Elektronisk samhandling i staten og med brukere – virkemidler og tiltak

Innlegg av statssekretær Wenche Lyngholm på SSØ-dagen, 18. januar 2006.

• Statssekretærens lysbilder (pdf-fil, 168 Kb)
• Alle foredragene som ble holdt på SSØ-dagen finner du her.
• Bildekavalkade fra SSØ-dagen.

Først vil jeg takke for invitasjonen, og muligheten dette gir meg til å snakke om utfordringer og muligheter for å få en god elektronisk samhandling i offentlig sektor og med brukerne.

Fornying av offentlig sektor er nødvendig
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en koordinerende og samordnende rolle i arbeidet med å fornye offentlig sektor. Det overordnete målet er å styrke, fornye og utvikle velferdssamfunnet videre innenfor forsvarlige økonomiske og miljømessige rammer. I denne sammenheng er IKT – informasjons og kommunikasjonsteknologi – et sentralt verktøy.

Jeg tror at en best mulig ressursutnyttelse oppnås gjennom at vi tilegner oss kunnskap og ferdigheter, og tar i bruk ny teknologi på en offensiv måte. Ved å utnytte mulighetene som kommer som følge av den teknologiske utviklingen, skal det offentlige tjenestetilbudet bli stadig bedre. Samtidig skjer regjeringens satsning på elektronisk samhandling sammen med bred kompetanseutvikling. Vi vil fortsette å bygge en kompetent, brukervennlig og effektiv offentlig sektor.

I utformingen av tiltak på IKT-området skal vi fokusere vi på brukeren og brukerperspektivet. Det kan for eksempel være privatpersoner, bedrifter, organisasjoner eller deler av kommunal eller statlig sektor.

Det finnes mange nye løsninger som har forenklet hverdagen for mange. Skatteetaten er et godt eksempel. Å fylle ut selvangivelsen er en helt annen opplevelse i dag, enn for bare få år siden. Arbeidet har blitt mye enklere og mindre tidkrevende både for skattebetalerne og for Skatteetaten. I tillegg til å forenkle møtet med staten, har løsningen frigjort ressurser som kan settes inn på andre viktige områder i samfunnet.

Overordnet IKT-politikk
En viktig del av IKT-politikken handler om fornying av offentlig sektor gjennom elektronisk samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i hovedsak to roller i dette arbeidet:

• Sette mål og retning for IKT-utvikling i offentlig sektor.
• Være koordinerende departement for IKT-politikken, overfor alle sektorer.

Elektronisk samhandling skal være et virkemiddel til å sikre samordning og forenkling i forvaltningen både internt i det offentlige og mot brukere. Dette er utfordrende, særlig når vi utvikler løsninger der flere virksomheter er involvert.

Det er relativt bred politisk enighet om innretningen av IKT-politikken i Norge. Fokuset i dag er på mange områder i tråd med budskapet i Stoltenberg I-regjeringens ”Døgnåpen forvaltning”. IKT-politikken er beskrevet i eNorge-planene, og den siste planen, eNorge 2009, kom i juni i fjor. Den nye regjeringen støtter hovedtrekkene i eNorge 2009, men det er behov en prioritering og spissing.

Viktige tiltak og virkemidler
Jeg vil nå trekke frem noen eksempler på viktige tiltak for elektronisk samhandling i offentlig sektor. For det første:

Bredbånd er viktig for elektronisk samhandling.
Mens det i 2003 var 200 kommuner helt uten bredbåndstilbud, finnes det i dag ingen kommuner helt uten tilbud om bredbånd. Imidlertid har ikke alle husholdninger innen hver kommune et tilbud ennå. Per august 2005 hadde bare 91% av husholdningene tilbud om bredbånd.

