Innlegg på oppsummeringskonferanse om Program for samisk forskning - 23. og 24. februar 2006 i Tromsø

Kjære forsamling!

Jeg er glad for å representere regjeringen på denne konferansen som setter fokus på Forskningsrådets samiske program – hva som er oppnådd hittil og hva som forventes videre. Jeg takker arrangøren for invitasjonen.

Forskning er av stor betydning for all samfunnsutvikling. Forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Dette gjelder også samisk samfunnsutvikling og behovet for forskningsbasert kunnskap. Regjeringens målsetting for samisk forskning er at den skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk språk og kultur i vid forstand, dvs. ulike kulturytringer, næringer, levesett, samfunnsliv. Det samiske folket har som andre folk, en rett til å dokumentere sin historie, nåtid og fremtid og legge premisser for egen samfunnsutvikling. Myndighetenes rolle er å legge til rette for at dette er mulig.

Jeg er her som politiker, og vil ikke gå inn i konkrete vurderinger av faglig karakter. Jeg vil heller fremheve noen av regjeringens målsettinger og føringer for samisk forskning, og de ønsker vi har for utviklingen på feltet.

Forskningsrådet utøver forskningspolitikk og –forvaltning på vegne av statens myndigheter. Dette gjelder også for samisk forskning. Viktige rammebetingelser er gitt i Grunnlovens §110a, ILO-konvensjon nr. 169, særlig artiklene 6 og 7, og avtalen om konsultasjoner med Sametinget.

I følge ILO-konvensjonens artikkel 6 nr.1 (a) skal regjeringen rådføre seg med urfolk, og spesielt gjennom deres representative institusjoner. I Norge innebærer dette at konsultasjonsplikten særlig gjelder overfor Sametinget, som samenes folkevalgte organ. Konsultasjonsplikt innebærer at staten skal legge forholdene til rette for en effektiv og aktiv medvirkning fra Sametinget. Målsettingen med konsultasjonene er å oppnå enighet om eller tilslutning til foreslåtte tiltak, men det betyr ikke nødvendigvis at enighet eller samtykke rent faktisk må oppnås. Det hører med at eventuell faktisk uenighet skal synliggjøres og komme tydelig fram.

Formålet med konvensjonens artikkel 7 er å sikre urfolks rett til å vedta sine egne prioriteringer for egen utviklingsprosess. Artikkelen gir anvisning om at urfolks egne prioriteringer skal respekteres. Urfolk har, i henhold til artikkel 7 nr.1, rett til - så langt som mulig - å ha kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.

For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene, gjennomføres på en tilfredsstillende måte, ble avtale om konsultasjonsprosedyrer undertegnet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai i fjor. Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni og prosedyrene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005.

Konsultasjonsplikten gjelder ikke bare for regjeringen og departementene, men også for direktorater og andre statlige forvaltningsorganer som har delegert ansvar for regelverk og virksomhet. Forskningsrådet er altså et slikt organ. Vi forventer derfor at Forskningsrådet er i nær kontakt med Sametinget i samiske forskningsspørsmål – det være seg fastsetting eller gjennomføring av et nytt samisk forskningsprogram, eller andre forskningsprogrammer som kan ha betydning for samene og samisk samfunnsutvikling. Dette gjelder også ved større endringer og omprioriteringer av innhold og rammer for programmer og satsninger.

For meg er det særlig viktig å fremheve en slik arbeidsform i tilknytning til Regjeringens nordområdesatsning. Satsningen skjer i nordområdene hvor urfolk har bodd og drevet næringsmessig utnyttelse av ressursene siden tiden før nasjonalstatenes etablering. Urfolksdimensjonen er en viktig og betydningsfull del av regjeringens nordområdepolitikk. I denne dimensjonen hører det med at urfolk må ha reelle muligheter til å delta i beslutningsprosesser og til å samhandle med andre urfolk i nord.

Regjeringen er fornøyd med at Norges forskningsråd er i gang med å utarbeide en samlet nordområdesatsning. Vi er også fornøyd med at Forskningsrådet holder på å utforme en nasjonal handlingsplan for klimaforskning. Regjeringen er opptatt av at urfolksperspektivet ivaretas og får plass i denne satsningen og handlingsplanen. Vi vet at miljø- og klimamessige endringer kan ha store konsekvenser for urfolks helse, levesett og tradisjonelle næringer. Uforutsette endringer her kan ha dramatiske konsekvenser for urfolks levekår og slik også på eksistensen av deres språk og kultur. Det må opparbeides løpende kunnskap på dette området. Vi forventer at Sametinget blir kontaktet tidlig i prosessen og at Forskningsrådet innarbeider rutiner i sitt forskningsarbeid som ivaretar ansvaret for å konsultere landets urfolk, dvs. Sametinget.

