Kjære alle sammen,

Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til denne aller første SSØ-dagen!

Da jeg tiltrådte sa jeg at jeg er verdens heldigste finansminister. Norge er et rikt land med store muligheter. Det er et privilegium å få være finansminister i en regjering som skal utvikle disse mulighetene.

Jeg er finansminister i en regjering som vil løse de store samfunnsoppgavene gjennom å satse på fellesskapsløsningene. Vi ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Det betyr likevel ikke at alt er såre vel bare det har ”stat” eller ”kommune” i navnet. Som gode statsbyråkrater er jeg sikker på at dere alle har lest Soria Moria-erklæringen grundig. Og da vet dere at vi har MYE vi vil ha gjort i løpet av de neste fire årene.

Vi har fått et mandat fra våre velgere, og vi er her for å gjøre den politikken vi tror på til virkelighet. Derfor er det ekstra viktig for meg som finansminister i en regjering som virkelig tror at mange oppgaver blir løst best i regi av offentlig sektor, å kunne si at JA, jeg er sikker på at pengene brukes effektivt og der de skal.

Det er derfor vi er sammen her i dag, og det er derfor det er viktig for meg at vi aldri hviler i arbeidet med å finne effektive og gode måter å forvalte ressursene i statlige virksomheter på.

Dette er første gang vi arrangerer en egen økonomistyringsdag. Hittil har vi måttet nøye oss med å reise på dagene til våre nordiske søsterorganisasjoner Ekonomistyrningsverket og Økonomistyrelsen. ”Nøye oss” med er jo ikke helt riktig sagt. Det sier vi bare for at vi har vært litt misunnelig. Det er godt det ikke er tollkvote på økonomistyringskunnskap. Da hadde norske byråkrater blitt stanset på grensen hver gang! Det har vært mye å lære av våre nordiske naboer, og det er en tradisjon vi vil fortsette, også etter at vi selv har fått en økonomistyringsdag. Vårt håp er at vi gjennom dette arrangementet, og på andre måter, kan få bidra til at våre erfaringer kommer andre til nytte. Det er derfor ekstra hyggelig å vite at det sitter representanter fra både Sverige og Danmark i salen her i dag.

Styring av statlig virksomhet generelt og økonomistyring mer spesielt, er et fag. I statlige virksomheter sitter det mange som kan mye og som har spennende erfaringer, men kunnskapen kan være spredt og vanskelig å nå for andre. Den norske statsadministrasjonen har savnet et fagmiljø som fullt og helt har kunnet egne seg til å samle erfaringer, videreutvikle faglige problemstillinger og å drive opplæring i økonomistyring i staten.

Et slikt fagmiljø har vi nå fått! Gratulerer med dagen SSØ!

Senter for statlig økonomistyring har på bare knapt 2 år utviklet seg til å bli en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og forbedre økonomistyringen i staten.

Oppstarten av SSØ har vært preget av mye energi og et stort og positivt engasjement fra etatens ansatte. SSØ ble til ved en sammenslåing av miljøer fra Skattedirektoratet, skattefogdkontorene og fra Finansdepartementet. Et stort distriktsapparat skulle omorganiseres og antallet kontorer reduseres, samtidig som en helt ny sentralenhet ble etablert.

Statlige virksomheter har de siste årene vært i en nærmest kontinuerlig omorganiseringsprosess. De som sier at statlige virksomheter står stille mens resten av samfunnet løper forbi, vet ikke hva de snakker om. Her er det både evne og vilje til å tenke nytt og å forandre seg. Etableringen av SSØ har vært en av mange omstillinger i staten, og den har vært krevende ved at en ny virksomhet er etablert samtidig med en omorganisering av distriktsapparatet.

Når vi i Finansdepartementet skal gi ros, da sier vi ting som at vi er fornøyd med at prosessene har vært gjennomført på en ryddig måte, og at det har vært lite støy mens prosessene har pågått.

Dere som har vært en del av omstillingen vet at bildet er mer nyansert. Det har vært harde tak og usikkerhet. Dere har sett at gode kolleger har hatt det vondt og at enkelte har valgt å slutte. Denne første SSØ-dagen markerer på mange måter at oppstarten av SSØ og de omstillingene som var nødvendig for å skape noe nytt, nå tilhører fortiden.

