I kommentaren ”Reformbremsene” i Dagens Næringsliv den 1. september blir det gitt misvisende opplysninger om Norges rolle i reformprosessen i Det internasjonale valutafondet (IMF). Norge har hele tiden støttet reformen, og presset på for å sikre små og fattige land økt stemmerett og innflytelse i IMF.

IMF har i dag 184 medlemsland. Institusjonen er en kredittunion hvis finansielle grunnlag i hovedsak er midler medlemslandene har skutt inn i forbindelse med tildeling av kvoter. Det er kvotene, eller innskutt kapital, som avgjør hvor mye et medlemsland kan få låne i IMF dersom landet får betalingsbalanseproblemer. Kvotene avgjør også hvor mye valuta landet må stille til rådighet når andre medlemsland får slike problemer. I tillegg er det et lands kvote, sammen med antallet basisstemmer, som definerer landets stemmevekt i IMFs styrende organer.

IMF vurderer hvert 5. år grunnlaget for medlemslandenes kvoter. Siden IMF ble opprettet, har 12 slike ordinære kvoterevisjoner funnet sted. Den 13. kvoterevisjonen skal være avsluttet innen januar 2008. IMFs vedtekter gir adgang til å øke kvotene på ad hoc basis utenom de ordinære kvoterevisjonene for land som har hatt en sterk økonomisk vekst og dermed fått økt betydning i verdensøkonomien. Hittil har ulike kvoteøkninger ført til at basisstemmenes andel av samlet stemmevekt er redusert fra vel 11 prosent til ca. 2 prosent og derigjennom til at små og fattige land har fått svekket sin innflytelse.

Reformprosessen foreslås gjennomført i to trinn. I trinn 1, som skal være gjennomført innen årsmøtene til IMF og Verdensbanken om få dager, foreslås det en ad hoc kvoteøkning for de fire mest underrepresenterte landene med i alt 1,8 prosent av total stemmevekt. Disse landene er Kina, Mexico, Sør-Korea og Tyrkia. IMFs øvrige 180 medlemsland vil få sine samlede kvoter redusert med 1,8 prosent. Virkningen for hvert enkelt land blir liten, men land med store kvoter får en større reduksjon enn land med mindre kvoter.

I trinn 2 av reformprosessen, som skal være gjennomført innen årsmøtene til IMF og Verdensbanken i 2008, foreslås flere tiltak. Ett av tiltakene er å øke antallet basisstemmer, noe som særlig vil styrke innflytelsen til små og fattige land. Norge var pådriver for at økningen måtte innebære minst en dobling av basisstemmene, slik at de minst utviklede landene blir mer enn kompensert for tiltaket i trinn 1. Andre forslag i trinn 2 er å utarbeide ny formel for beregning av kvoter, samt en påfølgende runde med ad hoc kvoteøkning. Norge har i denne sammenheng talt u-landenes sak for å unngå at kvoteøkningen midlertidig medfører svekket stemmevekt for fattige land. Norge har også støttet at det i trinn 2 innføres en regel om at basisstemmene skal utgjøre en fast andel samlet stemmevekt. Dette vil bidra til å opprettholde de små og fattige landenes stemmevekt ved senere kvoteøkninger.

I intervju med blant annet Reuters opplyste det afrikanske styremedlemmet i IMF at de afrikanske landene stemte for reformforslaget da det var til behandling i IMFs styre den 31. august. Forslaget er nå sendt til IMFs øverste beslutningsorgan for avstemming der innen 18. september. Norge har altså stemt sammen med de afrikanske landene i denne saken.