statsbygging
Mandag 11. oktober ble det avholdt et lukket møte med troppe- og politibidragsytende land om FNs operasjon i Vest-Sahara, Minurso. Generalsekretærens nylig utnevnte spesialrepresentant, Alexander Ivanko, oppdaterte for første gang om situasjonen i Vest-Sahara. Møtet ga en mulighet for troppebidragsytende land til Minurso til å ha en direkte dialog med Sikkerhetsrådets medlemmer i lukket format.
Tirsdag 12. oktober ble det arrangert åpen debatt om temaet identitet, inkludering og statsbygging. Dette var Kenyas første signaturarrangement under sin presidentperiode i oktober og møtet ble ledet av president Uhuru Kenyatta. FNs generalsekretær Antonio Guterres, Rwandas president Paul Kagame, tidligere president for Sør-Afrika Thabo Mbeki, samt den første kvinnelige visepresidenten i det afghanske parlamentet, Fawzia Koofi, orienterte rådet. Hovedformålet med møtet var å styrke sikkerhetsrådets arbeid rundt forebyggende diplomati og fredsbygging, med fokus på interne sosiale og kulturelle spenninger som årsak til konflikt.
Generalsekretæren fokuserte i sitt innlegg på at inkludering av alle samfunnsgrupper i fredsprosesser er en forutsetning for bærekraftig fred. President Kagame trakk frem egne erfaringer fra Rwanda, og påpekte at inkludering har vært en nøkkelfaktor til at landet ikke har falt tilbake til konfliktbildet man så på 1990-tallet. Mbeki fokuserte på forebyggende handlinger og at kun en håndtering av underliggende årsaker kan gi bærekraftig fred, mens Koofi vektla kvinners rolle og usikre framtid i Afghanistan og behovet for å styrke deres stilling og deltakelse i samfunnet.
Norges ambassadør Mona Juul trakk frem norske erfaringer fra fred- og forsoningsarbeid, og understreket at kun inkluderende politiske prosesser kan gi varige løsninger, nødvendigheten av å snakke med alle parter i en konflikt, og at det internasjonale engasjementet ikke kan avsluttes når en fredsavtale underskrives.
Onsdag 13. oktober avholdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om FNs operasjon i Vest-Sahara, Minurso. Generalsekretærens nylig utnevnte spesialrepresentant, Alexander Ivanko, og assisterende generalsekretær, Martha Ama Akyaa Pobee, orienterte rådet. Rådsmedlemmene benyttet muligheten til å ønske velkommen også generalsekretærens nylig utnevnte personlige utsending til Vest-Sahara, Staffan de Mistura.
Sikkerhetsrådets medlemmer uttrykte et unisont ønske om gjenopptakelse av den politiske prosessen, men med noe ulike forventninger til prosessen og fremgangsmåten. Norge trakk særlig frem menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara og behovet for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Møtet fant sted to dager etter møtet med troppebidragsytende land til Minurso (jf. ovenfor) og to uker før planlagt fornyelse av mandatet til Minurso (27. oktober).
På initiativ fra Norge, USA og Storbritannia holdt Sikkerhetsrådet samme dag også lukkede konsultasjoner om situasjonen for FNs fredsbevarende operasjon i Abyei, Unisfa.
Torsdag 14. oktober ble det avholdt åpen orientering om situasjonen i Jemen. FNs spesialutsending, Hans Grundberg, og FNs assisterende nødhjelpskoordinator, Ramesh Rajasingham, orienterte rådet. Grundberg viste til sine nylige konsultasjoner og oppfordret partene om å ta steg mot en inkluderende politisk løsning, og advarte mot å bruke humanitære tiltak for politisk gevinst. Rajasingham understreket behovet for ytterligere humanitær nødhjelp og fortalte om en intensivering av konflikten og enorme lidelser for sivilbefolkningen: I september døde åtte mennesker daglig, det nest-høyeste antall på to år. Også forsker Maysaa Shuja Al-Deen fra Sana’a Center for Strategic Studies holdt innlegg.
Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback ga i Norges innlegg støtte til Grundbergs arbeid, og uttrykte bekymring for den stadig forverrede situasjonen for Jemens befolkning. Hun viste til Unicefs rapport om en økning av antall skadde og drepte barn i Marib-området de siste månedene. Det er essensielt at alle jemenittiske barn får beskyttelse og tilgang til humanitær nødhjelp.
Torsdag ble det også avholdt åpen orientering om situasjonen i Colombia. Leder for FNs verifikasjonsoppdrag i Colombia (UNVMC), Carlos Ruiz Massieu, orienterte. Det samme gjorde Bibiana Hails og Daniela Soto Pito, to unge, kvinnelige sivilsamfunnsrepresentanter fra Colombia. I sine innlegg ba de om at myndighetene sikret bedre beskyttelse for sivilsamfunnsledere og menneskerettighetsforsvarere. Flere av rådets medlemmer uttrykte også bekymring for sikkerhetssituasjonen for sivilt samfunn, og flere var også bekymret for drap og vold mot tidligere Farc-soldater.
Møtet ble ellers preget av at det snart er fem år siden fredsavtalen ble signert, og fungerte derfor som en anledning til å anerkjenne alt som er oppnådd så langt, samtidig som Sikkerhetsrådets medlemmer også var enige i at mye ennå gjenstår.
Norges FN-ambassadør, Mona Juul, understreket i sitt innlegg behovet for rask og helhetlig gjennomføring av fredsavtalen, og betydningen av den internasjonale støtten til dette. Norge tok også til orde for at vold må erstattes av politisk deltakelse, noe som krever en inkluderende nasjonal politisk dialog. Colombias visepresident og utenriksminister, Marta Lucía Ramírezga, deltok også i møtet.
Fredag den 15. oktober ble det avholdt en åpen orientering om FNs fredsbevarende operasjon i Kosovo, Unmik. Operasjonen har mandat i resolusjon 1244 fra 1999. Orienteringen, som er den andre av to årlige orienteringer, ble gitt av generalsekretærens spesialrepresentant, Zahir Tanin. Kosovos president og Serbias utenriksminister holdt også innlegg. Alle rådets medlemmer holdt nasjonale innlegg, herunder også Norge.
Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig å forlenge mandatet til FNs politiske oppdrag i Haiti, Binuh, etter lange og krevende forhandlinger. Mandatet forlenges i ni måneder, til 15. juli 2022, og det skal gjennomføres en gjennomgang av hele mandatet innen seks måneder.
Samme dag ble det også arrangert et uformelt Arria-møte om situasjonen på Haiti. Møtet ble organisert av Sikkerhetsrådets afrikanske medlemmer Kenya, Niger og Tunisia, samt Saint Vincent og Grenadinene, og fokuserte på betydningen av en nasjonal dialog og hva man kan lære av afrikanske erfaringer i denne sammenheng.
Skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken:
- Presseuttalelse: Terrorangrepet i Kandahar, Afghanistan, 15. oktober
- Resolusjon: Forlengelse av mandatet for Binuh (Haiti), 15. oktober
- Presseuttalelse: Tilstedeværelsen av Unisfa i Sør-Sudan, 15. oktober