Regjeringen har understreket at Forskningsrådet ikke må begrense samiske problemstillinger til kun den særskilte samiske programsatsningen. Det følger av dette at Forskningsrådet er pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på, og finansiere, innenfor rammene av Forskningsrådets andre programmer. 1St.prp.nr.1 (2005-2006) Budsjetterminen 2006 – Kommunal og regionaldepartmentet

Regjering har uttrykt vilje til at Forskningsrådets program for samisk forskning skal forlenges og styrkes. 2St.prp.nr.1 (2005-2006) Budsjetterminen 2006 - Kommunal- og regionaldepartementet Vi håper at Sametinget og Forskningsrådet i fellesskap finner ut hvilke profil og form dette arbeidet skal ha i årene fremover. Jeg håper at også samiske fag- og forskningsmiljøer spiller aktivt inn sine synspunkter.

Selv om samisk forskning omfatter også forskning på lulesamiske og sørsamiske temaer, så vil jeg likevel uttrykke ønske om at lulesamisk og sørsamisk forskning ble synliggjort klarere i en framtidig profil av et samisk forskningsprogram. Vi har spesielle utfordringer med å bevare og utvikle lulesamisk og sørsamisk språk og kultur. Det er en glede å kunne konstatere at fag- og forskningsmiljøer i lulesamiske og sørsamiske områder ruster seg opp i dag og initierer til samarbeid seg i mellom og med andre.

En viktig forutsetning for et sterkt og bærekraftig samisk samfunn, er at samene selv besitter kompetanse på flest mulig samfunnsområder. Regjeringen vil at forskerrekruttering og forskerutveksling med andre land skal styrkes. 3Soria-Moria erklæringen 2005 Det er ingen tvil om at det samiske programmet har lagt vekt på å rekruttere forskere. Jeg håper dette arbeidet kan fortsette med minst samme innsats som hittil - og at forskningsinstitusjoner bidrar med innsats her. Det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. Jeg har fått vite at en rekke av dagens samiske forskere blir pensjonister omtrent samtidig om noen år! Det haster derfor med ekstra tiltak og innsats for å sikre en ny og sterk forskergenerasjon til samisk forskning.

Det er med glede vi kan konstatere at samiske fag- og forskningsmiljøer rundt omkring i landet har lang erfaring i kontakt og samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. Vi har i tillegg fått internasjonale sentre som bla. Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift og Kompetansesenter for urfolks rettigheter som i sitt samarbeid med nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer etterspør og nyttiggjør seg forskning og forskningsresultater. Disse institusjoner er dermed viktige medspillere i arbeidet med å øke forskerrekruttering og forskerutveksling med andre land. Vi håper at både Forskningsrådet og fagmiljøene i større grad stimulerer til grenseoverskridende og internasjonalt forskningssamarbeid.

Når det gjelder nordisk forskningssamarbeid, ser vi med spenning fram til det arbeidet Forskningsrådet i samråd med Sametinget skal sette i gang med vurdering av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. 4St.prp.nr.1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet I dette arbeidet skal også et eventuelt behov for et eget samisk etikkutvalg vurderes. Regjeringen legger vekt på at et felles forskningsutvalg vil kunne legge strategier for samisk forskning og bidra til bedre ressursutnyttelse av forskningen i de nordiske landene. En slik utredning er viktig, ikke minst ut fra et nordisk samarbeidsperspektiv innen samisk og urfolks forskning, men også på myndighetssiden mellom regjeringene og sametingene. Om det er praktisk mulig å snakke om et eget forskningsråd med f.eks. tildeling av midler til felles forskningsprosjekter, er en sak som sannsynligvis ligger lenger fram i tid.

Regjeringen mener at det er viktig å anvende og synliggjøre samisk som originalspråk i forskningen om samiske forhold, særlig der forskningen dreier seg om tradisjonell kunnskap, og når forskningsresultater skal formidles til samiske brukere og miljøer. 5St.prp.nr.1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet La meg understreke at det dermed ikke er sagt at vi ikke har bruk for forskere som forsker på andre språk, og jeg mener heller ikke at forskningsresultatene ikke skal formidles til andre forskere og forskningsmiljøer på andre språk.