Til dere fra SSØ som er her i dag vil jeg si, og dette vil jeg at dere skal si videre til kolleger som ikke er her i dag. Vi er stolte av hvordan dere har taklet de prosessene som nå ligger bak dere, og vi er ikke minst, stolte av det SSØ som dere kan vise fram her i dag. SSØ er en viktig medspiller som yter service og gir råd til en rekke statlige virksomheter over hele landet. SSØ ivaretar statens konsernsystemer, betalingsformidling og rapporteringen til statsregnskapet. SSØ har på kort tid utviklet et godt miljø for analyser, styring og resultatrapportering i staten. Dere skal også være stolte av dere selv, og se fremover mot alle de spennende oppgavene som nå ligger foran dere!

” Effektiv-ressursbruk-i-staten-gjennom-bedre-økonomistyring”…. det var kanskje ikke den mest fengende tittelen for en tale, selv ikke for en finansminister.

Bak disse ordene, som i seg selv kan virke tørre og innholdsløse, kan vi finne alt fra politikeres visjoner til byråkraters daglige strev.

Men, hvorfor er det viktig å samle flere hundre voksne mennesker med travle jobber for å snakke om ”effektiv ressursbruk”??

Svaret på hvorfor er enkelt: Vi vil ha et velferdssamfunn. Vi vil at barna skal få omsorg og kunnskap, syke skal få helsetjenester, politi og forsvar skal gi oss trygghet osv. Vi vil at det offentliges tjenester skal være tilgjengelige for oss når vi trenger det. Derfor er det viktig at staten bruker pengene på en måte som gir oss best mulig tilbud innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Det er dette resonnementet som ligger bak når vi snakker om at effektivitet er viktig, og som er det bakteppet vi må ha for at fraser som ”effektiv ressursbruk” skal gi mening. Dette var ”politikeres visjoner”-delen av svaret.

”Byråkraters daglige strev”-delen av svaret, handler om kreativitet og hardt arbeid. Her har mye vært gjort. Både den teknologiske utviklingen vi har sett og mye kreativt arbeid på den enkelte arbeidsplass for å finne bedre måter å gjøre jobbene på, har gjort at vi nå ser et annet arbeidsliv enn for 15 – 20 år siden. Vi kan aldri slutte å spørre oss om de oppgavene vi løser på vegne av fellesskapet kan gjøres på andre og bedre måter, måter som gir enda flere og bedre tjenester og bedre forvaltning som vi alle kan nyte godt av.

Svaret på hvordan vi kan få mer effektiv ressursbruk i statlige virksomheter er mer komplisert. Jeg har da også tenkt å bruke resten av talen til å snakke om dette. Et hovedformål med å opprette SSØ var nettopp å sørge for at staten har et service- og kompetansemiljø som kan hjelpe statlige virksomheter til å nå målet om effektiv ressursbruk.

Effektiv ressursbruk er et begrep som gir litt forskjellige assosiasjoner avhengig av hvem man spør. En person som jobber i en administrativ stilling vil gjerne trekke fram det som litt grovt sagt kalles støttefunksjoner. Budsjett, regnskap, it, telefoni, rengjøring etc. Alt det som er nødvendig for å holde en virksomhet i gang, men som ikke er kjerneoppgaver. I både offentlige og private virksomheter erkjenner man nå at det ikke alltid er rasjonelt å bygge opp kompetanse på alle disse områdene i egen virksomhet, og det er også en av begrunnelsene for opprettelsen av SSØ. Staten trenger en leverandør av økonomitjenester, som kan bistå de virksomhetene som ikke finner det hensiktsmessig å gjøre dette selv.

En beslutningstaker, enten hun er embetsmann eller politiker, vil være opptatt av at grunnlaget for den beslutningen som skal tas er så godt og grundig beskrevet som mulig. Økonomiske analyser er viktige i denne sammenhengen, særlig hvis det er flere aktuelle løsninger som skal vurderes opp mot hverandre.

En person som først og fremst skal svare for resultatene av en aktivitet eller en virksomhet, er opptatt av om og hvordan det er mulig å måle resultatene. For næringsvirksomhet, som omsetter sin produksjon i et marked, er det etablert finansielle mål for resultatoppnåelse. I offentlige virksomheter er dette mer krevende. Sammenhengen mellom mål og resultater kan være uklar og vanskelig å tallfeste, eller på andre måter si noe objektivt og udiskutabelt om. Da blir det også vanskelig å vurdere om ressursbruken er effektiv på veien mot å nå det fastsatte målet. Dette må imidlertid ikke lede oss til å la være å formulere presise krav og måle resultater av virksomheten. Tvert imot. Vi må finne fram til hensiktsmessige måter å formulere krav og måle resultater, tilpasset offentlig virksomhet.

Nå har jeg snakket litt om begrepet effektiv ressursbruk og hvorfor det er mer enn et teknisk faguttrykk eller en floskel. Siden det andre stikkordet i tittelen for denne talen er økonomistyring, kan det være naturlig å si litt om dette også.

