Historisk arkiv

Kredittilsynets oppgaver i årene som kommer og årene som har gått

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansminister Kristin Halvorsen (SV), Kredittilsynets jubileumskonferanse

Finansminister Kristin Halvorsens tale ved Kredittilsynets jubileumskonferanse,
14. september 2006

Med forbehold om endringer under framførelse

Kredittilsynets oppgaver i årene som kommer og
årene som har gått

Først vil jeg gratulere Kredittilsynet med jubileet!

Når Kredittilsynet nå fyller 20 år, er det en glede for meg å takke alle som har stått på i tilsynet fra det ble opprettet og alle som har kommet til senere.

Jeg vil også takke alle som i disse årene har påtatt seg styreverv i tilsynet.

Historie
Kredittilsynet er bærer av en tilsynsaktivitet med lange røtter. Sverre Knudsen og Gunhild J. Ecklund peker i sin bok ” Vern mot Kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år” på at utviklingen av et offentlig tilsyn primært var sosialpolitisk motivert. Sparebanker og livsforsikringsselskap ble underlagt tilsyn for å beskytte allmennhetens interesser. Siden Knutsen skal holde neste innlegg om Kredittilsynets første 20 år, vil jeg bare kort nevne noen trekk ved tilsynets første periode.

Et betydelig grep ble tatt da ulike tilsynsorganer ble slått sammen til én institusjon – Kredittilsynet – i 1986.

I ettertid må vi kunne slå fast at dette var svært framtidsrettet. I internasjonal sammenheng var Norge helt i front da vi opprettet Kredittilsynet, og fikk ett tilsynsorgan for hele finansmarkedet. Selv mener jeg Norge har hatt klare fordeler av å ha ett tilsyn. At andre land har tatt etter oss i måten å organisere tilsynet på, får vi ta som en bekreftelse på at denne tilsynsmodellen fungerer godt også i andres øyne.

I løpet av de 20 første årene har Kredittilsynet vokst i takt med flere og mer krevende arbeidsoppgaver. En viktig del av tilsynets oppgave er å identifisere risiko i finansmarkedene og foretakene under tilsyn. Dette gjøres for å sikre at foretakene er i stand til å påta seg den risikoen de utsetter seg for. Tilsynet har i dag også ansvar for bl.a., verdipapirfond, verdipapirforetak, revisorer – og regnskapsførere og eiendomsmeglere og markedsplassene, hvor andre typer risiko enn tradisjonell kredittrisiko kan være av større betydning.

Finansiell stabilitet/soliditet
En viktig erfaring jeg tok med meg fra perioden jeg satt i finanskomiteen på Stortinget, er betydningen av solide finansielle institusjoner og et velfungerende finansielt system. Det er derfor viktig at regelverket ivaretar soliditet på en god måte. Dersom det finansielle systemet ikke fungerer tilfredsstillende, kan tilgangen på kreditt og betalingsformidlingen bli forstyrret. Det kan få konsekvenser for produksjon, sysselsetting og prisstigning. Som en del av det samlede soliditetstilsyn er det i de senere årene lagt betydelig vekt på å forebygge finansielle kriser og skåne kundene for tap i tilfelle tap på utlån mv. Oppbygging av reserver i den enkelte institusjon, i noen grad sammen med sikringsordninger, har vært viktige virkemidler.

Kredittilsynets og Norges Banks arbeid med å kartlegge utsiktene til finansiell stabilitet, kan gi viktige signaler om når – og hvor – faren for en finansiell krise er størst. Dette åpner for en strategisk bruk av tilsynsressursene. Det er avgjørende at myndighetene bidrar til trygghet, og at denne også er sikret i dårlige tider. Særlig viktig er det å holde fast på dette perspektivet også når finansnæringen går godt og utsiktene til fortsatt finansiell stabilitet er gode. Dette er en viktig oppgave for Kredittilsynet.

På grunn av de store pengebeløpene som håndteres innen finansnæringen, utgjør økonomisk kriminalitet en trussel mot finansinstitusjonene og mot samfunnet. Innsidehandel og markedsmanipulasjon svekker tilliten til finansmarkedet. Derfor er det viktig å forebygge denne typen kriminalitet gjennom høy oppdagelsesrisiko og effektive sanksjoner. Jeg er derfor svært glad for det tette arbeidet mellom Kredittilsynet og ØKOKRIM i disse sakene.

Nytt kapitaldekningsregelverk
Kredittilsynet har lagt ned et betydelig arbeid i å forberede kapitaldekningsregelverk, de såkalte Basel II-reglene. Hovedformålet med omleggingen er å gjøre kravene mer risikosensitive.

God risikostyring i den enkelte institusjon kombinert med et aktivt tilsyn er avgjørende for å identifisere og overvåke den risiko som institusjonene utsetter seg for. Dersom en ved innføring av nye kapitaldekningsregler oppnår bedre risikostyring i finansinstitusjonene, vil dette virke positivt for stabiliteten i det finansielle systemet.

