Mot en ny statlig personalpolitikk

Innledning av statssekretær Wenche Lyngholm på Personallederkonferansen 6. september 2006.

• Statssekretærens lysark (pdf-dokument)

Det er en glede for meg å presentere vårt utgangspunkt for å fornye statlig personalpolitikk nettopp overfor dere som er så viktige pådrivere for å sette personalpolitikken ut i praksis. Jeg har stor respekt for den jobben dere gjør, og jeg vil presisere at en fornying av personalpolitikken selvfølgelig innebærer å bygge på det beste i den personalpolitiske praksis dere allerede utøver.

Jeg vil først snakke om hva regjeringa vil, og hva som er det viktigste i fornyingsarbeidet. Deretter vil jeg legge vekt på de utfordringene dette gir for fornying av statlig personalpolitikk.

Fornying for velferd

Velferdssamfunnet skal utvikles videre innenfor forsvarlige økonomiske og miljømessige rammer. Regjeringa vil satse på fellesskapsløsninger og å redusere forskjellene i samfunnet. Arbeid er nøkkelen til velferd, økonomisk trygghet og et faglig og sosialt fellesskap. Derfor er en av våre viktigste oppgaver å skape et inkluderende, mangfoldig arbeidsliv.

Viktige samfunnsoppgaver bør løses i fellesskap av det offentlige. Regjeringa har ambisjoner om å skape en av verdens beste offentlige sektorer. Det er ikke aktuelt å konkurranseutsette eller privatisere viktige velferdsområder. Det gir oss et særlig ansvar for at det offentlige tilbudet er tilpasset innbyggerne og næringslivets behov.

Regjeringa ønsker å ha full fart framover i fornyinga av offentlig sektor. Vi tar sikte på å legge fram en offensiv og helhetlig plan for fornying i 2007. I dette fornyingsarbeidet vil vi særlig legge vekt på fem prinsipper:

• Brukerretting: Vi skal organisere det offentlige tilbudet slik at det møter folks behov, og gjør det enkelt for innbyggere og næringsliv å være i kontakt med det offentlige.
• Åpenhet: Vi skal arbeide aktivt for å gi folk flest bedre kunnskap om og innsikt i offentlige aktiviteter, ressursbruk, kvalitet og resultater
• Effektivisering: vi skal løse fellesskapsoppgavene mer effektivt for å frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver.
• Kvalitet: vi skal sikre at det offentlige tilbudet har høy kvalitet, og at dette kan måles og følges opp systematisk
• Medvirkning: vi skal legge opp til bred og konstruktiv medvirkning fra brukerne, de tilsatte og organisasjonene deres

IKT som verktøy for fornying og effektivisering

Regjeringa arbeider for at IKT skal støtte opp om en helhetlig politikk for å fremme utviklinga av velferdssamfunnet. Informasjonsteknologien skal nyttes aktivt i arbeidet med å omstille offentlig sektor.

Å sikre innbyggerne god tilgang til offentlige digitale tjenester er et hovedanliggende for regjeringa, som statsråden vil gå nærmere inn på i stortingsmeldinga om IKT som kommer senere på høsten.

MinSide skal gi en samlet inngang til elektroniske tjenester fra offentlig sektor. Det er i dag en jungel av offentlige nettsteder som få brukere finner fram til. Det er ikke alle som vet at en må til skatteetatens nettsted for å melde flytting, til kommunens nettsted for å søke barnehageplass på det stedet en skal flytte til, og på NAVs nettsted for å finne en ny fastlege. Vi regner med at MinSide blir lansert om ikke altfor lang tid.

Reformarbeidet er i gang

Regjeringa er allerede i gang med store reformprosesser i offentlig sektor, NAV-reformen, pensjonsreformen og forvaltningsreformen. La meg si litt om hver av dem.

NAV-reformen

En av de største utfordringene for det norske samfunnet er den store avgangen fra arbeidslivet til ulike helserelaterte trygdeordninger. Dette er bakgrunnen for en av de største omstillingene i forvaltningen på mange år. I alt berører omstillingen 16 000 arbeidstakere i stat og kommune.

