Et mer demokratisk IMF

Som den første organisasjonen under FN-paraplyen har IMF vedtatt omfattende endringer i styresettet som ble etablert etter andre verdenskrig. Reformene vil demokratisere IMF ved å styrke utviklingslandenes innflytelse. Framvoksende økonomier, som blant annet India og Kina, har gjennom kraftig økonomisk vekst blitt en viktigere del av verdensøkonomien og vil nå få økt stemmevekt. Samtidig vil omleggingene styrke påvirkningsmulighetene til lavinntektslandene, som er viktige brukere av IMFs finansielle og tekniske bistand.

Reformen omfatter kvotene og stemmeretten til IMFs 185 medlemsland. Kvoten avgjør hvor stort innskutt et land må bidra med til IMF, og setter rammen for hvor mye landet selv kan låne av organisasjonen i en situasjon med betalingsbalanseproblemer. Stemmevekten i IMF er basert på en kombinasjon av kvotene og basisstemmene som hvert medlemsland får uavhengig av innskutt kapital. Siden IMF ble etablert i 1945 har tilførsel av ny kapital svekket den relative stemmevekten til basisstemmene. Under arbeidet med reformen har Regjeringen vært opptatt av å styrke lavinntektslandens innflytelse og med det bidra til demokratisering av organisasjonen. Vi har lagt særlig vekt på de to tiltakene som mest effektivt styrker lavinntektslandenes stemmevekt: en økning av basisstemmene og en såkalt kompresjonsfaktor i kvoteformelen.

En økning av basisstemmene er i tråd med Soria Moria-erklæringens mål om at stemmeretten i IMF i mindre grad knyttes til innskutt kapital. Derfor har Regjeringen lagt stor vekt på å få en vesentlig økning av basisstemmene. Norge gikk inn for en tredobling tidlig i prosessen. Da virket det urealistisk og fikk liten støtte fra toneangivende land. Vi har derfor grunn til å være fornøyd med at tredoblingen nå er en realitet. Samtidig har vi fått på plass en bestemmelse som sikrer at basisstemmens betydning ikke blir utvannet ved framtidige kvoteøkninger.

En kompresjonsfaktor i formelen som ligger til grunn for utregning av medlemslandenes kvoter, vil redusere forskjellene i kvotestørrelse mellom land, men uten at rekkefølgen blir endret. Dette vil favorisere små økonomier, det vil si små og/eller fattige land. Den nordisk-baltiske valgkretsen var tidlig ute med dette forslaget, som vil gjøre IMF mer demokratisk ved å minske stemmevektsforskjellene mellom små og store økonomier. Det er nå vedtatt som en del av kvote- og stemmerettsreformen og vil blant annet innebære større innflytelse til utviklingsland generelt, og lavinntektsland spesielt. Det er også viktig at reformen gir økte ressurser til de to styrerepresentantene fra Afrika sør for Sahara. Det vil styre deres evne til å representere et kontinent med mange land og spesielle behov.

Reform av internasjonale organisasjoner er en krevende prosess. Denne omleggingen er et viktig første skritt som gir IMF fornyet legitimitet. Likevel skulle Regjeringen gjerne sett en større omfordeling av stemmevekt fra industriland til utviklingsland enn de 2,7 prosentpoengene det er flertall for i denne kvote- og stemmerettsreformen. Vi vil derfor fortsette arbeidet for å styrke utviklingslandenes innflytelse, og dermed for et mer demokratisk og legitimt IMF.