Statens økonomistyring har sitt fundament i Reglement for økonomistyring i staten som SSØ har fått ansvar for å forvalte. Økonomiregelverket inneholder, som navnet sier, mange og ganske detaljerte bestemmelser om betalingstransaksjoner, krav til kontroll og rapportering, bestemmelser om organiseringen av økonomifunksjonen og lignende. Økonomiregelverket gir et nødvendig rammeverk for å sikre at økonomistyringen i staten er korrekt.

Men, økonomiregelverket har også en annen dimensjon, som noen ganger blir litt borte i jungelen av økonomistyringsord. Økonomiregelverket gir rammen for styringen i og mellom statlige virksomheter. Det vil si prinsippene for mål- og resultatstyring, den interne virksomhetsstyringen, etatsstyring og eierstyring.

På kontrollsiden vil jeg særlig trekke fram bestemmelsene om intern kontroll og evalueringer.

Bestemmelsene om styring og bestemmelsene om kontroll har alle som formål å sikre at statlige virksomheter når de målene som er satt for virksomheten, og at de oppnår de forventede resultatene. I tillegg skal målene nås med mest mulig effektiv ressursbruk.

Som jeg sa nettopp vil begrepet ”effektiv ressursbruk” gi litt forskjellige assosiasjoner alt etter fagbakgrunn og hvilken posisjon den personen du spør sitter i. Disse ulike innfallsvinklene er alle viktige og henger for en stor del også nøye sammen. SSØs virksomhet er bygd opp om formålet om å sikre effektiv statlig ressursbruk, og dekker også ulike tilnærminger til temaet.

Størstedelen av de ansatte i SSØ arbeider i SSØs regioner med å yte service og gi råd til statlige virksomheter. SSØ tilbyr budsjett- og regnskapsløsninger for statlige virksomheter og støtte i tilknytning til disse. På dette området er det også ekstra tydelig hvor rivende den teknologiske utviklingen har vært, og her er det ingen grunn til å tro at vi har sett slutten enda. En utfordring vi nå står overfor er utvikling av nye elektroniske løsninger som ytterligere kan effektivisere funksjoner som er felles for statlige virksomheter.

Alle disse tjenestene er frivillige å benytte seg av for statlige virksomheter. Dette er og har vært et viktig prinsipp for hvordan vi i Norge har valgt å organisere tilbudet av økonomitjenester til statlige virksomheter. For SSØ innebærer prinsippet om frivillighet en stor utfordring. Senteret må godtgjøre at det tilbyr en bedre løsning for kundene enn det vil være for kunden å utføre tjenestene selv. Dette er også en utfordring for den enkelte virksomhet som må finne ut hva det faktisk koster å gjøre oppgavene selv i forhold til å velge den statlige fellesleverandøren. Å ha et kritisk søkelys på egen effektivitet er ikke alltid lett.

Noen vil kanskje innvende at staten ikke fullt ut utnytter sine potensielle stordriftsfordeler så lenge det ikke er obligatorisk å bruke SSØ. Nå er det flere grunner til at vi ikke har valgt en slik løsning. For det første er det et grunnleggende trekk ved statlige virksomheter i Norge at hver enkelt er ansvarlig for sin egen økonomiforvaltning. Det er derfor viktig og riktig at de også står fritt til å kunne velge de beste løsningene for egen virksomhet.

Når det eksisterer mer enn én mulig løsning oppstår det også en dynamikk som kan lede fram til nye og enda bedre løsninger. Denne dynamikken er det viktig å ta vare på. Når det er sagt, vil jeg samtidig understreke at obligatoriske fellestjenester kan være hensiktsmessige for andre funksjoner i staten, dersom hensynet til å utnytte stordriftsfordeler veier tyngre enn hensynet til den enkelte virksomhets valgfrihet.

Betalingsformidlingen i staten, det vil si alle inn- og utbetalinger, skal skje gjennom statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen består av et konsernkontosystem i Norges bank og rammeavtaler om betalingsformidling med enkelte banker. Her snakker vi ikke om frivillige løsninger.

Visste dere forresten at alle statens penger er hjemme i Norges bank om natten?

På betalingsformidlingsområdet har Norge vært et foregangsland. Som et av de første landene i verden innførte Norge en ordning som innebærer at staten sparer store renteutgifter ved at bankene ikke kan beregne seg såkalte ”flyt”-inntekter når statens midler daglig samles i Norges bank. Konsernkontoordningen er også et sikker ordning, og en ordning som innebærer effektiv statlig betalingsformidling.

