….og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring

Klikk her for å åpne powerpoint-presentasjonen av budskapet

Tusen takk for invitasjonen til å si noe under Utdanningspolitisk konferanse for de tre fylkene!  

Regjeringen har nettopp passert sine første 500 dager i posisjon. Det har vært 500 travle og fine dager, og vi synes vi har fått gjort mye i utdanningspolitikken.

Hva har vi gjort?
La meg kort nevne noe av det viktigste vi har gjort for barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring – i tillegg til at vi har innført Kunnskapsløftet:

• Inkludert barnehagene i kunnskapspolitikken og gjennomfører et historisk løft for å gi barnehageplass til alle og god kvalitet i tilbudet.
• Styrket kommuneøkonomien med ca. 14 milliarder (budsjettene 2006 og 2007 samlet). Vi har stoppet sulteforingen av kommunene og gitt dem fast grunn under føttene. Underskudd er snudd til overskudd.
• Vi har ryddet opp i kaoset rundt de nasjonale prøvene. Utarbeidet rammeverk og oppnådd ro og enighet. Prøver på 5-8 trinn lesing, engelsk/ norsk/matematikk. Nye prøver som kommer på høsten 2007.
• Den ukontrollerte framveksten av private skoler er stoppet. Planlagt 150 % vekst i videregående. Ny lov. Ikke kommersielle skoler, men offentlig anerkjente pedagogiske retninger.
• Fornyet og forsterket strategiplaner innen realfag, læringsmiljø, entreprenørskap, likeverdig opplæring i praksis
• Økt vekt på yrkesopplæringen i videregående opplæring.
• Utvidet Program for skoleutvikling eller Kunnskapsløftet – fra ord til handling, som det har byttet navn til, til å omfatte tidlig innsats for elever som har problemer og bedre gjennomføring i videregående opplæring.
• Nedsatt Bostad-utvalget som skal se på formålsparagrafen i både skole og barnehage.
• Startet oppfølgingen av NOKUTs evaluering av lærerutdanningen.
• Vi har innfridd vårt løfte om gratis læremidler i videregående opplæring. I 2007 har vi satt av 373 mill. til å innføre gratis læremidler i vgo. Ordningen gjelder for Vg2 fra høsten 2007, Vg3 høsten 2008 og Vg1 høsten 2009. På tre år vil alle elevene i videregående skole være sikret gratis læremidler. Dette er en milepæl i norsk skole!

Ordningen vil være todelt:
1. Skoleeier er ansvarlig for nødvendige trykte og digitale læremidler.
2. Lånekassen gir ikke-behovsprøvd stipend på mellom 800 og 2 600 kr, avhengig av utdanningsprogram. Stipendet er med på å dekke utgifter til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Det kommer er lovforslag om å lovfeste skoleeiers ansvar for læremidler i vår. Vi vil rydde opp i dagens praksis med bærbare pc-er. Lovutkastet vil omtale skoleeiers plikt å ha det digitale utstyret som er nødvendig.

Forslaget vært på høring. Vi har hørt – derfor gjør vi endringer fra vårt opprinnelige forslag. Vi står fast på at skolen skal være gratis, men for å sikre en moderne skole med en funksjonell bruk av IKT, må vi lytte til de innspillene vi har fått. For de fylkeskommunene som velger å innføre bærbare pc'er, kan de dermed kreve en egenandel fra elevene, men denne skal ikke være større enn minstesatsen for stipendet. Og, en annen forutsetning, er at elevene kan bruke pc på fritiden og beholde den etter endt videregående opplæring.

Alle disse tiltakene jeg nå har ramset opp er en bevisst satsing fra Regjeringen. Vi har som overordnet mål å utvikle en mangfoldig barnehage og fellesskole, som skal gi barn og elever gode utviklingsmuligheter slik at hver og en kan ta i bruk sine evner og anlegg. I tillegg skal fellesskolen gi elevene faglige utfordringer og gode læringsmuligheter.

Barnehageløftet og Kunnskapsløftet
Regjeringen har store ambisjoner for barnehagesektoren. Disse målene – 3 i tallet - har vi samlet i det vi kaller Barnehageløftet. Målene er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. I august 2006 fikk barnehagene en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Planen skal være med og sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet, den gir personalet en forpliktende ramme å arbeide ut fra, og informasjon til foreldrene om hva de kan forvente av barnehagetilbudet. Den nye rammeplanen opprettholder barnehagens egenart der omsorg, oppdragelse, lek og læring står sentralt.

Vi er opptatt av å se sammenhengen mellom rammeplanen for barnehagen og skolens læreplaner. Rammeplanen vektlegger barns sosiale, språklige og kulturelle kompetanse og inneholder syv fagområder som barnehagen skal arbeide med med. Disse områdene inngår også i skolens læreplaner og barna møter i stor grad barnehagens fagområder igjen som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon til å lære mer. Dette er viktig for å sikre kontinuitet og sammenheng i utdanningssystemet. Skolen på sin side kan bidra til kontinuiteten ved å orientere seg om hvordan de ulike temaene behandles i rammeplanen og hvilke erfaringer barna faktisk har med seg når de kommer til skolen

Både rammeplanen og de nye læreplanene i Kunnskapsløftet skal bidra til at barna blir enda bedre forberedt på å delta aktivt i Kunnskapssamfunnet. Samfunnet vårt endrer seg raskt – ikke alltid til det positive, noe klimaendringene vi observerer er et eksempel på – og kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere både for oss som samfunn og for hver og en av oss. Vi vet også en del om hvilke kunnskaper som blir viktige. Kunnskapsløftets mål er at barna skal utvikle grunnleggende ferdigheter og en basiskompetanse av sosial og kulturell kompetanse. De må lære seg å lære og kunne oppdatere kunnskapene sine gjennom hele livet. Barna våre vil møte avansert teknologi og ny viten på mange områder, samtidig som vi ser at de grunnleggende ferdighetene er svært viktige: lese og skrive, uttrykk seg muntlig, kunne regne og bruke digitale verktøy. Mye av det grunnleggende kan barnehagen bidra avgjørende til slik vi viser til i rammeplanen.

Fra i høst er lese- og skriveopplæring vektlagt i større grad allerede fra første klasse. I barnehagene er kommunikasjon, språk og tekst ett fagområde barnehagene skal jobbe med. Rammeplanen for barnehagen sier at barnehagen i samarbeid med skolen skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Plan for overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan, og jeg mener at dette også bør komme frem i skolens egne planer.

… og ingen sto igjen
Vårt mål for utdanningssystemet er at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger for å kunne skape sine egne liv og nå sine mål. Dessverre er ikke dette noen selvfølge, og derfor har vi laget St.meld. nr. 16 .. og ingen sto igjen, som vi la fram før jul og som nå er til behandling i Stortinget.

I meldingen sier vi mer om hva det er som påvirker elevers utbytte av opplæringen. Familiebakgrunn spiller en stor rolle

• for den kompetansen man oppnår
• for de utdanningsvalg man foretar
• for om man lykkes med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter
• for gjennomføring i videregående opplæring

Og familiebakgrunnen betyr mer i Norge enn i andre land!

Hovedutfordringen er altså å bryte den utviklingen som fører til at:

• Hver fjerde elev går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter
• En av fire avbryter videregående opplæring
• Over 400 000 voksne har svake lese- og regneferdigheter

Når jeg trekker dette fram her i dag, er det ikke tilfeldig. Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet. Det er et faktum at den norske skolen i altfor stor grad reproduserer sosial ulikhet. Jeg vet det er flere årsaker og delte meninger om dette. Men to forhold er avgjørende for hvordan det går; elevenes egen innsats og en undervisning som gir utfordringer, hjelp, støtte og veiledning.

Barnehagen
Gode barnehagetilbud er viktig, og særlig for barn som har en forhøyet risiko for å oppleve mestringsproblemer i skolen, (bl.a. barn av familier med lite støtte hjemme og barn som har annet morsmål enn norsk). Barnehagen kan oppnå gode resultater for barns språkutvikling ved å bruke metoder som passer inn i barnehagens tradisjon for lek. Flere undersøkelser viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn har en positiv effekt på barnas skolestart og hvordan de klarer seg videre i skolen. 

