Stortingsrepresentant Tybring-Gjedde kritiserer i Aftenposten 1. februar utøvelsen av de etiske retningslinjene for Pensjonsfondet - Utland. Det var et enstemmig Storting, inkludert Fremskrittspartiet, som i 2004 sluttet opp om de etiske retningslinjene for fondet. Retningslinjene er et resultat av et omfattende og grundig forarbeid. De beslutninger som er tatt om uttrekk ligger klart innenfor retningslinjene. Det er derfor noe overraskende at Tybring-Gjedde nå i ettertid kritiserer praktiseringen av dem.

Ifølge retningslinjenes punkt 4.4 skal man utelukke selskaper som er involvert i produksjon av ”… våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. …”. Da retningslinjene ble lagt fram for Stortinget, gikk det klart frem at denne formuleringen reflekterte en begrenset liste over våpentyper, som i tillegg til ulovlige våpen som bio- og kjemivåpen også omfattet kjernevåpen og klasevåpen. Uttrekkene følger altså direkte av forarbeidene til retningslinjene, som også Fremskrittspartiet står bak. Alle uttrekkene er gjort etter tilrådninger av det uavhengige Etikkrådet for Pensjonsfondet – Utland.

Uttrekk av selskaper gjøres for å unngå at fondet medvirker til produksjon eller virksomhet som anses etisk uakseptabel. Uttrekk betyr altså ikke at Norge anser selskapene eller landene de opererer i, som uetiske. Norske myndigheter arbeider aktivt mot bruk av klasevåpen og for å redusere kjernevåpnenes betydning. Humanitærretten, som er ett av flere referansepunkter for retningslinjene, forbyr i utgangspunktet våpen som ikke skiller mellom militære og sivile mål. Man kan gjerne hevde at atomvåpen primært er til for avskrekking, ikke bruk. Men ved en eventuell bruk vil det utvilsomt være svært vanskelig å skille mellom sivile og militære mål.

At det er vanskelig for staten å opptre helt på samme måte i alle sine forskjellige roller ble lenge fremholdt som et argument mot å innføre etiske retningslinjer. Dette er også drøftet i Graver-utvalgets rapport, som de etiske retningslinjene bygger på. Jeg deler fullt ut uvalgets syn om at kravet om å opptre likt på alle statens virkeområder ikke bør være til hinder for at man skal kunne ha etiske retningslinjer for Pensjonsfondet - Utland. Handlingsfriheten kan være forskjellig på ulike områder. Statens rolle som innkjøper og konsesjonsgiver er i større grad regulert av internasjonale regler, og valgmulighetene kan være færre som forbruker enn som investor. De fleste vil vel også være enig i at du kan ha et større etisk ansvar som eier enn som kunde.

Fra å være alene som pådriver for etiske retningslinjer for noen år siden, er SV glad for den brede oppslutningen retningslinjene nå har. Det er naturlig å evaluere retningslinjene etter at de har fått virke en tid. Basert på de erfaringer vi vinner fremover, bør man vurdere om retningslinjene fungerer i tråd med intensjonen. Mens vi nå høster erfaringer vil jeg oppmuntre til meningsutvekslinger om hvordan retningslinjene virker. Debatten vil bli mer fruktbar om det skjer med en riktig beskrivelse av bakgrunnen for retningslinjene og hvordan de er utformet.