Det er ikke få transaksjoner som skjer gjennom dette systemet, i 2004 var det nesten 50 millioner inn- og utbetalinger som ble foretatt gjennom statens konsernkontoordning. SSØ har det praktiske gjennomføringsansvaret for inngåelse av nye rammeavtaler der Finansdepartementet er den formelle avtaleparten på statens vegne. Det er i så måte et spennende år vi har foran oss nå, siden det skal inngås helt nye rammeavtaler.

Statsregnskapet er det vel ikke så mange andre enn Finansdepartementet, Riksrevisjonen, og forhåpentligvis noen stortingsrepresentanter, som setter seg ned og leser fra a til å. Det er likevel viktig å ha klart for seg hvor stor betydning statsregnskapet har. Gjennom bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet som til sammen utgjør statsregnskapet, kan det redegjøres for hvordan hver krone i staten er brukt gjennom et år. Vi kan dokumentere om ressursbruken er i samsvar med Stortingets budsjettvedtak.

Som politiker vet jeg hvor viktig og vanskelig det er å ha et godt faktagrunnlag for å fatte gode beslutninger. Finansdepartementet har i 2005 laget en revidert utgave av veilederen for gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen er forhåpentligvis blitt et godt og pedagogisk dokument i seg selv, men erfaring med mange års arbeid på dette området har lært oss at dette er et redskap det kan være tungt å få etater og departementer til å ta i systematisk bruk. Etableringen av SSØ bør bidra til å gjøre dette lettere. SSØ driver opplæring og rådgivning i bruk av samfunnsøkonomiske analyser. Mitt budskap til dere som er her i dag er: bruk dem! Dette er et kompetansemiljø som er der bare for dere.

Mål- og resultatstyring er et viktig område som SSØ kommer til å jobbe mye med fremover. Særlig det vanskelige området med å utvikle metoder som virksomheter kan bruke for å måle om de oppnår de resultatene som kreves for å kunne nå sine mål. En viktig forutsetning for å kunne utvikle nye, gode redskaper for å måle resultater, er å vite hva ting koster. 10 statlige piloter har i ett år nå ført regnskapene i virksomheten også etter periodiseringsprinsippet. Dette er et forsøk som vi enda ikke kjenner resultatene av. Som dere er vel kjent med, mener et bredt flertall på Stortinget at Stortingets bevilgningsvedtak fortsatt skal baseres på kontantprinsippet, bl.a. p.g.a. behovet for kostnadskontroll og ønske om politisk styring av statens virksomhet. Rammene for den politiske styringen er altså ikke endret, men det skal likevel bli spennende å se om dette store arbeidet kan gi oss gevinster i form av mulighet til å analysere og beslutte mer effektiv bruk av statens ressurser, og å dokumentere resultater.

Med det reviderte økonomiregelverket fra 2004 kom det inn et nytt og viktig element. All styring og kontroll skal skje ut fra en vurdering av risiko, vesentlighet og egenart.

Risikostyring er et nytt, viktig element i mål- og resultatstyringen. Dette er en sikkerhetsmekanisme både i arbeidet med å sikre effektiv ressursbruk og mer generelt i arbeidet med å sikre at virksomheter faktisk når sine mål og er seg bevisste risikoer som finnes for at noe skal gå galt.

På dette området har SSØ gjennomført et nybrottsarbeid med å lage et metodedokument for risikostyring i staten som et element i mål og resultatstyringen. En metode for kartlegging og styring av risiko tilpasset staten, har aldri tidligere vært laget. Det betyr selvfølgelig også at et slikt verktøy heller ikke har vært i bruk på bred basis før. Den enkelte virksomheten skal selvfølgelig selv vurdere om dette er den metoden som passer best for sin virksomhets egenart. Men for de virksomhetene som ønsker å arbeide med risikostyring på en systematisk måte, er dette et nyttig redskap tilpasset virkeligheten i statlige virksomheter.

Effektiv ressursbruk i staten gjennom bedre økonomistyring er et tema med mange fasetter. Jeg har forsøkt å si litt om noen av de viktigste innfallsvinklene som også ligger i SSØs arbeidsoppgaver.

Til dere som sitter i salen vil jeg si at vi vet at mye og godt arbeid har vært gjort på dette området i den enkelte virksomhet og det enkelte departement. Vi vet også at mange har etterlyst et miljø i staten som kan yte støtte og bidra til å spre de gode eksemplene. Dette miljøet har dere nå fått, så ta det i bruk.

Til SSØ vil jeg si: lykke til !

Ha en fortsatt god SSØ-dag. Takk for meg!