Dette virker kanskje bra nok, men regjeringen mener at alle innbyggere bør uansett bosted ha tilnærmet like gode muligheter for tilgang til elektroniske tjenester. Bredbånd eller ikke kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder hvordan folk kan utnytte offentlige digitale tjenester, både de som finnes i dag og ikke minst framtidige løsninger. Som stadfestet i Soria Moria-erklæringen har regjeringen derfor ambisjoner om å bidra til at alle landets husstander og private og offentlige virksomheter har bredbåndstilbud i løpet av 2007.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har fått kartlagt hvilke områder som trolig ikke vil få et markedsbasert bredbåndstilbud i løpet av 2007. En utbygging til disse områdene ventes å koste mellom 800 millioner og 1 milliard kroner. Vi vurderer nå ulike modeller for hvordan staten kan bidra til at målet om full bredbåndsdekning skal nås innen 2007 på en effektiv måte.

Men hvorfor er det så viktig at vi kommer oss på Internett…?
Et av svarene er Internett-portaler.

Norge.no er en internettportal som gjør det enklere for brukerne å finne fram til offentlige tjenester og offentlig informasjon. Portalen skal bidra til økt kvalitet og bedre samordning av offentlige tjenester på Internett. Driftsorganisasjonen for Norge.no er en egen etat underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. En av oppgavene er å heve kvaliteten på offentlige nettsteder, og bidra til gode nettløsninger for funksjonshemmede.

To andre viktige satsninger er AltInn og MinSide.

AltInn er en internettportal som forenkler hverdagen for private virksomheter. Den håndterer elektronisk innrapportering fra næringslivet til det offentlige. I fjor ble det sendt inn flere merverdirapporter elektronisk, enn på papir. Vi har nå passert 100,000 elektroniske rapporter per termin, og da kan vi virkelig snakke om gevinster. Det er et mål at alle relevante offentlige tjenester er tilgjengelige på denne portalen innen 2008.

Innbyggerportalen MinSide skal være et nettsted for innbyggerne i deres dialog med det offentlige. Portalen skal gi hver enkelt innbygger mulighet for en personlig side der han eller hun får tilgang til tjenester levert av ulike offentlige virksomheter. MinSide skal gi økt mulighet til innsyn i informasjon om seg selv i offentlige registre. Løsningen vil også tilby en felles postkasse for meldinger til og fra forvaltningen, for eksempel elektronisk søknad om plass i barnehage. Eksempler på andre elektroniske tjenester er flyttemelding, skifte av fastlege, skatteoppgjør og søknad om skattekort.

MinSide vil bli lansert om få måneder, og vil i første omgang inkludere tjenester fra statlige etater. Etter hvert skal tjenesten også tilby kommunale tjenester. Vi ser for oss at de første kommunene vil kunne tilby sine tjenester i MinSide i løpet av året.

Elektronisk handel
Innføring av elektronisk handel i offentlig sektor er et viktig element i fornyingsarbeidet, og bidrar med effektiviseringsgevinster gjennom:

• Lavere priser - på grunn av økt lojalitet til innkjøpsavtaler og bedre forhandlingsgrunnlag.
• Mindre administrasjon - på grunn av mer effektive og enklere rutiner.
• Færre feil og økt kontroll - gjennom elektronisk sporbarhet.

For å oppnå slike fordeler må offentlige virksomheter ha vilje til å endre sine innkjøp og måten disse er organisert på.

Internasjonalt sett har Norge kommet langt i å legge til rette for bruk av elektroniske forretningsprosesser ved offentlige innkjøp. Dette vises blant annet i en undersøkelse foretatt av Rambøll Management (januar 2005) som sammenligner alle EU-land samt Norge og Island. Det er spesielt på områdene elektronisk kunngjøring av konkurranser om offentlige anskaffelser ( www.doffin.no) og elektronisk ordrehåndtering ( www.ehandel.no) at Norge hevder seg.

E-handelsarbeidet skal gi en innkjøpsprosess med sammenhengende elektronisk informasjonsflyt. Alle offentlige virksomheter skal kunne gjøre sine innkjøp elektronisk. Fra 2002 er det handlet for nærmere 1 milliard kroner over markedsplassen ehandel.no. Mye av dette er handlet de siste 12 månedene.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer å innføre krav om at alle offentlige virksomheter skal kunne motta og behandle innkommende fakturaer elektronisk i løpet av 2008. Det vurderes et tilsvarende krav om at alle offentlige virksomheter som utsteder fakturaer skal kunne sende disse elektronisk til næringsliv og innbyggere. På dette tjenesteområdet vet vi at SSØ er langt framme.

Vi jobber også med en videre satsing på elektronisk ordrehåndtering og bruk av innkjøpsløsninger tilrettelagt for elektronisk samhandling med leverandørene. Markedsplassen ehandel.no skal videreutvikles og er et viktig virkemiddel i så måte.

Departementet har som mål (eNorge 2009) at alle offentlige virksomheter innen utgangen av 2007 skal ha målsetninger, strategi og planer for sine anskaffelser som inkluderer bruk av elektroniske prosesser. Det er betydelige stordriftsfordeler som skal realiseres, og dette krever oppslutning fra alle.

StatRes - måle og synliggjøre ressursbruk, kvalitet og resultater
Et annet tiltak er StatRes - et prosjekt for å måle og synliggjøre ressursbruk, kvalitet og resultater.

I statsbudsjettet kan vi lese over 3000 sider om hva vi bruker pengene på, men det er vanskeligere å finne god informasjon om hva pengebruken har ført til. Vi har ikke nok kunnskap om sammenhengen mellom innsats og resultater, og ofte er ikke informasjon tilgjengelig selv om den finnes. StatRes-prosjektet skal gjøre noe med dette.

Via Internett skal du få enkel tilgang til fakta om ressursbruk, kvalitet og resultater på ulike områder – enten du ser på staten samlet, ulike sektorer, eller spesifikke virksomheter. For eksempel kan vi ønske å finne data om utviklingen i antall ansatte i en sektor, hvor mange kroner som brukes per student for visse utdanninger, eller hvordan vår egen etat har utviklet seg over tid på ulike kvalitetsmål.

StatRes handler først og fremst om å synliggjøre data som allerede finnes, men som i dag er vanskelig tilgjengelig. Dataene skal gi et utgangspunkt for analyse og debatt om hvordan offentlig sektor kan utvikle seg og bli bedre.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med fagdepartementer, sektorer og statlige virksomheter. For å unngå merarbeid tas det utgangspunkt i allerede eksisterende data og systemer, for eksempel fra statsregnskapet og nasjonalregnskapet.

Prosjektet ble startet i høst, og vi har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å utvikle systemet. Dette er et langsiktig tiltak, men lansering av en første versjon med pilotområder er planlagt å skje i 2007. Etter det skal nye områder inkluderes gradvis.

Departementenes servicesenter, DSS
Ved årsskiftet ble Statens forvaltningstjeneste til Departementenes servicesenter, DSS. Dette skal være et kompetent og effektivt administrativt verktøy for regjering og departementer. DSS har overtatt størsteparten av oppgavene innenfor støttefunksjonene IKT og lønn og regnskap fra de fleste departementene. I løpet av året skal DSS ha overtatt lønn- og regnskapstjenester for 15 departementer.

I likhet med SSØ vil DSS fokusere på å oppnå bedre elektronisk samhandling innen økonomi, lønn og personalhåndtering. DSS leverer fullservice lønn- og regnskapstjenester basert på elektronisk fakturabehandling.

Andre omfattende IKT-tiltak
I tillegg til de tiltakene jeg nettopp har nevnt, vil jeg trekke fram følgende:

• Vi skal legge til rette for at formell kommunikasjon mellom offentlige virksomheter skal skje elektronisk. I departementene skal dette gjennomføres innen 2007, i resten av offentlig sektor innen 2009.
• Det skal etableres en oversiktlig prisingspolitikk for offentlig informasjon. Dette skal bidra til bedre utnyttelse av offentlige data. I 2006 skal det foreslås nye retningslinjer for prising. Et hovedprinsipp er at informasjon som er offentlig finansiert skal være gratis tilgjengelig.
• Sikkerhet skal ivaretas ved bruk av elektroniske identiteter og den offentlige sikkerhetsportalen. Dette gjelder digitale tjenester i offentlige virksomheter som krever autentisering, elektronisk signering og konfidensialitet (jf. Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor).
• Offentlige digitale tjenester skal – så langt som mulig – baseres på åpne standarder.