De nye reglene innebærer at Kredittilsynet skal drive et mer aktivt tilsyn, og reglene gjør tilsynsarbeidet mer komplekst. Godkjenning av interne risikostyringsmodeller og risikobasert tilsyn generelt, krever endring av arbeidsformer og behov for ny og spesialisert kompetanse. Det er en krevende oppgave Kredittilsynet står overfor for å sikre at de gode intensjonene som ligger til grunn for de nye reglene også blir gjennomført i praksis.

Forbrukerhensyn
Et annet viktig hovedformål med tilsynet er at forbrukernes interesser ivaretas. Denne regjering legger vekt på at kundehensyn – og da særlig at hensynet til forbrukerne – ivaretas godt. Dette er viktig i alt regelverksarbeid. For å sikre at de valg forbrukerne gjør, treffes på et riktig grunnlag, bør både vanlige folks kunnskaper om finansielle produkter og tjenester økes, og finansinstitusjonenes informasjon og rådgivning ved markedsføring og salg forbedres. Det er viktig at forbrukeren mottar informasjon som gjør til at hun blir i stand til å foreta en veloverveid investeringsbeslutning.

Finansportal
Når det gjelder informasjon til forbrukerne, vil Kredittilsynets og forbrukermyndighetenes arbeidsområde i noen tilfeller gripe over i hverandre. Det er da viktig med et godt samarbeid mellom de ulike institusjonene. Jeg mener at Kredittilsynet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådets samarbeid for å kartlegge og utrede hva som kan gjøres for å bedre informasjonen til sluttbrukerne i finansmarkedet er et eksempel på et godt og konstruktivt samarbeid. Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet fikk i begynnelsen av juni i år oversendt en rapport som konkluderer med at det er behov for en ny, uavhengig, internettbasert informasjonskanal rettet mot privatkunder i finansmarkedet som kan hjelpe forbrukerne til å orientere seg i et marked med kompliserte finansielle produkter og tjenester.

Jeg mener en slik portal kan bidra til at forbrukerne skal få enkel, ryddig og saklig informasjon om ulike investeringsalternativer. Jeg kan i dag derfor varsle en nyhet når det gjelder neste års statsbudsjett. Regjeringen vil foreslå at det i statsbudsjettet for 2007 bevilges midler slik at portalen kan bli operativ i 2007. Det vil bli foreslått bevilget midler til finansportalen over både Barne- og likestillingsdepartementets og over Finansdepartementets budsjett. Både forbrukerministeren og jeg har et stort engasjement for å få portalen raskt på plass.

Markedsføring og rådgivning
Når det gjelder markedsføring og rådgivning er det nok behov for økt kompetanse også på leverandørsiden. Jeg vet at bransjeorganisasjonene har vært opptatt av å heve kompetansen blant de ansatte. Jeg synes det er positivt at det enkelte foretak, og næringen som helhet, har et bevisst forhold til kompetansen blant ansatte i ulike roller. En bør ikke si seg fornøyd før bankansatte som jobber mot sluttbrukere er i stand til å gjøre seg forstått av kunder uten vesentlige forkunnskaper. I denne sammenheng er det viktig at skillet mellom faktainformasjon og ”reklame” gjøres så klart som mulig. Jeg vil understreke behovet for ansvarlighet og redelighet i finansinstitusjonenes markedsføring og salg. En høy etisk standard handler om mer enn å holde seg innenfor lovens regler.

Det har i den senere tid vært rettet mye oppmerksomhet mot såkalte sammensatte produkter. Dette er generelt produkter som består av en innskuddsdel eller obligasjonsdel, og hvor avkastningen er knyttet opp mot utviklingen i en eller flere indekser. Jeg ba Kredittilsynet i april i år vurdere å stille høyere informasjonskrav ved salg av sammensatte produkter. Dette er nå i ferd med bli gjennomført etter den høringsrunden Kredittilsynet har hatt. For finansinstitusjonene vil dette bli forskriftskrav, men det vil komme i form av et rundskriv fra Kredittilsynet for verdipapirforetakene inntil lovhjemmel er på plass i verdipapirhandelloven.

Frarådning
I spørsmålet om rådgivning er det naturlig å si noen ord om finansavtalelovens plikt til å frarå låneopptak. Etter sin ordlyd risikerer långiver her å måtte ettergi gjeld dersom frarådningsplikten ikke er innfridd. Personlig tror jeg denne bestemmelsen kan være et virkemiddel for å sikre en mer edruelig behandling av lånesøknader, og jeg er glad for at bankforeningene har veiledet sine medlemmer om blant annet denne plikten.

Avslutning
Reguleringen av finansmarkedet skal ivareta både effektivitetshensyn, soliditetshensyn og kundehensyn. Jeg har tro på at en regulering som setter kunden i stand til å foreta velinformerte valg er til glede for forbrukerne samtidig som det bidrar til en sunn konkurranse mellom finansinstitusjonene.

Jeg vil også understreke at næring og myndigheter har et felles ansvar for å sikre velfungerende finansmarkeder. Det er avgjørende med et godt samarbeid. Jeg mener at Kredittilsynet har vist seg som en institusjon som er god på samarbeid både med bransjen og med andre offentlig myndigheter. Det vil jeg oppfordre tilsynet til å fortsette med også i framtiden.

Lykke til videre, og takk for samarbeidet så langt!