Ikke alle barn går i barnehage. For å sikre at alle barn med behov får et oppfølgingstilbud før de begynner på skolen, vil vi sette i gang en utredning som skal se på muligheten for å innføre en kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealder som har behov for det, uavhengig av om de går i barnehage eller ikke.

Vi vet at

• barnehageerfaring er viktig for sosial mestring, utvikling av kommunikasjon og språkforståelse.
• barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, vil ha ekstra stort utbytte av å gå i gode barnehager.
• det lønner seg å sette inn eventuelle tiltak tidlig i barnas liv.
• barnehager som tilbyr et godt språkmiljø kan danne utgangspunkt for et positivt læringsløp, slik at barn starter i skolen med bedre forutsetninger enn de ellers ville ha gjort.

Kompetente ansatte er en forutsetning for et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet, som i sin tur kan bidra til utjevning av sosiale forskjeller i hele utdanningssystemet. Regjeringen satser på kompetansetiltak for ansatte i  både barnehagen og grunnopplæringen. I løpet av våren vil vi legge frem en strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren og en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere.

Grunnskolen
Internasjonale undersøkelser viser at overraskende mange norske elever har svake ferdigheter. Det som bekymrer oss sterkt er hvor sterk sammenhengen mellom elevenes familiebakgrunn og sjansene for å lykkes er. Figuren på dette lysarket viser sammenhengen mellom elevenes ferdigheter og foreldrenes utdanningsnivå. Figuren viser denne sammenhengen i lesing på 4. trinn og i lesing og regning for 15-åringer. Sammenhengen finnes i andre land, men den er sterkere i Norge enn i mange andre land.

Elever med høyt utdannede foreldre har i snitt bedre karakterer enn elever med foreldre med lavere grunnutdanning. Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning eller mindre får i snitt en hel karakter lavere score enn elever med foreldre med høyere utdanning.

Det er også andre forskjeller: Gutter og jenter. Jentene får gjennomsnittlig 0,4 karakterpoeng mer i hvert av enkeltfagene enn guttene. Jenter får bedre karakterer enn gutter i alle fag, unntatt i kroppsøving.

Videregående opplæring
De aller fleste elever som går ut fra grunnskolen begynner i videregående opplæring. 95 prosent av elevene går rett over i videregående opplæring etter endt grunnskole.

Seks av ti elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring høsten 2005 begynte på en yrkesfaglig studieretning. Karakterene fra grunnskolen er det viktigste kriteriet for inntak til videregående opplæring der det er konkurranse om plassene, og karakterer påvirker også i stor grad valget. Jo bedre karakterer elevene har fra grunnskolen, desto større er sjansen for at de velger studieforberedende utdanningsprogrammer. Sammenhengen mellom familiebakgrunn, karakterer i grunnskolen og valg av utdanningsprogrammer fører derfor til en sosial skjevrekruttering til de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring.

Utdanning, arbeid og levekår
Den situasjonen jeg har beskrevet er alvorlig for oss som nasjon, som i fremtiden skal overleve på det vi har mellom ørene våre, og selvfølgelig alvorlig for dem det gjelder. For bare 20 år siden så det norske arbeidsmarkedet annerledes ut enn det gjør i dag. Mulighetene på arbeidsmarkedet for de som ikke behersket grunnleggende ferdigheter, eller ikke hadde formell fag- og yrkeskompetanse, var flere. 

Norge er i dag et land med veldig mange muligheter, muligheter som i stor grad forutsetter at du behersker grunnleggende ferdigheter, og har formell fag- eller yrkeskompetanse. Det er derfor mye verre å stå uten denne kompetansen i dag enn det var for en generasjon tilbake.

Statistikk fra SSB viser at sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen er mangedoblet hvis man ikke fullfører videregående opplæring. Som dere ser på den første figuren, står 23,9% av mennene og 27,7% av kvinnene, dvs. ca én av fire i aldersgruppen 20-24 år som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring, utenfor både arbeid eller utdanning.

Den internasjonale ALL-undersøkelsen fra 2003 viser at ca 400 000 voksne i Norge har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforståelse at de kan ha problemer med å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Figuren til høyre viser at personer med svake grunnleggende ferdigheter er overrepresentert i gruppen som mottar uførepensjon. Nesten halvparten av dagens 50-60-åringer ( 40% for menn og ca 53% for kvinner) med svært svake grunnleggende ferdigheter er uføre. Dette viser at vi – dessverre – ikke har et kunnskapssamfunn for alle.

