Svar på spm. vedr. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007)

Det vises til brev av 23. april 2007 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter.

 

Spørsmål 7:

”Viser til utkast til ny børslov § 47, 2. ledd som lyder: ”Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 17 første ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 17 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.”

 

Hva skal til for at en aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket?”

 

Svar:

Forslag til lov om regulerte markeder § 47 annet ledd innebærer en videreføring av gjeldende børslov § 8-4 annet ledd. Bestemmelsen er en tilsyns- og sanksjonsbestemmelse, og gir Kredittilsynet adgang til å pålegge at stemmerettighetene knyttet til aksjene i et regulert marked ikke kan utøves blant annet når en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. ”Betydelig eierandel” er definert i lovforslaget § 17 annet ledd som ”direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet”. Det følger videre at også aksjer som eies av aksjeeierens nærstående skal regnes med.

 

Bestemmelsen i lovforslaget § 47 annet ledd må ses i sammenheng med lovforslaget § 17 om eierkontroll i regulerte markeder. Sistnevnte bestemmelse viderefører gjeldende børslov § 6-2 om erverv av betydelig eierandel i regulert marked. Slikt erverv kan bare gjennomføres etter at det er sendt melding til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan nekte ervervet dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

 

Både lovforslaget § 47 annet ledd og § 17 gjelder for regulerte markeder, herunder børser. For børser foreslås det imidlertid også å videreføre bestemmelsen om eierbegrensning, jf. lovforslaget § 35. Dette innebærer at det som hovedregel ikke er adgang til å eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs. Det antas derfor at reglene om eierkontroll i lovforslaget § 17 og 47 annet ledd, vil ha større praktisk betydning i forhold til kontroll av eiere i regulerte markeder som ikke er børser.

 

Når det gjelder spørsmålet om hva som ”skal til for at en aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket”, vil dette bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering. Generelt legges det til grunn at eiere som vil kunne bidra til å svekke tilliten til det regulerte markedet som en effektiv og velfungerende markedsplass, ikke vil kunne anses for å være egnet til å sikre ”en god og fornuftig forvaltning av foretaket”, jf. lovforslaget § 17 tredje ledd og § 47 annet ledd. Det samme gjelder der det er forhold ved eieren som vil kunne bidra til å svekke det regulerte markedets uavhengighet. Siden vurderingen som nevnt vil bero på en skjønnsmessig vurdering, er det imidlertid ikke mulig å på forhånd angi relevante momenter på en uttømmende måte.

 

 

Med hilsen 

Kristin Halvorsen