Vi har meget store forventinger til NAV. Det er avgjørende at brukerne møtes på egne premisser, og med kreativ nytenking slik at flest mulig kan få komme i arbeid.

Pensjonsreformen

En av regjeringas store oppgaver er oppfølgingen av pensjonsforliket i Stortinget fra mai 2005. Det er et siktemål at det skal oppnås bred politisk enighet om framtidas pensjonsordninger i Norge.

Hvordan framtidas tjenestepensjonsordning skal bli, kan regjeringa først legge fram forslag om når ny folketrygdmodell er vedtatt. I høst blir det lagt fram en Stortingsmelding med forslag til opptjeningsmodell i folketrygden og om fleksibel folketrygd.

Det er et sentralt mål at pensjonsordningen i staten skal være et godt personalpolitisk virkemiddel også etter pensjonsreformen.

Forvaltningsreformen

Som kjent slår Soria Moria erklæringen fast at regjeringa vil etablere et fornyet og styrket folkevalgt regionalt forvaltningsnivå. Dette omtales gjerne som "forvaltningsreformen". I første omgang skal regjeringa vurdere hvilke oppgaver som skal overføres fra staten. Dette arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding som skal fremlegges i løpet av oktober 2006.

Fornyet plattform for styring, organisering og ledelse i staten (SOL)

Regjeringa vil legge fram en ny plattform for styring, organisering og ledelse i staten. Målet er at statens organisering og bruk av styringsvirkemiddel skal sikre god balanse mellom folkevalgt styring og kontroll, effektivitet, kvalitet og brukerretting.

Etter flere tiår der fokuset i omstillingsarbeidet i offentlig sektor har vært rettet mot oppsplitting, utskilling, konkurranseutsetting og selskapsdanning, er det nå mer oppmerksomhet mot hvordan disse reformene har bidratt til fragmentering og silotenkning i forvaltningen.

I Norge og i andre toneangivende OECD-land søker en å komme fram til organisasjonsutforminger og styringsformer som sikrer samordning, god styring og effektiv ressursutnyttelse på tvers av sektorer, forvaltningsnivå og organisasjonsenheter.

Både statens ledelsespolitikk og personalpolitikk vil bli sett i sammenheng med dette arbeidet.

Ledelse av statlige virksomheter er krevende. En rekke utviklingstrekk, ikke minst den økende endringstakten i forvaltninga, har stilt de statlige lederne overfor nye og til dels økende utfordringer. Ledere i offentlig sektor må arbeide med mål som ikke alltid er konsistente, og med ei bunnlinje som ikke bare er økonomisk. Det vil bli lagt økt vekt på samfunnsansvar og tillit, helhetstenkning, demokratisk styring gjennom åpenhet og deltakelse og mer fokus på kvalitet, samtidig som kravene til god forvaltningsskikk og god personalledelse er minst like sterke som tidligere.

De siste årenes fokus på effektivitet har gitt enheter større myndighet og ansvar for resultater. Vi stiller spørsmål om styringsdialogen mellom forvaltningsnivåene er relevant og god nok, og om departementenes styring gjennom tildelingsbrevene stiller resultatkrav på de områdene som er viktige for å få til fornying. I tillegg til produksjonsmål, så trenger vi mer presise forventninger og målformuleringer på områder som blant annet kvalitet, brukertilfredshet, de menneskelige ressursene i virksomheten. Dette skal lederne også bli målt på.

I 2005 etablerte FAD StatRes-prosjektet. StatRes skal gi alle bedre informasjon om statlig ressursbruk, aktiviteter, kvalitet og resultater. Via Internett vil vi på en brukervennlig måte gjøre tilgjengelig statistikk og indikatorer for ulike statlige sektorer og virksomheter. Alle skal kunne se på hvordan statens penger blir brukt og hva pengebruken fører til. For eksempel kan det være interessant å se på 'produksjonen' ved ulike sykehus i forhold til ressursbruken der. Systemet utvikles i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og det skal lanseres - med noen få pilotområder - i løpet av 2007. Vi legger vekt på å utnytte eksisterende data og unngå ny rapportering fra virksomhetene.