Det er viktig at det samiske programmet bidrar til at forskningen skaper og styrker tilliten til samefolket som det jo forskes på. De samiskspråklige utfordringene er mange i denne sammenheng: sikre forskere med kunnskaper om samiske forhold, opprettholde dynamiske fag- og forskningsmiljøer, anvende og synliggjøre samisk som originalspråk i forskningen, kartlegge og dokumentere tradisjonskunnskap, formidle forskningsresultater på en brukerrettet måte til de som det er forsket på, eller de grupper som forskningen berører.

Dokumentarfilmen til Beate Mortensen Nesheim og Svanhild Andersen er et godt eksempel på hvordan formidling kan gjøres på en ny og brukertilpasset måte. Vi har nylig fått høre at Jelena Porsanger disputerte som den første på samisk i Norge her ved universitetet i Tromsø. Lena Kappfjell, som gjorde sin mastergradsavhandling på sørsamisk, står for en annen historisk bragd. Jeg vil berømme disse to - og alle andre som bidrar med samisk språk i forskningssammenheng. Dere er gode forbilder for samisk akademia og samfunnet.

Tradisjonsviten og –kunnskap er viktig kompetanse og supplement til tradisjonell akademisk forskning. Vi trenger tradisjonskunnskap som grunnleggende viten når samfunn og næringer skal utvikles, og når verdier skal skapes. Samisk språk, og tradisjonell forståelse og kunnskaper tilegnet gjennom språket, henger tett sammen og er nært knyttet til natur- og miljø, økologi og klima, nærings- og bruksformer, sedvaner og andre kulturelle forhold. Forholdet har særlig utviklet seg gjennom mange hundre år innen de tradisjonelle næringene hvor miljøperspektivet, klimaet og bærekraftig utvikling er viktige elementer. Alle gode krefter må bidra til at denne kunnskapen blir kartlagt, dokumentert og bearbeidet i en slik form at den kan overføres tilbake til bruk i bla. samfunns- og næringsutvikling, verdiskapning, ressursforvaltning, natur-, miljø- og utmarksforvaltning, klimaovervåking.

Like viktig er det å spre kunnskapen og gjøre den kjent urfolk i mellom, særlig i nordområdene. Det er avgjørende at kunnskapen blir akseptert og tatt i bruk av utdanningssystemer, forskningen og av forvaltningen. Målsettingen må være at fremtidige generasjoner ser verdien i urfolks tradisjonskunnskaper som viktig kompetanse for høsting og forvaltning av naturen, klimaet og miljøet. Målsettingen må også være å få til en bedre og mer riktig forvaltning av ressursene og næringene - og av de områder urfolk bebor. Her står alle overfor store utfordringer og oppgaver – både forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, forvaltningen, næringslivsutviklere og myndigheter.

Til forskningens infrastruktur, eller forhold som skal støtte forskningen utover det faglige, hører også forskernes muligheter til å finne og anvende samiskrelaterte data på en lettere måte enn hittil. Hvem kjenner vel ikke en forsker som har vært nødt til å bruke dyrebar tid til å dykke ned i, og til dels oppholde seg i nedstøvede arkiver på jakt etter data og opplysninger?

Det er over flere år bevilget midler til Sametingets utviklingsarbeid som skal samle og systematisere samiskrelaterte data for statistikk- og forskningsformål. I tillegg har Forskningsrådet i gang et forskningsprogram – KUNSTI 6Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi - hvor ett av målene er å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy - ikke bare for talt og skrevet norsk, men også for samisk. Vi håper at forskere her i landet og i andre land, dermed får elektroniske verktøy med tilgang til nødvendige data på en effektiv måte og på et IT-teknologisk språk som også ivaretar samisk. Kanskje vi ved hjelp av disse verktøy kan bidra til å korte ned på noe av den lange tiden - i følge sameradioen før jul - som samiske forskere bruker på sine doktoravhandlinger?

Ennå en gang – takk for invitasjonen til denne konferansen som har gitt meg anledning til å overvære både gode bidrag og nyttige synspunkter. Jeg tar disse med meg tilbake til regjeringens arbeid med samisk utdannings- og forskningspolitikk.

Jeg ønsker dere alle, og særlig Forskningsrådet og Sametinget, til lykke med samhandlingen i arbeidet med å stake ut veien for samisk forskning i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten!