Straff som virker

Rundt halvparten av alle innsatte har et rusproblem, er kronisk syke og var uten jobb ved fengsling. Mange av dem vender tilbake til ny kriminalitet. Det er på tide å tenke nytt omkring norsk straffegjennomføring, finne andre og bedre måter å straffe kriminelle på og gi barn et alternativ vil fengsel. Jeg er klar til å møte alle i debatten om en åpnere og mer rehabiliterende kriminalomsorg.

Send inn ditt forslag her.

I 2008 legger regjeringen fram en stortingsmelding som skal stake ut en ny kurs for kriminalomsorgen. Én av ambisjonene er at dette arbeidet skal bidra til å finne alternativer til fengsel og å bli mer effektive i forhold til rehabilitering.

Aktiv kamp
Trygghet i samfunnet er og blir denne regjeringens viktigste justispolitiske mål. Derfor vil vi ha en mer aktiv kamp mot kriminalitet. Derfor har vi sagt at vi vil forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre, og derfor har vi satset betydelig på kriminalomsorgen de to siste årene: Vi har gitt et viktig bemanningsmessig løft til friomsorgskontorene. I løpet av 2007 vil 316 nye fengselsplasser være opprettet, og for hver fengselsplass vi etablerer, følger det med midler til innholdet i straffegjennomføringen. Denne regjeringen har gitt et historisk løft til fengselsundervisningen, og innen årsskiftet vil det som en følge av dette være opplæringstilbud ved alle landets fengsler.

Men regjeringen er også villig til å tenke annerledes når det gjelder straffereaksjoner og soningsformer.  Samfunnets trygghet settes i fare ved en ukritisk bruk av fengsel. Denne regjeringen vil reagere strengt på alvorlige forbrytelser og organisert kriminalitet, men samtidig må vi våge å tenke nytt om hvordan samfunnet skal reagere på lovbrudd. Vårt viktigste bidrag til å få ned tallet på fremtidige kriminalitetsofre, er å finne straff som virker. Så er det da også dette vi har satt oss som arbeidstittel for kriminalomsorgsmeldingen: Straff som virker: en kunnskapsbasert kriminalomsorg.

Større sosial sammenheng
Som tolvåring hørte jeg for første gang om justisminister Inger Louise Valle. Mye hun ble kritisert for den gang er i dag gjeldende justispolitikk i Norge: konfliktråd brukes hyppig, friomsorgskontorene er styrket, fengselsbetjentene jobber systematisk med individuelle samtaler med de innsatte, og arbeidstrening og tilbud om utdanning er i ferd med å bli en naturlig del av soningstilbudet. Samtidig er minstestraffene satt ned, den kriminelle lavalder er hevet, støtten til ofrene er forbedret, samfunnsstraff er innført som alternativ til fengsel, og vi har fått mer politi ut i nærmiljøet.

Inger Louise Valle satte kriminalpolitikken inn i en større sosialpolitisk sammenheng. Når vi nå arbeider med en ny kriminalomsorgsmelding, må også vi våge å være like nytenkende. Vi behøver en bredest mulig debatt omkring kriminalomsorgen, en dialog som ikke bare blir visjonær og opinionsdannende, men som også kan føre til en klar styrking av norsk straffegjennomføring.

Tenkt fritt, tenk nytt
Arbeidet med ny stortingsmelding om kriminalomsorgen er noe av det viktigste jeg gjør som justisminister. I prosessen fram mot ny melding vil jeg spørre folk om råd. Innsatte, fagfolk, ansatte i kriminalomsorgen, pårørende, ofre og unge mennesker er blant gruppene jeg har invitert særskilt med i meldingsarbeidet.

La meg gi noen eksempler: På Hamar hadde jeg i mai et møte med elever ved Katedralskolen som var like nyttig som det var spennende. Disse elevene ved samfunnslinjen viste meg et engasjement i debatten som jeg ble imponert over. De klarte å holde flere tanker i hodet samtidig, de klare å få med seg nyansene i justispolitikkens utfordringer og de hadde interessante tanker om norsk straffegjennomføring. Den samtalen vi fikk til på Hamar katedralskole i mai var én av de beste justispolitiske debattene jeg noen gang har hatt. Jeg skal møte dem igjen. Da skal de fortelle meg hvordan de synes vi skal straffe i fremtiden.

Dialog
Én av de første tingene jeg gjorde som justisminister, var å sørge for at jeg så raskt som mulig fikk besøke de tilsatte på deres egen yrkesarena – i fengsler og i friomsorgskontor. Knappe to år etter er samtlige av landets 50 fengsler besøkt. Denne rundreisen har ikke bare gitt meg nyttige og engasjerende møter med ledere og tilsatte. Jeg har også fått bekreftet at regjeringens arbeid for å fjerne soningskøen og styrke innholdet i straffegjennomføringen er en satsning det er stort behov for.

Dette inntrykket ble også bekreftet da jeg i vinter gjennomførte nettmøte med de tilsatte i kriminalomsorgen.

Til høsten vil jeg dessuten møte studenter ved Politihøgskolen, Kriminalomsorgens utdanningssenter og Institutt for kriminologi. Dette er engasjerte mennesker som er i starten av sin yrkeskarriere og som har stiftet bekjentskap med sine fagområder allerede. Det er spesielt interessant for oss som skal lage morgendagens kriminalpolitikk å høre deres spontane reaksjoner – både positive og negative – på hvordan vi utøver makt i Norge. Deres erfaringer skal vi ta vare på.

Det samme skal vi med synspunktene til de innsatte, som er en gruppe vi ønsker å lytte ekstra godt til. Derfor har jeg i besøkene i fengslene spurt dem om hva som skal til de for at skal legge om kursen og leve et kriminalitetsfritt liv. Deres samstemmige syn er at de trenger praktisk hjelp underveis i soningen, slik at de kan stå bedre rustet ved løslatelse. Det er ikke vanskelig å være enig med dem i dette.

Men ikke alle har fått kommet til orde ved slike ofte altfor hastige møter. Derfor har jeg fått i stand såkalte dialogkonferanser med innsatte og ansatte ved seks av landets fengsler – i Bergen, Arendal, Bastøy, Bodø, Ravneberget og Drammen. Hovedtema er fremtidens kriminalomsorg, og hensikten er todelt: Deltagernes stemme skal bli hørt i meldingsarbeidet, samtidig som konferansene i seg selv er kulturskapende i fengselet.

Tanker i fyrtårnet
Da vi begynte arbeidet med meldingen, ønsket vi å spørre noen andre enn dem vi vanligvis spør til råds. Jeg inviterte derfor sju fag- og kulturpersonligheter – tre professorer, én filmskaper, én skuespiller, én økonom og én dommerfullmektig – til å møtes på Bastøy fyr for å diskutere fremtidens kriminalomsorg. I to dager og én natt diskuterte de hvordan straffgjennomføringen kan gjøres annerledes og bedre enn i dag. Tankene deres ble nylig presentert på kriminalomsorgens fagkonferanse, og ideene var både tankevekkende og gode – ja, møtet var så fruktbart at gruppen allerede har bestemt seg for å møtes igjen, denne gang på Ringerike fengsel.

I vinter inviterte jeg alle tidligere nålevende justisministere – uavhengig av partitilhørighet – til erfaringsutveksling på Oslo fengsel. Det ble en rik og interessant samtale. Nå er også du invitert til å si din mening om hvordan vi skal behandle lovbrytere gjennom å bruke Justisdepartementets forslagskasse på nett. Jeg håper du vil bli med meg i denne samtalen om hva slags kriminalomsorg vi ønsker oss de kommende årene.