Utfordringer for statlige arbeidsgivere

En utfordring for den norske velferdsstaten er at det vil være knapt med arbeidskraft i tiåra framover. Yrkesaktiviteten i Norge er allerede høy i internasjonal målestokk, og arbeidskraftreservene er små. Statlige arbeidsgivere må være forberedt på en helt ny konkurranse på arbeidsmarkedet for å kunne

La meg illustrere hva dette kan innebære for staten som helhet: Av dagens tilsatte (dvs pr. oktober 2005), er nær en tredjepart tilsatt etter 2000. Alt i alt er over 40 000 av dagens tilsatte kommet inn i løpet av de siste 5 årene. Forutsetter vi for enkelhets skyld at statens størrelse ikke vil endre seg med det første, indikerer dette et lignende erstatningsbehov (om lag 40 000 personer) de neste 5 årene. Staten hadde over 27 000 ansatte fra 55 år og oppover pr. oktober i fjor.

Selv om vi får flere til å stå lengre i jobb, slik staten og hovedsammenslutningene tok et tak for ved vårens lønnsoppgjør, så vil det likevel være nødvendig å rekruttere mange nye inn i statlige virksomheter.

Dette vil for mange arbeidsgivere være ei stor utfordring, men det gir også muligheter til å skape økt mangfold og skaffe ny kompetanse.

Heldigvis, må vi vel si, melder offentlige arbeidsgivere om foreløpig god tilgang på arbeidskraft og små rekrutteringsproblemer.

Det har over tid vært gjennomført delegering og desentralisering av myndighet på det personalpolitiske området til statlige virksomheter.

Statens personalpolitikk skal bidra til fornying

Statens overordnede personalpolitikk skal gi verdier, rammer og virkemidler for lokal personalpolitisk praksis. Personalpolitikken skal knyttes opp til de statlige virksomhetenes grunnlag for å eksistere, og bidra til at virksomhetene når sine mål.. Det er ledere og medarbeidere som skal klare å levere det innbyggerne forventer. Motiverte og kompetente ledere og medarbeidere er helt avgjørende for fornying.

Fornying av forvaltningen utfordrer personalpolitikken på mange områder. Jeg vil her trekke fram fem satsingsområder som krever økt oppmerksomhet og innsats for å nå resultater.

1. Medvirkning og involvering

Denne regjeringa er klar på at vi trenger et godt samarbeid med fagbevegelsen. En sterk fagbevegelse er en garanti for demokratiet, og en forutsetning for fornying. Rammene for medbestemmelse i staten ligger der, men vi trenger å vitalisere praksisen. I den praktiske hverdagen utfordrer involvering og bred medvirkning både ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Kompetente medarbeidere forventer handlingsrom, myndighet og ansvar slik at oppgavene kan løses best mulig til beste for hver enkelt bruker.

I hovedtariffoppgjøret i år ble det avsatt 10 millioner til felles opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medbestemmelse. Vi ønsker at dette skal bidra til en vitalisering og en videreutvikling av samspillet mellom en involverende ledelse, brede medvirkningsformer og medbestemmelse.

2. Talent- og karriereutvikling

Konkurransen om arbeidskrafta i tiåra framover utfordrer staten som attraktiv arbeidsgiver. Statens personalpolitikk må ha økt fokus på kompetanse- og karriereutvikling, der utvikling av hver enkelt sine talenter skal bidra til personlig utvikling, bedre resultater og gi arbeidsgiver et konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.

Det krever talentfull og helhetlig personalledelse for å skape spennende utviklings- og karrieremuligheter for medarbeiderne. Nye arbeids- og samarbeidsformer, mobilitet og læring på tvers av virksomheter, fag og profesjoner må også sees i lys av behovet for samordning og helhetstenkning. Her sitter dere med mange ulike erfaringer. Må alle gå den samme, lange veien med prøving og feiling, eller kan vi raffinere ”beste praksis” og finne gode spredningsstrategier? Hvilke muligheter ser dere, og hva ønsker dere FAD skal bidra med?

