Spørsmål vedrørende Prop. 51 L (2010-2011) om endringer i revisorloven og enkelte andre lover

Jeg viser til brev 26. januar 2011 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe. I brevet stilles det fire spørsmål knyttet til Prop. 51 L (2010-2011) om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper).

”1. På side 57 i proposisjonen er det angitt at inntil 137 386 aksjeselskaper kan benytte seg av revisjonsfritaket, mens tallet på side 24 er 149 346. Hva er forskjellen på de to tallene?

I proposisjonen kapittel 6 er det, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå for 2008, angitt hvor mange selskaper (149 346) som har en omsetning på under fem millioner kroner. I proposisjonen kapittel 9 er det angitt at maksimalt 137 386 ikke-finansielle aksjeselskaper kan benytte seg av revisjonsfritaket. Dette inkluderer selskaper som både har en omsetning på under fem millioner kroner og balanse under 20 millioner kroner.

2. I punkt 6.4.9.8 skriver man at morselskaper alltid skal ha revisor. Hvor mange slike morselskaper som isolert selv ville oppfylle vilkårene for frivillig revisjon, vil fortsatt ha revisjonsplikt etter forslaget og er disse morselskapene inkludert i tallene i spørsmål 1?

Basert på siste opplysninger som departementet nå har innhentet fra statistisk sentralbyrå vil 16 954 av de 136 086 foretakene som oppfylte samtlige tre terskelverdier i 2008, være morselskaper. Disse selskapene vil ikke omfattes av forslaget om revisjonsfritak, og bruttotallet som oppgitt under kapittel 9.1 i proposisjonen burde vært korrigert for dette tallet.

3. Revisorforeningen skriver på sine nettsider: ”I de tilfeller der datterselskaper ikke har revisjonsplikt, vil det likevel som regel være nødvendig med revisjon av disse datterselskapene. Dette følger blant annet av at revisor for morselskapet må uttale seg med høy grad av sikkerhet om opplysningene som følger kravene i regnskapsloven paragraf 7-15 om resultat og egenkapital i datterselskap. I tillegg vil revisor måtte ha tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis knyttet til eventuelt inntektsført utbytte, verdi- eller nedskrivingsplikt på bokført verdi av aksjene i datterselskapene og eventuelle forpliktelser morselskapet måtte ha knyttet til datterselskapene”. Deler departementet disse vurderingene?

Det er i proposisjonen lagt til grunn at det er et særlig behov for uavhengig kontroll med rapporteringen til konserner, også når disse på konsolidert basis er mindre enn terskelverdiene som foreslås for revisjonsfritak. Departementet har derfor forutsatt at morselskapers årsregnskaper fortsatt skal revideres uavhengig av morselskapets og konsernets størrelse. Lovforslaget medfører isolert sett ikke revisjonsplikt for selskapsregnskapene til datterselskaper under terskelverdiene.

Departementet viser imidlertid til at morselskapets årsregnskap i henhold til regnskapsloven § 7-36 annet ledd (§ 7-15 annet ledd som vist til av Revisorforeningen, gjelder for selskap som ikke er små) skal omfatte noteopplysninger om døtres og tilknyttede selskapers egenkapital og resultat ifølge siste årsregnskap. Kravet innebærer at morselskapets revisor vil måtte ha tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at tallene som er oppgitt i note til morselskapets årsregnskap, jf. § 7-36 annet ledd, er i samsvar med de opplysninger som er oppgitt i døtrenes siste selskapsregnskap.

For morselskaper som ikke har konsernregnskapsplikt vil revisor i tillegg måtte vurdere behovet for andre revisjonshandlinger, blant annet knyttet til opplysninger i morselskapets årsregnskap om transaksjoner med og mellom datterselskaper, og interngevinst på disse, jf. regnskapsloven § 7-36 syvende ledd.

For morselskap som har konsernregnskapsplikt skal konsernregnskapet bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper, jf. regnskapsloven § 3-6. Departementet vil ikke utelukke at konsernrevisor, som ledd i konsernregnskapsrevisjonen i slike tilfeller, kan komme til å måtte innhente revisjonsbevis for å verifisere enkelte poster i datterselskapers selskapsregnskaper som skal konsolideres inn i konsernregnskapet, dersom selskapsregnskapene til slike datterselskaper ikke selv har vært gjenstand for revisjon.

4. Departement skriver på side 38 om rapportering om mistenkelige transaksjoner. Vet departementet hvor mange av disse rapportene som gjelder slike selskaper som nå skal få slippe revisjon?”

Basert på tall innhentet fra Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning er det 72 av i alt 86 rapporter i 2010 fra revisorer som er knyttet til juridiske personer. Av rapportene fra regnskapsførere er det 48 av i alt 59 rapporter i 2010 som er knyttet til juridiske personer. Det foreligger ikke statistisk tallmateriale for hvor mange av disse rapportene som er knyttet til aksjeselskaper som med forslaget får fritak fra revisjonsplikt.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen