Budsjettet sikrer norske arbeidsplasser

Administrerende direktør i NHO, John G. Bernander, skriver i Aftenposten 27.10. at statsbudsjettet som er lagt fram er for ekspansivt og at det vil bidra til å gjøre situasjon for industrien enda mer krevende. Jeg kan berolige Bernander med at hans frykt for at handlingsregelen er død er overdrevet, og at budsjettet for 2010 er godt tilpasset de utfordringene vi står overfor.

Handlingsregelen åpner for at det i nedgangstider kan brukes noe mer enn forventet fondsavkastning for å stimulere produksjon og sysselsetting. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i en dyp konjunkturnedgang. Derfor innebærer budsjettet for 2009 en finanspolitisk stimulans på om lag 3 prosent av Fastlands-Norges BNP. Budsjettet for 2010 har en tilsvarende stimulans på omtrent 0,5 prosent. Dette er nødvendig fordi virkningene av finanskrisen ikke er over.

Denne politikken virker. Sammen med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene, har den aktive budsjettpolitikken gitt svært gode resultater. Arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraft­undersøkelser (AKU), har de siste månedene ligget på 3,0 pst. Selv om dette er ½ prosentpoeng høyere enn nivået før finanskrisen slo inn over oss i fjor, er ledigheten rundt 6½ prosentpoeng lavere enn det nåværende nivået i USA og euroområdet. Det er viktig at vi tar vare på arbeidskraften i krisetider. Både industrien og andre næringer har fordel av at vi opprettholder en stor og velkvalifisert arbeidsstyrke. 
 
En aktiv bruk av finanspolitikken i vanskelige tider krever at vi holder igjen i budsjettpolitikken i gode tider. Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe bedre nå enn tidligere lagt til grunn, men usikkerheten internasjonalt er fortsatt betydelig. Det er betydelige ubalanser i handelen mellom enkelte store land, og mange land har bygd opp en betydelig offentlig gjeld og underskudd i budsjettene som følge av krisetiltakene. Vi kan ikke forvente å i særlig grad få drahjelp fra utlandet den nærmeste tiden. Veksten anslås fortsatt å bli lavere enn trendvekst, og arbeidsledigheten ventes å øke. Den underliggende realveksten i utgiftene på statsbudsjettet er imidlertid lavere enn trendveksten i fastlandsøkonomien, og skatte- og avgifter holdes på nivået fra 2004.

Både byttelånsordningen overfor bankene og etableringen av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond har bidratt til at norske husholdninger og bedrifter har hatt tilgang på nødvendig kreditt i en vanskelig periode. Disse tiltakene har virket meget godt, og situasjonen i finansmarkedene er langt på vei normalisert. Regjeringen har også satt inn tiltak direkte rettet mot eksportrettede næringer ved å utvide den alminnelige garantiordningen i GIEK, byggelånsgarantien for skip og lånerammen til Innovasjon Norge. I tillegg er det gitt lån fra staten til Eksportfinans.

Bernander peker på viktige utfordringer for industrien i årene som kommer. Hensynet til konkurranseevnen står helt sentralt i Regjeringens økonomiske politikk. Dette hensynet kommer også klart fram i Regjeringens politiske plattform. Der gir vi klar utrykk for at bruken av oljeinntekter er kommet opp på et meget høyt nivå. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake til 4-prosentbanen for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.

Arbeidet med å vende tilbake til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter er krevende, og ligner på utfordringene for budsjettpolitikken på begynnelsen av 1990-tallet. Etter en kraftig konjunkturnedgang var det strukturelle og oljekorrigerte underskuddet kommet på et svært høyt nivå. Fra 1992 til 1996 greide vi likevel å halvere bruken av oljeinntekter relativt til verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fra nesten 7½ pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 1992 til om lag 3¾ pst. i 1996. Selv om situasjon ikke er helt den samme i dag som i 1992, gir erfaringene fra 1990-tallet et godt utgangspunkt for det arbeidet vi nå står foran.