Historisk arkiv

Styrker arbeidsmarkedstiltak for å møte økt ledighet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å øke tiltaksnivået med 1 000 plasser på årsbasis. I alt bringer dette tiltaksnivået opp på om lag 75 000 plasser i gjennomsnitt i 2009.

Økningen av tiltaksnivået fører til en betydelig opptrapping av nivået gjennom året. Ut fra et anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser ved utgangen av året.

Samtidig med økningen i tiltaksnivået økes også personellressursene til Arbeids- og velferdsetaten (NAV), slik at etaten kan håndtere tiltaksopptrappingen. Økningen i arbeidsmarkedstiltak vil benyttes til opplæringstiltak, arbeidspraksis, lønnstilskudd, oppfølgings- og avklaringstiltak. Bakgrunnen er at nye prognoser tilsier en høyere arbeidsledighet i 2009.

Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd – som et alternativ til uførepensjon – foreslås utvidet med inntil 500 tiltaksplasser i gjennomsnitt på årsbasis i 2009 innenfor bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

– Det er viktig at NAV har tilstrekkelig med ressurser til rådighet i en situasjon hvor ledigheten stiger markant. Da kan NAV være med på å sikre rask omstilling for personer som rammes av ledighet, slik at arbeidskraftsressursene kanaliseres dit hvor det er behov for arbeidskraft og vi unngår lange ledighetsperioder, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Videre peker statsråden på at økningen i tiltaksplasser gjør det mulig å følge opp de som har behov for kompetanse, omskolering og annen hjelp, på en god måte.

Arbeidsmarkedspolitikken bidrar til mulighet for ny kompetanse hos de som blir arbeidsledige. Dagens regelverk for arbeidsrettede tiltak gir NAV gode muligheter til å iverksette opplæring som kan bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber. Opplæring kan gis som AMO-kurs. Deltakelse på AMO-kurs kan kombineres med dagpenger. Varigheten skal tilpasses den enkelte, men kan vare inntil ti måneder. Hovedvekten av de som er langtidsledige mangler utdanning på videregående skole nivå.  Det legges derfor vekt på korte, yrkesrettede kurs på videregående opplæringsnivå for de som rammes av konjunkturledighet.

Det er imidlertid anledning til å utvide varigheten av arbeidsmarkedsopplæringen med inntil et halvt år for bl.a. å legge til rette for en mer praksisrettet opplæring. Det innebærer at hele eller deler av opplæringen kan foregå ute på arbeidsplassen. Tilbudet retter seg mot arbeidssøkere som ikke har fullført videregående opplæring.

For å stimulere personer med nedsatt arbeidsevne til å ta ordinær utdanning, foreslår regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å heve satsene knyttet til utdanning til inntil 55 000 krone per skoleår, en økning fra dagens 50 000.

For personer med nedsatt arbeidsevne er opplæringstiltak i form av kortere AMO-kurs og ordinær utdanning det mest brukte virkemidlet for å få flere ut i jobb.

AMO-regelverket er også innrettet mot å opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter med omstillingsproblemer for å hindre utstøting av arbeidslivet. Overfor denne målgruppen skjer det en økende bruk av arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring.

 

Revidert nasjonalbudsjett for Arbeids- og inkluderingsdepartementet