Historisk arkiv

Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 35

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Syria, Afghanistan, Mali, Libya og Libanon.

«Since the Taliban took power by force in Afghanistan, Norway’s message has been clear: ‘The Taliban will be judged not by their words, but by their actions’. So far, we have been deeply disappointed.»

Stedfortredende FN-ambassadør Trine Heimerback i 
Sikkerhetsrådets møte om Afghanistan, 29. august

Mandag 29. august avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen uttrykte bekymring for det økte voldsnivået i august og advarte mot at situasjonen kunne eskalere ytterligere. Han  håpet at diplomatisk innsats kunne bidra til å stabilisere situasjonen, og understreket betydningen av å få på plass en landsdekkende våpenhvile. Pedersen informerte om status for arbeidet med å få til et nytt møte i grunnslovskomiteen.

FNs assisterende nødhjelpskoordinator Joyce Msuya var bekymret for manglende finansiering av FNs humanitære responsplan (kun 24 prosent finansiert) og etterspurte støtte til bl.a. humanitær rehabilitering og minerydding. Kamphandlinger og økt voldsnivå de siste månedene har ført til flere drepte sivile, og flukt og fordrivelse skjer allerede i påvente av ytterligere voldshandlinger. FN og partnere mangler tilgang for å kunne yte bistand til enkelte områder av Syria, og Msuya minnet om at alle parter er forpliktet til å legge til rette for uhindret humanitær tilgang til nødlidende.

Rådsmedlemmene uttrykte bekymring for økte voldshandlinger, fravær av politisk dialog, og den prekære humanitære situasjonen. Flere rådsmedlemmer, inkludert Norge, uttrykte skuffelse over at niende forhandlingsrunde i grunnlovskomiteen ble avlyst. I det norsk-irske fellesinnlegget ble det lagt vekt på at alle modaliteter må tas i bruk for å sikre humanitær assistanse til sivilbefolkningen i Syria, også grensekryssende humanitær bistand fra Tyrkia til Nordvest-Syria.

Zahra Ershadi (i midten), fra Irans FN-delegasjon . Foto: FN
Zahra Ershadi (i midten), fra Irans FN-delegasjon, holder innlegg under Sikkerhetsrådets møte om situasjonen i Afghanistan. Foto: FN

Samme dag ble det på russisk initiativ avholdt et hasteinnkalt møte om Afghanistan. Russland ønsket å diskutere det de påstår som: «den forferdelige humanitære og økonomiske situasjonen og andre konsekvenser av USA og Natos militære intervensjon i landet, gitt at det nå er gått ett år siden deres tilbaketrekking». FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, og assisterende spesialrepresentant for FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama), Markus Potzel orienterte. I tillegg orienterte Lucy Morgan Edwards, en forfatter og frilans-akademiker kjent for å være svært kritisk til Vestens rolle i Afghanistan.

Både Griffiths og Potzel var opptatt av den prekære humanitære situasjonen i Afghanistan. Det hastet å få økt finansieringen for å dekke akutte behov i den humanitære responsplanen, og det hastet å få i gang enkelte former for bistand, ettersom humanitær nødhjelp ikke kan være en langsiktig løsning i Afghanistan. Norge brukte sitt innlegg til å stille klare krav til Taliban hva gjelder jenter og kvinners rettigheter, menneskerettigheter generelt, sikkerhet for menneskerettighetsforsvarere og journalister og viste til at det internasjonale samfunn må fortsette å stille krav til Taliban – noe som også medfører et behov for en viss dialog med dem.

Tirsdag 30. august vedtok rådet enstemmig en forlengelse av sanksjonsregimet og ekspertpanelet for Mali (resolusjon 2649). Rådet forlenget dermed reiseforbudet og frysingen av midler tilhørende de som anses å hindre gjennomføringen av fredsavtalen fra 2015. 

Rådet avholdt også sitt månedlige møte om Libya og FNs politiske oppdrag (Unsmil) samme dag. Møtet ble avholdt som en åpen orientering. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte, mens Indias nye FN-ambassadør Ruchira Kamboj, som leder av sanksjonskomiteen for Libya, orienterte om arbeidet i komiteen. DiCarlo og rådsmedlemmene, inkludert Norge, uttrykte bekymring over den siste utvikling i Libya og oppfordret partene til å vise tilbakeholdenhet og bidra til å roe ned spenningene. Flere viste til rivaliseringen mellom de to regjeringene og væpnede gruppers dominans.

FNs visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterer Sikkerhetsrådet. Foto: FN
Rosemary DiCarlo, FNs visegeneralsekretær, orienterer Sikkerhetsrådet om situasjonen i Libya. Foto: FN

Libyas FN-ambassadør ga Sikkerhetsrådet og det internasjonale samfunnet en stor del av skylden for voldshendelsene, den generelle negative utvikling og manglende avholdelse av valg i Libya, noe som fikk flere rådsmedlemmer til å respondere direkte på anklagene. Norge tok til orde for at libyske ledere måtte legge til rette for å få på plass et konstitusjonelt rammeverk for avholdelse av valg, og understreket behovet for å få utpekt ny spesialrepresentant (SRSG) for Unsmil. Etter møtet, den 2. september, kunngjorde generalsekretæren utnevnelsen av senegalesiske Abdoulaye Bathily som ny SRSG for Unsmil. Stillingen som leder av Unsmil med mandat fra Sikkerhetsrådet har vært ubesatt siden Ján Kubiš’ fratredelse i desember i fjor.  

Samme dag var det også lukkede konsultasjoner om elimineringen av programmet for kjemiske våpen i Syria. FNs assisterende høyrepresentant for nedrustning, Thomas Markram, orienterte. Møtet er basert på den månedlige rapporten fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) med referanse til Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 (2013). Rapporten inneholdt få nye oppdateringer og Markram fokuserte på syriske myndigheters manglende oppfølging av utestående spørsmål.

Sikkerhetsrådet avholdt også lukket møte om gjennomgangen av 90-dagersrapporten fra sanksjonskomiteen for Nord-Korea (1718) denne dagen. Norge orienterte om den seneste tids aktivitet i sanksjonskomiteen i kraft av sin rolle som leder av komiteen. Norge holdet også et innlegg i nasjonal kapasitet. 

Sikkerhetsrådet forlenger Unifil-styrkenes mandat i Libanon. Foto: FN
Sikkerhetsrådet godkjenner resolusjon 2650 (2022) om å forlenge mandatet til Unifil-styrkene i Libanon. Mandatet går nå fram til 31. august 2023. Foto: FN

Onsdag 31. august vedtok rådet enstemmig å forlenge mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Libanon (Unifil) (resolusjon 2650) med ett år. Norge støtter Unifils mandatutøvelse og ønsker et robust og effektivt Unifil som gjør styrken i stand til effektivt å ivareta sine oppgaver og bidra til nasjonal og regional stabilitet. 

Torsdag 1. september overtok Frankrike presidentskapet i FNs sikkerhetsråd og rådets arbeidsprogram for september ble vedtatt etter uformelle konsultasjoner.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken:

Uttalelse fra Norge, som leder av Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe om barn og væpnet konflikt, etter vedtak av konklusjoner på basis av Generalsekretærens rapport om barn og væpnet konflikt i Irak.