Vi tar domstolene på alvor

Norske domstoler er blant de raskeste og – etter min mening – beste i Europa. Med 15 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett håper jeg at det høye nivået kan opprettholdes.

Effektiviteten i norske domstoler er svært høy, samtidig som saksmengden har vokst jevnt de siste årene. Dette skyldes i hovedsak en stor økning i sivile saker, men også at politiet oppklarer flere forbrytelser. I Oslo politidistrikt har oppklaringsprosenten gått opp med 5 prosent siden årsskiftet. Saksbehandlingstiden har gått ned fra 127 til 119 dager, og forbrytelsene er redusert med 3 prosent i første kvartal i år. Politiets innsats gir ringvirkninger og fører til at stadig flere saker blir oversendt til domstolene. Fengslings-sakene i Oslo tingrett har for eksempel økt med over 40 prosent i første kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Nå er det viktig at domstolene får den bemanningen som trengs til å håndtere den økte saksmengden. Regjeringen tilfører derfor domstolene 15 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette kommer i tillegg til økningen på 77 millioner (inkludert lønns- og prisjustering) som domstolene fikk i saldert budsjett 2010, samt 195 millioner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett og ombyggingsarbeider for Inntrøndelag tingrett.

Uten ekstra styrking har Domstoladministrasjonen varslet nedbemanning og lengre saksbehandlingstider i domstolene. Regjeringen viser med dette at vi tar Domstoladministrasjonens signaler på det største alvor. Jeg håper nå at effektiviteten og det høye nivået i norske domstoler kan opprettholdes også på sikt. Samtidig tror jeg at vår satsing på andre konfliktløsningsmetoder, som konfliktråd og mekling, vil bidra til at færre saker havner i domstolene. Det samme gjelder politiets satsing på kriminalitetsforebyggende tiltak. Dette er en politikk som ikke gir økt belastning i domstolene.