Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Gjennomgang av drap i Norge i perioden 2004-2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Utvalget som har gått gjennom drap begått av personer med kjent psykisk lidelse overrakte mandag sin rapport til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. – Det er viktig at rapporten kommer nå, etter blant annet den tragiske hendelsen i Mo i Rana, sier Strøm-Erichsen.


Utvalget, ledet av fylkesmann Ann-Kristin-Olsen, ble oppnevnt av regjeringen i april i fjor. Utvalget har gjennomgått alle drap i perioden 2004-2009 begått av gjerningspersoner med kjent psykisk lidelse. Utvalget har også foretatt en gjennomgang av relevant nasjonal og internasjonal litteratur på området.

– Jeg synes det er viktig at rapporten kommer mens vi har bakgrunnen for utvalget i minnet. Jeg tenker blant annet på drapet i Bodø i desember 2008, trippeldrapet i Tromsø i mars 2009 – og den tragiske hendelsen i Rana nylig, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Utvalget har jobbet med å samle inn kunnskap på området, med mål om å finne fram til tiltak med sikte på å unngå slike tragiske hendelser i fremtiden. 

Strøm-Erichsen understreker at hun nå vil bruke tid på å sette seg inn i utvalgets rapport.

– Jeg har imidlertid merket meg at utvalget trekker frem rus, og da særlig alkohol, som en viktig risikofaktor for utøvelse av alvorlig vold. Jeg har også merket meg at utvalget støtter samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer, noe som er selve kjernen av samhandlingsreformen, som ble vedtatt i Stortinget i forrige uke, sier helse- og omsorgsministeren.

Les NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004 – 2009

Pressekonferansen ble overført direkte på nett-TV

Utvalgets egen pressemelding

Drap begått av personer med alvorlig psykisk lidelse står i fokus i NOU 2010: 3.

Utvalget har gransket alle saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem årene, fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009.

Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden.  Utvalget har gjennomgått alle de 132 saker fra perioden som var rettslig avklart, og funnet fram til hvor mange gjerningspersoner som hadde en kjent psykisk lidelse. Tilsvarende Verdens helseorganisasjons definisjon anser utvalget ruslidelser som en psykisk lidelse. Utvalget fant at ruslidelser (49 personer), personlighetsforstyrrelser (38 personer) og schizofreni/paranoid psykose (23 personer) var overrepresentert i forhold til befolkningen. Mange undersøkelser har vist at personer med psykiske lidelser er overrepresentert blant gjerningspersoner som har tatt liv av andre, men drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. Personer med psykiske lidelser er oftere enn friske også bærere av andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og tidligere har opplevd vold. Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert, eller det er mulig at de ikke er overrepresentert i det hele tatt, blant gjerningspersoner. For å vurdere sammenhengen mellom psykisk lidelse og drap, må man derfor også ta hensyn til faktorer utover psykiske helse.

Hvis man likevel skulle forsøke å peke på en viktig faktor for at alvorlig vold eller drap skjer, må det være rusmiddelbruk, i første rekke av alkohol. Dette gjelder både drap begått av personer med og uten psykiske lidelser. Risikofaktorer knyttet til rus er derfor viet stor plass i utvalgets rapport.

Utvalget har sett på omstendighetene rundt hendelsene hvor liv gikk tapt og undersøkt om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Utvalget har undersøkt hvilken hjelp gjerningspersonene mottok før hendelsen, og spesielt i forbindelse med utskriving og senere oppfølging. Det har ikke vært i utvalgets mandat å ta stilling til strafferettslige eller erstatningsmessige ansvarsforhold. Utvalget har lagt til grunn et gjennomgående perspektiv hvor forløp og systemer ses i en helhetlig sammenheng. Vår hovedtilnærming har vært forebygging og læring.
 
I internasjonal sammenheng har Norge få drap. Dette faktum kan på ingen måte gi trøst til dem som sitter igjen med sorg og savn etter et drap. Det er likevel viktig å gjøre oppmerksom på den lave drapsraten, både for å få en realistisk forståelse av risiko og for at frykt for dødelig vold ikke kommer ut av proporsjoner.

For å svare på mandatet har utvalget gjennomgått og analysert samtlige drapssaker i perioden, foretatt en gjennomgang av relevant nasjonal og internasjonal litteratur, beskrevet kunnskapsstatus på de felter som er utredet, og gitt tilrådinger.

I tråd med mandatet har utvalget også utredet følgende temaer særskilt:

  • Rus og vold/drap
  • Hvilke erfaringer tjenester som har opplevd drap begått av personer med psykisk lidelser, har gjort
  • Voldsrisikovurderinger og voldsrisikohåndtering
  • Taushetsplikt, kommunikasjon og samarbeid mellom etater
  • Samarbeid mellom politi og psykisk helsetjeneste, og politiets ressursbruk ved slikt arbeid
  • Individuell plan som verktøy for å sikre god kontinuitet og oppfølging 
  • Oppfølging av psykisk helse til innvandrere

Norge er et av de tryggeste samfunn i verden å leve i. Risikoen for drap er svært lav sammenlignet med de fleste andre land. Det er umulig med akseptable virkemidler å eliminere denne risikoen helt. Samtidig er det viktig at samfunnet gjør det som er mulig for å forhindre slike hendelser. Utvalget mener at det er mulig å redusere risiko for vold og drap langs to strategier, via brede tiltak som reduserer forekomst av risikofaktorer, og via tiltak for enkeltpersoner som har en opphopning av risikofaktorer.

Selv om utvalgets hovedkonklusjon er at det skjer få drap i Norge, foreslås en rekke tiltak, blant annet:

  • Utvalget mener at voldelig adferd bør være et prioritert tema under behandling av rusavhengige pasienter, spesielt pasienter med alkoholavhengighet eller som er avhengige av benzodiazepiner eller sentralstimulerende stoffer.
  • Utvalget mener at personer med kombinasjon av ruslidelser og andre psykiske lidelser bør ha behandling hvor både rusproblem og annen psykisk lidelse behandles integrert av samme enhet.
  • Utvalget støtter satsing på aktivt oppsøkende team innen psykisk helsevern.
  • Utvalget anbefaler at det utvikles behandlingstilbud tilpasset personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse med stor risiko for voldsutøvelse. Det bør utredes nærmere hvordan personer med kombinasjon alvorlig personlighetsforstyrrelse, rus og gjentatte voldelige episoder kan sikres en bedre oppfølging. Et nært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse- og sosialvesen kan bidra til å sikre tryggere håndtering av dyssosial og utagerende atferd.
  • Utvalget mener at helsetjenesten bør vektlegge arbeidet med oppfølgning etter utskriving fra akutt-/døgnenhet. Pasienter med oppfølgingsbehov bør ikke skrives ut uten at ansvaret for den videre oppfølging er avtalt. I dette støtter utvalget samhandlingsreformens visjon om samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer.
  • ­Utvalget anbefaler at det etableres en permanent forskningsbasert ordning for gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge. Formålet bør være å skape en kontinuitet i kunnskapsutvikling og kunnskapsetablering.

Les NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004 – 2009

Kontaktperson:
Utvalgsleder, fylkesmann Ann-Kristin Olsen, mobil 901 00 771

Til toppen