For å nå målene om flere og bedre brukerrettede elektroniske tjenester, forutsettes det at etatene prioriterer de nevnte områdene. Departementene skal gi klare føringer i tildelingsbrevene for 2006 til underliggende virksomheter.

På overordnet nivå er det etablert et Koordineringsorgan for eForvaltning. Dette er et rådgivende organ, som ledes av fornyingsministeren. Det består ellers av ledere i viktige statlige og kommunale virksomheter.

Ledelse og organisering
Innføring og utvikling av elektroniske arbeidsprosesser medfører store utfordringer, både i det offentlige og ellers i samfunnet. Vi opplever endringer både i organisering, arbeidsoppgaver og kompetansekrav.

Nye elektroniske prosesser krever ofte mye i form av organisasjonsutvikling og endringsledelse. Det er ofte for liten vilje og evne til å gjennomføre nødvendig endringer og kompetanseutvikling. Manglende prioritering av dette fører til en mindre effektiv implementering, redusert bruk, og dermed mindre gevinster av nye IKT-løsninger.

Ikke minst er dette en utfordring for lederne. Ikke bare skal det utvikles kompetanse til å styre prosjektene, men man skal også utnytte IKT til strategisk virksomhetsstyring. For at offentlig sektor skal utnytte dette potensialet arbeides det med å sikre at digital ledelse blir en integrert del av lederrollen i det offentlige.

Fordi nytten av nye tjenester er så avhengig av brukerne, vil jeg avslutningsvis si noe om kompetanse og deltakelse.

Regjeringen ønsker å sikre en grunnleggende digital kompetanse i hele befolkningen – både innen utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Tilgang til Internett og aktiv bruk er viktig fordi dette gir viktig kompetanse for å mestre den raske teknologiske utviklingen.

Flere næringer er meget store brukere av IKT for innen forretningsdrift og informasjonsutveksling. Likevel er ikke alle i stand til å nyttiggjøre seg IKT-verktøyene. Flere undersøkelser påpeker at mangel på digital kompetanse er en viktig årsak til manglende omstilling i norske små og mellomstore bedrifter. Vi tror at situasjonen er den samme også mange steder i det offentlige.

Regjeringen ønsker å hindre at mangel på digitale ferdigheter skal føre til utstøting fra arbeidslivet. IA-avtalen og NAV-reformen skal brukes for å hindre et digitalt klasseskille og for å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen.

Skolen må være i teten når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring. I de nye læreplanene for grunn- og videregående skole fra 2006 er bruk av digitale verktøy nå en av fem grunnleggende ferdigheter (i tillegg til lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig).

Oppsummering
La meg til slutt gi en kort oppsummering av det jeg har vært inne på:

• Regjeringen vil bruke IKT aktivt i fornyingsarbeidet
• Hovedlinjene i ”eNorge 2009”-planen ligger fast, men vil bli tilpasset nye prioriteringer.
• Vi er opptatt av at alle kan få tilgang til bredbånd.
• Viktige internettjenester som bl.a. norge.no, MinSide og AltInn skal utvikles videre og skal kunne benyttes av alle.
• Virksomhetene skal satse på eHandel.
• Vi utvikler nå StatRes – et system for synliggjøring av ressursbruk og resultater i det offentlige.
• Ledelse og organisering må både utnytte og tilpasses ny teknologi.
• Kompetanse, deltakelse og samarbeid med de ansatte må prioriteres høyt.

Da håper jeg at dere har fått et visst inntrykk av Fornyings- og administrasjonsdepartementets prioriteringer og tiltak innen elektronisk samhandling.

Takk for oppmerksomheten!