Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen – styrket innsats 2008. Mål for inkludering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007-2008) – Statsbudsjettet 2008

 

 

 

Et inkluderende samfunn

I fjor la jeg som arbeids- og inkluderingsminister frem en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Handlingsplanen er et tydelig uttrykk for denne regjeringens innsats for å oppnå et inkluderende samfunn, hvor alle som bor i Norge har like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Regjeringen vil videreutvikle det inkluderende og mangfoldige samfunnet. Et viktig bidrag er å få flest mulig i arbeid. Vi må også slå hardt ned på ulikebehandling, og på handlinger og tradisjoner som er forbudt i Norge.

Dette er et ambisiøst mål. For å lykkes er det behov for en helhetlig innsats over lang tid. Derfor både viderefører og styrker Regjeringen innsatsen for innvandrerbefolkningen. Regjeringen vil benytte 212,3 mill. kroner ekstra i 2008 i handlingsplanen. Dette kommer i tilegg til den videreførte innsatsen fra 2007 og til Regjeringens satsing mot kjønnslemlestelse. Regjeringen legger også opp til en styrking av innsatsen mot fattigdom.

Handlingsplanen for 2007 tar tak i fire områder som er avgjørende for å lykkes i inkluderingsarbeidet: Arbeid, Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse. Disse innsatsområdene er også helt sentrale i årets plan. I år er det satt et særlig fokus på styrket norskundervisning. Mestring av norsk er en forutsetning for en bred deltakelse i samfunnet, og ikke minst i arbeidslivet. Det å ha jobb er den beste sikring mot fattigdom. Derfor vil vi tilrettelegge slik at kommunene har muligheter til å tilby god norskopplæring.

En annen forutsetning for like muligheter til deltakelse er fravær av rasisme og diskriminering. Ikke minst er dette avgjørende for opplevelsen av å være respektert og å føle tilhørighet. De siste tiders alvorlige påstander om ulikebehandling i det offentlige overfor personer med innvandrerbakgrunn tar jeg svært alvorlig. Regjeringen vil derfor foreta en bred og systematisk undersøkelse av hvordan den faktiske situasjonen er når det gjelder diskriminering av innvandrerbefolkningen i statlige etater. Å bekjempe rasisme og diskriminering er et langsiktig arbeid og Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering sammen med statsbudsjettet for 2009. Det vil være særlig viktig å sette søkelys på arbeidslivet og rekrutteringspraksis.

Regjeringen vil motarbeide handlinger og tradisjoner som hindrer unge mennesker å leve sine liv slik de selv ønsker. I juni 2007 la vi frem en ny handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden 2008-2011. Planen inneholder 40 tiltak, som dekker blant annet forebygging, konkrete hjelpetiltak og tiltak for kompetanseheving. Gode resultater i arbeidet mot tvangsekteskap er avhengig av at vi lykkes i inkluderingspolitikken, og vi må jobbe bredt. Derfor satser vi også på å ta i bruk frivillige organisasjoner sine ressurser i dette arbeidet, og på å ansette egne minoritetsrådgivere i videregående skoler. Regjeringen setter av 70 mill. kroner til innsatsen mot tvangsekteskap.

I enkelte områder i Oslo er levekårsproblemene store sammenliknet med andre områder i byen. Disse områdene har også en spesielt stor andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. I hovedstadsmeldingen slår Regjeringen fast at vi vil bidra i arbeidet med å løse de utfordringene disse områdene har. I 2008 vil jeg styrke flere av tiltakene på helse og opplæring i henholdsvis Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Alle barn bør beherske norsk språk før de begynner på skolen. Dette er en særlig utfordring for barn som ikke snakker norsk hjemme, eller som kommer til Norge i skolealder. Barnehagen er en uvurderlig arena for å lære norsk og å forberede seg til skolestart. Regjeringen arbeider derfor for at en større andel av barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og styrker ordningen med gratis kjernetid for fire- og femåringer i barnehager i områder med høy andel innvandrere.

