Svar på spørsmål om EØS

Skriftlig spørsmål nr. 1629 (2021-2022)
Datert 21.03.2222

Fra representanten Guri Melby (V) til utenriksministeren:
Vil regjeringens utredning av alternativer til EØS fremdeles omfatte erfaringer fra Sveits sin nåværende tilknytning til EU, sett i lys av at det sveitsiske parlamentet nå har bedt regjeringen utrede sveitsisk EØS-medlemskap?

Begrunnelse: Sveits sitt forhold til EU reguleres gjennom en frihandelsavtale fra 1974 og mer enn 120 bilaterale avtaler på ulike områder. Forholdet mellom Sveits og EU har vært anspent over flere år, og forsøk på å komme fram til en ny institusjonell avtale med EU har havarert. I 2021 ga den sveitsiske regjeringen sitt endelige nei til en ny framforhandlet avtale med EU. Siden den gang har det dannet seg flertall for et forslag i det sveitsiske parlamentet, der regjeringen bes utrede sveitsisk deltakelse i EØS. Begrunnelsen for forslaget er at frihandelsavtalen ikke er dynamisk nok, og at lappeteppet av avtaler som regulerer forholdet mellom Sveits og EU ikke tjener sveitsiske interesser.

Utenriksministerens svar:
I Hurdal-plattformen gjentas det til sammen fire ganger at regjeringen legger EØS-avtalen til grunn for Norges forhold til Europa. Spørsmålets premiss om «utredning av alternativer til EØS» stemmer ikke. Regjeringen har varslet «en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti år».

Mye har skjedd siden forrige EØS-utredning i 2012. EU og EØS har utviklet seg. Det har også Norge. Og de siste ukene har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk. Det får også betydning for det europeiske samarbeidet vi er en del av.

EØS-utredningen skal se på konsekvenser av EØS for norske borgere, økonomi, herunder betydning for den norske arbeidslivsmodellen og et anstendig arbeidsliv. Den skal også se på hvordan mulighetene i samarbeidet utnyttes og hvordan avtalens forpliktelser gjennomføres nasjonalt. Vårt samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen har også en utenriks- og sikkerhetspolitisk dimensjon som bør drøftes, særlig i lys av Russlands krig mot Ukraina.

I tillegg ønsker vi et komparativt element i utredningen ved å se på hvilke erfaringer andre nærstående land utenfor EU har fra sin tilknytning til det europeiske samarbeidet. De erfaringene Sveits har med sine avtaler med EU vil kunne inngå i slik sammenlikning. Det er imidlertid altså ikke snakk om å utrede alternativer til EØS-avtalen. Regjeringen legger EØS-avtalen til grunn for sin europapolitikk.

La meg for øvrig bemerke at sveitsisk EØS-medlemskap er noe som tas opp av politikere i det sveitsiske parlamentet ved jevne mellomrom, uten at det foreløpig har ført til noen endring i den sveitsiske linjen. Den sveitsiske debatten om forholdet til EU vil imidlertid være ett av flere interessante tema for utvalget som skal foreta EØS-utredningen.