Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Oppdrag – vurdering av og forslag til regelverksendringer for banker mv.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet


1.
Den internasjonale finanskrisen har vist hvor sårbare bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene, at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre seg raskt, og at problemer i banksektoren kan ha svært negative konsekvenser for samfunnsøkonomien generelt.

Som kjent pågår det nå et omfattende arbeid i internasjonale fora med å analysere årsakene til finanskrisen, og det arbeides med å videreutvikle anbefalinger og regelverk for regulering og tilsyn med banker.

G-20, Financial Stability Board, Den internasjonal oppgjørsbanken (BIS) og IMF er viktige miljøer for utarbeiding av standarder og anbefalinger om krav til likviditet, kapital og tilsyn. EU-Kommisjonen har allerede vedtatt forslag til nytt direktiv om strengere regulering av bankers kapitaldekning, og har satt i gang et omfattende arbeid med sikte på å foreslå nye direktiver på dette området.

2
Likviditeten i penge- og kredittmarkedet har økt betydelig etter de omfattende tiltakene som ble satt i verk internasjonalt og i Norge for å dempe utslagene av finanskrisen. Det er nå klare tegn til bedring i internasjonal og i norsk økonomi. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Bankenes resultater avhenger i stor grad av forholdene i realøkonomien, og betydelige svingninger og nye tap kan ikke utelukkes de nærmeste årene. Norske banker og andre norske finansinstitusjoner har kommet bedre ut av finanskrisen enn tilsvarende institusjoner i en del andre land. Dette har bl.a. sammenheng med en god makroøkonomisk situasjon i Norge, og med at norske finansinstitusjonene på viktige områder er underlagt god regulering og godt tilsyn og har hatt lav eksponering mot de mest utsatte aktivaene ved inngangen til den internasjonale finanskrisen.


3
Gjeldende EU- og EØS-regelverk stiller få konkrete krav til nasjonal regulering av bankenes likviditetsrisiko. Det er store variasjoner mellom land mht hvordan finansinstitusjonenes likviditetsrisiko følges opp av myndighetene. EU-kommisjonen arbeider for tiden med utforming av krav til nasjonale likviditetsregler.

Det norske regelverket for finansinstitusjoners likviditet stiller kvalitative krav til styring av likviditetsrisiko som bygger på gjeldende anbefalinger fra BIS om regler for god likviditetsstyring. Disse kvalitative kravene krever omfattende oppfølging både fra finansinstitusjonene selv og fra Kredittilsynet, dersom de skal virke effektivt. Særlig for banker er betryggende likviditetsstyring helt sentralt.  Kredittilsynet har utviklet et system for å kunne følge likviditets¬situasjonen både i bankene samlet sett og i de enkelte bankene, og arbeider kontinuerlig med utviklingen av dette.

BIS har i pressemelding 17. desember 2009 anbefalt kvantitative minstekrav til likviditet som et supplement til kvalitative regler om likviditetsstyring. BIS anbefaler både en såkalt ”liquidity coverage ratio” (krav til hvor mye likvide eiendeler en bank må ha for å kunne klare perioder med svikt i markedene for finansiering), og en såkalt ”net stable funding ratio” (krav til sammensetningen av finansieringskilder eller hvor stabil finansieringen må være).

Norges Banks har i brev 27. november 2009 til Finansdepartementet og i sin rapport om Finansiell stabilitet 2/09 blant annet vist til at det fortsatt er knapphet på likviditet og finansiering, og påpekt at norske banker fortsatt er sårbare dersom tilgangen på markedsfinansiering skulle bli vanskelig. Norges Bank fremhever som en viktig lærdom fra finanskrisen at ”bankenes likviditetsstyring ikke har vært robust overfor svikt i penge- og kapitalmarkedene”. Under henvisning til at det internasjonalt arbeides med å innføre kvantitative minstekrav til hvor mye likvide eiendeler en bank må ha for å kunne klare perioder med stengte pengemarkedet uten tilførsel av ny likviditet fra sentralbanken, og til hvor stabil finansieringen må være, foreslår Norges Bank at det bør innføres minstekrav som nevnt for norske banker. Norges Bank varsler også i brevet og rapporten at de vil se nærmere på hvordan kravene til bankenes likviditetsstyring og rapportering bør utformes.

Finansdepartementet ser det som hensiktsmessig at Norge følger opp de nye anbefalingene fra BIS. BIS har annonsert at de vil gjennomføre konsekvensberegninger og høring av sitt forslag til kvantitative likviditetskrav i løpet av første halvår 2010. Departementet ber Kredittilsynet vurdere om det norske regelverket, på foreløpig basis, i påvente av endelig utforming av nye regler (BIS og EU), bør skjerpes. Departementet ber om at Kredittilsynet har kontakt med Norges Bank i dette arbeidet.

4
Den internasjonale finanskrisen har bidratt til et sterkt fokus på krav til bankenes kapital. Blant sentrale temaer som drøftes er krav til uvektet egenkapitalandel (leverage ratio), utvidede regler for oppbygging av motsykliske kapitalbuffere, økte krav til kvaliteten på kjernekapital, og spørsmålet om systemviktige finansinstitusjoner bør underlegges strengere regler og tilsyn enn andre finansinstitusjoner. Finansdepartementet viser til utdypende omtale av dette og om reform av internasjonal finansmarkedsregulering i Nasjonalbudsjettet 2010 punkt 3.4.4 s. 79.


De internasjonale prosessene for å bedre regulering av og tilsyn med kapitaldekningen i bankene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-regelverk på kapitaldekningsområdet tas inn i EØS-avtalen. Departementet er kjent med at Kredittilsynet arbeider med utarbeidelse av forslag til endringer i kapitalkravforskriften for gjennomføring av vedtatte endringer i kapitaldekningsdirektivene 2006/48/EC og 2006/49/EC, og at et slikt forslag fra Kredittilsynet antas å foreligge i mars 2010.

Internasjonalt har det under og etter finanskrisen vært en utvikling i retning av økte markedskrav til kjernekapital og ansvarlig kapital i bankene. På denne bakgrunn ber Finansdepartementet Kredittilsynet vurdere om det, i forkant av forventede anbefalinger fra internasjonale fora som nevnt og nytt EØS-regelverk med strengere krav til nasjonale regler for bankers kapitaldekning, vil være hensiktsmessig å skjerpe det formelle kravet til kjernekapital, slik at en stor andel av minstekravet til ansvarlig kapital oppfylles med kjernekapital, herunder vurdere en økning i kjernekapitalkravet fra 4 pst. til 6 pst. av beregningsgrunnlaget. Kredittilsynet bes vurdere hvilke virkninger et slikt skjerpet kapitalkrav vil kunne forventes å ha. Det bes også om en vurdering av om kravene bør nyanseres i forhold til om en bank kan anses som systemviktig eller ikke, og om kapitalkrav bør variere i forhold til nøkkeltall for en bank, som for eksempel utlånsvekst. Vi ber også om en vurdering av å innføre krav om plan for håndtering av krise, såkalte ”living wills”, for systemviktige banker.

Tilsynet bes også vurdere om mer av prosessen i tilknytning til det såkalte ”pilar II” kravet bør offentliggjøres, samt vurdere om rammeverket for hva bankene skal offentliggjøre i tilknytning til det såkalte ”pilar III” kravet bør styrkes.

5
Finansdepartementet ber om vurderinger innen 1. februar 2010. 

 

Med hilsen

Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef

Mirella Elisa Wassiluk
underdirektør

 

Gjenpart:
Norges Bank
FNH
Sparebankforeningen