Lite konstruktiv kritikk om barnevernet

Den rødgrønne regjeringen har bevilget mer enn 600 millioner kroner til det statlige barnevernet.

 

Som politiker må jeg vel finne meg i personkarakteristikker som de jeg tildeles av Olemic Tommessen fra Høyre og Randi Reese fra FO  i Dagbladet 27. mars. Men særlig konstruktive bidrag i den viktige debatten som nå føres om barnevernet, er det ikke. I tillegg til de 600 millionene er kommuneøkonomien er styrket med mer enn 12 milliarder i frie inntekter – noe som helt klart kommer barnevernet til gode. Men vi er selvsagt avhengig av at kommunene følger opp. Randi Reeses svar på det er øremerking. Jeg kan forstå det argumentet, men øremerking ville blant annet stilt oss overfor følgende dilemma: Skal en kommune som ikke prioriterer barnevernet få en ekstrabevilgning, mens den kommunen som har gjort jobben sin ikke skal få noe?

 

De siste dagenes mediebilde har vist at vi fortsatt har store utfordringer i så vel det kommunale som det statlige barnevernet. Men vi må passe oss for å bruke alvorlige enkeltsaker vi så langt kun kjenner gjennom media som begrunnelse for strakstiltak. Mellom 30 og 40 tusen barn får hjelp av barnevernet. De aller fleste får god hjelp av engasjerte og dyktige fagpersoner. De alvorlige hendelsene etterforskes av politiet og jeg vil selvsagt få en gjennomgang av sakene i etterkant. Da må vi trekke eventuelle konklusjoner.

 

Jeg har bedt om en gjennomgang av økonomi og styring i det statlige barnevernet. Senere på høsten starter en bred evaluering av hele reformen. Jeg får nå en oversikt over barnevernet i kommunene og jeg har innledet et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund for å øke den politiske bevisstheten rundt barnevernet i kommunene. Vi har startet et arbeid for å få løst problemene rundt gråsonebarna der det ofte kreves et samarbeid mellom barnevernet, barne – og ungdomspsykiatrien og kriminalomsorgen. Regjeringen tar utfordringene i barnevernet på alvor.