Når varsellampene blinker fra avisoverskriftene og fagøkonomer melder om høy temperatur i økonomien, er det fort gjort å glemme at alt dette faktisk handler om at det går bra her i landet.

Ved utgangen av august var den registrerte ledigheten nede i 2,5 prosent. Aldri før har så mange vært sysselsatt i Norge. Dette gir oss noen utfordringer, men først og fremst er det gode nyheter. Det betyr at vi ikke sløser med den viktigste ressursen vi har her til lands. Mange tror at oljen er det viktigste bidraget til vår verdiskaping. Det er feil. Det er folk som er vår største og viktigste formue.

At mange er i arbeid gir viktig bidrag til økonomien – både ved at det øker verdiskapingen og ved at samfunnet sparer utbetalinger til for eksempel ledighetstrygd. Det mest effektive vi kan gjøre for å redusere de sosiale forskjellene i samfunnet er å få folk i arbeid. Vi kan ikke lene oss selvtilfreds tilbake når det går godt i landet. Utfordringen i gode tider er å få de til å vare.

Norges Bank holder seg med et nettverk av bedrifter som representerer alle bransjer. Dette er en av deres viktigste termometer når de vurderer temperaturen i norsk økonomi. Flere bedrifter svarer at de vil ha problemer med å møte en vekst i etterspørselen. Det gjelder i særlig grad for bedrifter innen tjenesteyting, bygg og anlegg og oljeleverandørsektoren. Forklaringen er i stor grad knapphet på folk.

Begrensningen på hva vi kan få til i Norge er egentlig ikke hvor mye oljepenger vi har, men de arbeidstimene vi har til rådighet. Vi kan dessverre ikke pumpe bussjåfører, sykepleiere og anleggsarbeidere opp fra bunnen av Nordsjøen. Knappheten på arbeidskraft gjør at det er viktig for regjeringen å sørge for at alle som kan bidra får muligheten. Vi må klare å skape et arbeidsliv for alle.

Statsbudsjettet er rett rundt hjørnet, og regjeringen vil her ta nye steg mot å innfri de løftene vi ga i Soria Moria-erklæringen. Det betyr mer penger til fellesskapet. Enkelte, med NHO i spissen, har advart oss mot å øke det offentlige forbruket. Sagt på norsk; de ønsker ikke vi skal prioritere barnehage, skole eller omsorg så høyt som vi gjør – ikke fordi de vil holde igjen på pengebruken - men fordi de heller vil gi lettelser i formueskatten. Dette er altså ikke et spørsmål om hvor mye ressurser vi skal bruke, men hvordan vi skal bruke dem.

Jeg tror ikke det er skattelettelser næringslivet har mest behov for. Det er mer kvalifisert arbeidskraft! Og det er altså ikke sånn at det å satse på velferd og fellesskap er et ran av privat sektor. Flere barnehageplasser gir flere foreldre anledning til å arbeide. Flere omsorgsplasser frigjør arbeidskapasitet hos familie og venner som ellers ville tatt seg av de pleietrengende. Bedre skoler gir grunnlaget for morgendagens godt kvalifiserte arbeidskraft. En godt utbygd velferdsstat med fellesskapsløsninger og universelle ordninger, som gir alle en trygghet i bunnen, vil fortsatt være grunnlaget for fortsatt vekst og verdiskaping her til lands. Vi skal få de gode tidene til å vare.