Korrupsjon skal vekk

Av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, Dagens Næringsliv 16. januar 2007.

Ingen skal være i tvil om at det nye regelverket for offentlige anskaffelser er et målrettet angrep mot useriøse leverandører – og innkjøpere. Vi vil korrupsjon og bedrageri til livs, skriver statsråd Heidi Grande Røys (SV).

Regjeringen har fra 1.1.2007 innført et nytt og forbedret regelverk for offentlige anskaffelser. Offentlige innkjøpere handler inn for 276 milliarder kroner i året. Da er det viktig med gode regler og rutiner. Innkjøperne skal ikke gjøre mange feil før de økonomiske konsekvensene blir store, og mye penger kan spares hvis ting gjøres bare litt bedre. Her legger vi til rette for ytterligere satsing på elektronisk handel, noe som vil spare både tid og penger. Vi skjerper kravene til dokumentasjon for å luke ut useriøse aktører, mens oppdragsgivere som bryter regelverket kan straffes med betydelige gebyrer. Sist, men ikke minst, innkjøperne skal ha for øye at alle skal kunne bruke det som kjøpes inn, uavhengig av eventuell funksjonshemming. (Universell utforming.)

Det har vært helt sentralt for regjeringen å lage et regelverk som gir alle leverandører like muligheter, men i ett tilfelle har vi faktisk gått i motsatt retning. Etter det gamle regelverket var det vanskelig å prioritere leverandører som det kunne være en særlig grunn til å gi fortrinnsrett, for eksempel bedrifter der et flertall av arbeidstagerne har en funksjonshemming. Men det gode må ikke bli det bestes fiende. Derfor åpner det nye regelverket for at innkjøperne kan avgrense konkurransen til slike bedrifter. De kan også stille sosiale betingelser til leverandørene, som for eksempel krav om integrering av langtidsledige.

Vi har fått et mer fleksibelt regelverk. Tidligere var all offentlig handel på en eller annen måte avhengig av papir, nå er vi på god vei til å kvitte oss med det! Dette bidrar til redusert ressursbruk, mindre administrasjon og bedre kvalitet på innkjøpsprosessen både for kjøper og selger - ett eksempel av mange på hvor viktig og nødvendig fornying innenfor offentlig sektor er. Juridisk er alt på plass for en fullstendig papirløs markedsplass, men i noen tilfeller kan teknologien fortsatt henge litt igjen.

Den siste tiden har det vært mye fokus på korrupsjon. Innkjøperne får nå en klar plikt til å avvise alle leverandører som er dømt for alvorlig økonomisk kriminalitet, som korrupsjon eller bedrageri. Vi utvider også plikten til å dokumentere at man har et ryddig forhold til skattevesenet. Ingen bør være i tvil om at dette er et målrettet angrep mot de useriøse leverandørene. Innkjøperen har også fått skjerpede krav til å dokumentere hvordan innkjøpene er gjennomført. Sammen innføring av sanksjoner er dette et viktig grep for å skjerpe rutinene hos offentlige innkjøpere, noe som kan hindre korrupsjon og kameraderi.

Det hjelper ikke med et godt regelverk hvis reglene ikke følges. Årsakene til at de brytes kan være mange, fra direkte korrupsjon til slurv eller mangel på kunnskap. For å styrke kompetansen hos offentlige innkjøpere har vi laget en ny og fyldig veileder som burde gi svar på mange vesentlige spørsmål. Utover i 2007 vil vi se på hvordan vi kan styrke rådgivningen. Jeg vil også appellere til lederne i offentlig sektor om å ta ansvar for å sikre gode rutiner og høy kompetanse i sin organisasjon.

De grove bruddene på regelverket kan nå straffes. Oppdragsgiverne risikerer et gebyr på femten prosent av kontraktens verdi hvis de bryter kunngjøringsplikten. Her går vi til kjernen av de mest alvorlige bruddene i stat og kommuner, innkjøp som fullstendig unndras konkurranse og innsyn. Det er Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) som skal håndheve dette. Så langt har de håndhevet 800 klagesaker på en utmerket måte, og jeg er overbevist om at de vil gjøre en god jobb også på dette området.

Lover og regler kan ikke alene forhindre korrupsjon og kameraderi. Mye er avhengig av at hver enkelt av oss klarer å møte fristelser og etiske dilemmaer på en moden måte. Folkevalgte, ledere og ansatte må ta et felles ansvar for å utvikle og opprettholde en slik etisk bevissthet. Det vil være et tap for alle hvis ukulturen skulle få spre seg.