Regjeringen viderefører også i år de 17 målene for inkludering av innvandrerbefolkningen fra statsbudsjettet for 2007. Målene omfatter åtte departementers ansvarsområder. Den årlige rapporteringen i statsbudsjettet gir en mulighet til å følge med på om utviklingen går i ønsket retning, og om vi lykkes med vårt langsiktige arbeid for et inkluderende samfunn.

Bjarne Håkon Hanssen

 

Definisjoner

  • Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandskfødte foreldre.
  • Det skilles mellom de som selv er innvandret (født i utlandet), og de som er
    født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Den første gruppen kalles innvandrere, den andre gruppen etterkommere.
  • Personer som kun har én forelder som er født i utlandet, regnes ikke som del
    av innvandrerbefolkningen.
  • Flyktninger er personer som har fått opphold i Norge pga. behov for
    beskyttelse.

 

Statistikk

pr. 1. januar 2007 der ikke annet framgår av teksten

  • Innvandrerbefolkningen utgjør 415 300 personer, tilsvarende 8,9 prosent av
    befolkningen.
  • 46 prosent av innvandrerbefolkningen har norsk statsborgerskap.
  • I 1970 utgjorde innvandrerbefolkningen i Norge om lag 59 000 personer eller
    1,5 prosent av folketallet.
  • Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer fra over 200 land. De 10
    største innvandrergruppene har bakgrunn fra Pakistan (28 278), Sverige (24 527), Irak (21 418), Somalia (19 656), Danmark (19 090), Polen (18 834), Vietnam (18 783), Bosnia-Hercegovina (15 667), Iran (14 662) og Tyrkia (14 546). Innvandrerbefolkningen fra Polen har de to siste årene økt med 8 900 og er nå den sjette største innvandrergruppen i Norge.
  • 75 prosent av innvandrerbefolkningen har ikke-vestlig bakgrunn, og disse
    utgjør 6,6 prosent av befolkningen i Norge. Med ikke-vestlig land menes land i Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika samt Tyrkia. I 1986 var 1,1 prosent av Norges befolkning fra denne gruppen.
  • Ved inngangen til 2006 bodde det om lag 117 000 personer i Norge som har
    kommet hit som flyktninger eller som familiemedlemmer til flyktninger. De 10 landene det har kommet flest personer med flyktningbakgrunn fra, er Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Vietnam, Serbia og Montenegro, Sri Lanka, Afghanistan, Chile og Russland.
  • 73 500 personer er etterkommere (personer født i Norge av to utenlandsfødte
    foreldre). Det betyr at i underkant av hver sjette person i med innvandrerbakgrunn er født i Norge. Den største gruppen etterkommere, med 12 526 personer, er personer født i Norge av pakistanske foreldre. 44 prosent av de med pakistansk bakgrunn er født i Norge. Deretter følger personer med vietnamesiske foreldre (6 374), tyrkiske foreldre (4 971), somaliske foreldre (4 958) og med foreldre fra Sri Lanka (4 642).
  • Etterkommerne er fremdeles svært unge. Kun 4,5 prosent er 30 år eller eldre,
    85 prosent er under 20 år og 77 prosent er under 16 år.
  • 33 prosent av innvandrerne har bodd i Norge i mindre enn fem år, mens 16
    prosent har bodd i Norge i 25 år eller lengre.
  • Totalt i hele innvandrerbefolkningen er det om lag like mange kvinner som
    menn (208 500 kvinner og 206 800 menn). Kjønnsfordelingen varierer imidlertid mye for enkelte land. Det er klart flest menn med opprinnelse fra Polen (60 prosent), Storbritannia (59 prosent) og Irak (57 prosent), mens det er et stort flertall kvinner blant personer med bakgrunn fra Thailand (84 prosent), Filippinene (77 prosent) og Russland (66 prosent).
  • Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner. 31,5
    prosent av innvandrerbefolkningen bor i Oslo og 12,7 i Akershus. Hver fjerde Oslo-borger har innvandrerbakgrunn (131 000 personer).
  • Flest ikke-vestlige innvandrere som andel av folketallet, har Oslo (19,6),
    Drammen (15,9) og Lørenskog (12,9).
    Kilde: SSB
Til toppen