Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Åpning av SINTEF-seminaret "Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Tale under åpningen av SINTEF-seminaret "Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi" under Nor-Fishing, 16. august 2012.

Kjære alle sammen,

Det er en stor glede og ære for meg å kunne åpne dette seminaret om muligheter for verdiskapning innen marin sektor.

Jeg er opptatt av å få synliggjort det fantastiske potensialet som havet og kysten har for Norge.

I min åpningstale på tirsdag sa jeg at Norge står på terskelen til et nytt haveventyr.

Vi vet at verdens befolkning vokser raskt. I 2050 vil være omtrent 9 milliarder mennesker.

Ifølge FNs Matvareorganisasjon FAO, betyr det at dagens matvareproduskjon må øke med 70 prosent. Og knapphet på ferskvann, fosfor og landarealer fører til at det er havet som må skaffe nok mat og energi til den stadig voksende verdensbefolkningen.

Nesten all den maten vi spiser i dag, kommer fra landjorda (98 % i følge tall fra FAO). Men vi har foreløpig utnyttet kun en liten del av ”havets åker” til dyrking av mat.

For havnasjonen Norge byr dette på fantastiske muligheter. Men også et ansvar. 

Vi forvalter et havområde som er sju ganger så stort som landarealet vårt – og våre hav er et av de mest produktive i verden. Norge er faktisk det 15. største landet i verden om vi tar med havområdene våre.

I tillegg har vi en sterk og innovativ leverandørindustri, og våre marine kunnskaps- og forvaltningsmiljøer er i verdensklasse.

Kombinasjonen av fantastiske råvarer, vår lange kyst med gode forhold for oppdrett, og sterke kunnskapsmiljøer, setter dermed Norge i en unik posisjon.

Samtidig så skal vi ikke lukke øynene for at også havet er utsatt for press og overutnyttelse. Miljø og klimaendringer vil også påvirke havets produksjonsevne. For å lykkes, må vi derfor spille på lag med naturen. Vi må sikre at de som er unge i dag og skal ha mulighet til å høste av havet i framtida.    

Jeg er ikke den eneste som mener at vi bare er i startfasen av å høste av våre havområder. Flere ekspertutredninger sier det samme.

Her i dag vil vi få presentert en ny rapport om verdiskapingspotensialet framover. Jeg har lest den. Rapporten bekrefter at fremtidsutsiktene er svært lovende.

I 2010 var den marine omsetningen på 90 mrd kr.

Nå anslås det at den i år 2050 vil være på over 550 milliarder kroner.

Dette er en seksdobling fra dagens nivå. En slående prognose som virkerlig viser at sjømatnæringa er en fremtidsnæring.

Torger Reve ved Handelshøyskolen BI er en annen fremtredende forsker som peker på mulighetsrommet innenfor marine næringer. 

Han har i sin siste studie, ’Et Kunnskapsbasert Norge’ slått fast at Norge har tre næringer som kan betegnes som globale kunnskapsnav, og som således har særskilt god forutsetninger for å lykkes framover:

Sjømatnæringa er en av dem, ved siden av offshorenæringa og den maritime sektoren – tre næringer der havet vårt er utgangpunkt for verdiene.

Også globalt er det flere som tar til orde for mulighetene havet representerer.

I slutterklæringa fra Rio 20+ møtet i juni, ble havet for første gang pekt på som en viktig og avgjørende ressurs for framtidig matproduksjon.

Det er altså til havet vi må vende oss for å finne løsninger på mange av dagens store, globale, utfordringer

Vi i regjeringa har også høye ambisjoner for norsk sjømatnæring: Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Stortingsmelding

Jeg arbeider derfor med en stortingsmelding, og jeg har satt lista høyt.

Jeg ønsker å vise fram det potensialet sjømatnæringa har for å høste og produsere enda større verdier fra de fornybare ressursene i havområdene våre.

Hovedmålet er å utvikle en framtidsretta politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten.

For å få til dette, er mer og bedre forskning helt avgjørende! Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag, og vi kommer heller ikke videre, uten fremragende forskning.

Vi trenger flere kloke hoder som tenker nye tanker. Forskning gir oss de ideene og den kunnskapen vi ikke har i dag, men som vi trenger i morgen.

Ressursinnsatsen til marin forsking er derfor nesten tredobla dei siste ti åra. Vi forsker nå for til sammen nærmere 3 mrd kr årlig.

Jeg er glad for at vi både gjennom økt forskningsinnsats i næringa, og i offentlig regi, har klart å styrke den marine forskningsinnsatsen.  

Som jeg var inne på tidligere så er sjømatnæringa ei av få næringer hvor Norge har globalt ledende kunnskapsmiljøer. Forskningsrådet ba i fjor internasjonale eksperter vurdere norske fagmiljøer.

De fremhevet da spesielt havbruksnæringa som et område der Norge har sterke forskningsmiljøer, ekspertise og lang erfaring.

Rapporten pekte også på at Norge kan ta en tydeligere lederrolle i internasjonal sammenheng, og demonstrere en kunnskapsbasert og bærekraftig ‘beste praksis’ i sjømatnæringa.

I mange andre næringer adopterer vi i hovedsak innovasjoner fra andre land og innoverer lite selv, mens i denne næringa er vi på noen områder verdensledende. Vi er de som går foran.

At kunnskapen vår om havet er etterspurt, vet vi også. Norge har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil – med å bygge en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene der.

Det er alltid sånn at det ikke er nok penger til alt det en statsråd ønsker å bruke penger på. Men jeg bruker å si at forskning er det siste jeg vil kutte i.

Det er nå vi bygger den kompetansen vi trenger om 10 – 20 år.

Dette er blant annet bakgrunnen for at jeg har invitert representanter fra næringa, forvaltningen og kunnskapsmiljøene til å bidra i arbeidet med en forskningsstrategi, som skal hete Hav21. Strategien skal tegne opp hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen.

For kunnskap har vært viktig for at vi har kommet dit vi er i dag, og  det er langt franoen grunn til å tro at det blir mindre viktig framover.

Jeg er også opptatt av å skape oppmerksomhet omkring mulighetene i havet gjøre potensialet kysten og havområdene våre representerer, enda bedre kjent.  Rapporter som denne vi skal få presentert her i dag, bidrar til nettopp det.

Dette er viktig, for vi  er avhengig av at ungdommen vår synes at dette er ei spennende næring å arbeide i, at investorer vil investere, at kommunene støtter opp om næringa og ikke minst at næringsaktørene sjøl vil satse.

Gratulerer med dagen, og takk for oppmerksomheten.

Til toppen