3. Kompetansetrygghet i et langt arbeidsliv

Regjeringa legger vekt på at statlig fornying og omstilling skal gjennomføres uten at det fører til utstøting og økt sykefravær. Jeg er klar over at dette er en meget ambisiøs målsetting. Det innebærer at statlige arbeidsgivere må legge til rette for at den enkelte medarbeider kan bevare og videreutvikle sine muligheter på arbeidsmarkedet gjennom hele yrkeslivet. Derfor må vi ha en personalpolitikk som reduserer individuell sårbarhet, og som utfordrer og støtter hver enkelt i å ta ansvar for egen jobbutvikling og framtid. Det må føres en utviklende og ikke en avviklende omstillingsprosess.

I en rapport ECON har utarbeidet for FAD - og som vi legger fram om noen dager, går det fram at sluttordningene studiestøtte og sluttvederlag får ansatte over i nytt arbeid. Videre viser det seg at alternativet for mange (som har fått tilbud om sluttordninger), ikke var oppsigelse, men å bli i virksomheten. I Forsvaret er dette tydeligst, men ikke bare der. Noen kunne velge sluttpakke fordi det var interessant, andre fordi de var reelt overtallige. Dette er resultater vi må se nærmere på.

4. Mangfold og inkludering

En av de viktigste oppgavene for denne regjeringa er å legge forholdene til rette for et trygt og godt arbeidsliv for alle gjennom ulike livsfaser, livssituasjoner og helseforhold. Det er fordi vi skal bruke folks potensiale, og deres evne og vilje til å bidra i arbeids- og samfunnslivet.

Regjeringa vil øke mangfoldet også i statlig sektor, slik at statlige myndighetspersoner og tjenesteytere bedre speiler det folket de er satt til å tjene. Det gjelder både kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Vi trenger kompetansen.

I den nye IA-avtalen er partene enige om å føre videre arbeidet for å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre utstøting, samt å øke rekrutteringen av personer som ikke har et arbeidsforhold.

Regjeringa viderefører tiltaksplanen som skal medvirke til at statlige arbeidsgivere rekrutterer og beholder flere tilsatte med nedsatt funksjonsevne. Målet er at minst 5 prosent av nytilsatte (i statlig sektor i perioden 2004 til 2006) skal være personer med nedsatt funksjonsevne.

Som dere vel er kjent med, har regjeringa besluttet å gjennomføre forsøk med ulike arbeidstidsordninger. Fornyingsministerens innfallsvinkel har da også vært å undersøke om en bedre organisering av arbeidstida kan ha noe å si for å få flere hender i arbeid. Dette er et viktig tema, men jeg går ikke nærmere inn på det nå, siden det blir tatt opp senere på konferansen.

5. Tillit og etisk atferd

Forvaltninga skal ha tillit blant folk. Forutsetningen for en sterk offentlig sektor er godt omdømme. Staten skal skape tillit gjennom etisk atferd, kompetanse og evne til å løse oppgavene med kvalitet og effektivitet.

Den siste tidas eksempler på manglende rollebevissthet og (påståtte) overtramp i forhold til blant annet innkjøpsregelverket, har demonstrert at etisk bevissthet og statens omdømme ikke er gitt, men må opprettholdes og utvikles. Det er en del av ledernes samfunnsansvar.

Vi har fått etiske retningslinjer for statstjenesten. Vi ønsker en åpen, levende og kritisk dialog om verdier, om dilemmaer og om praksis. Jeg setter dette på dagsorden, og ber dere sette i gang prosesser som gir lokal forankring og oppfølging.

Å fornye statens personalpolitikk – en involverende prosess

I ettermiddag er dere invitert til en involverende prosess om fornying av statens personalpolitikk. I departementet står vi nå overfor en prosess der vi (politisk ledelse), sammen med embetsverket, skal legge løpet for 2007. Signalene fra dere vil være interessante og viktige innspill i denne prosessen. Vi tar også gjerne i mot innspill fra dere utover høsten, og så vil vi komme tilbake til hvordan vi konkret skal følge opp.

Lykke til med konferansen, og med å fornye statens personalpolitikk!