Endring er mulig - hva gjør vi så?
Stortingsmelding nr 16 er en ambisiøs melding og uttrykker Regjeringens målsetting om å bryte det jerntriangel som familiebakgrunn, karakterer og utdanningsvalg utgjør. Tidlig innsats er det viktigste budskapet i denne meldingen. Vi har kanskje hatt en "vente-og se"-holdning i Norge når det gjelder å gripe inn når barn og unge har strevet med sin utvikling og læring. Det har sikkert vært i beste mening, men det har ofte resultert i store problemer for den enkelte. Tidlig innsats betyr at vi tar inn over oss det forskningen lenge har vist oss, nemlig at både småbarnsalderen og de første skoleårene er svært viktige for læring og utvikling og senere muligheter til livslang læring. Forskning viser også at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder. Tidlig innsats er derfor både lønnsomt både for den enkelte og samfunnet.  

Men tidlig innsats er ikke bare tiltak for barn i førskolealder, tidlig innsats er viktig på alle nivåer i utdanningssystemet - i videregående opplæring, på universitet og høyskoler!  

Figuren dere ser her viser nærmere hvordan vi har tenkt rundt tidlig innsats. Figuren gir en framstilling, noe stilisert, av to læringsløp, et godt, til venstre, og et mindre godt til høyre. Et godt læringsløp begynner med en god språkutvikling. Studier viser at tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller seinere i opplæringsløpet. Når vi snakker om språkstimulering av små barn handler det ikke om å måle og veie barna, som en del har uttrykt bekymring for. Det er heller ikke slik at målet er å gjøre barnehagen om til skole. Språkstimulering trenger ikke være noe annet enn aktiv og bevisst lek med språket, for eksempel gjennom eventyrlesing eller sang, rim og regler. 

Ved å gi barna en god start øker sannsynligheten for å komme inn i et godt læringsløp. På samme måte kan barn som har fått en mindre god start, møte problemer seinere i livet.  

Hvilke tiltak vil vi så sette i verk for barn i førskolealder?

• Vi ønsker å sette i gang en utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealder som har behov for det, uavhengig om de går i barnehage eller ikke.
• Vi vil foreta en helhetlig vurdering av bestemmelsen i opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp før skolealder. Dette inngår i utredningen over
• Vi vil iverksette et prosjekt for å følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling i barnehagen og videre over i skolen
• Vi kommer til å utarbeide en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren.
• Vi vil utarbeide en plan for rekruttering av førskolelærere

Når det gjelder grunnopplæringen, tyder evalueringen av reform 97 og nyere klasseromsforskning på at norsk grunnskole i for stor grad er preget av manglende systematikk og sammenheng i læringsarbeidet. Det er mye aktivitet i timene, men i mange tilfeller bytter lærerne fra den ene til den andre aktiviteten uten å ha noe klart mål med dette. En ny klasseromsstudie på barnetrinnet bekrefter at koblingen mellom aktivitet og faglig læring ofte er uklar.

Raske og konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet er en forutsetning for at læreprosessen skal være god og meningsfull. Andelen norske lærere som svarer at de følger opp leksene i naturfag på 8. trinn ligger på rundt 20 % i Norge mot 80 prosent internasjonalt. Hvis dette er representativt for oppfølging av elevenes lekser kan det føre til at mange foreldre får mer ansvar for elevenes læring.

For å oppnå målet om bedre sosial utjevning må vi sikre at barn blir inkludert i gode læringsprosesser tidligst mulig og får en utvikling som fremmer mestring og godt læringsutbytte. Tidlig innsats er også nødvendig for å realisere tilpasset opplæring for alle.

Statistikk som viser omfanget av spesialundervisning, underbygger antakelsen om at tiltak settes inn på et for sent tidspunkt. Bruken av spesialundervisning øker med elevenes alder, noe som er i strid med prinsippet om tidlig innsats. I Finland settes det derimot inn mye ekstra støtte tidligere i opplæringsløpet. Finland kommer svært godt ut i internasjonale leseundersøkelser og har få elever med svake grunnleggende

ferdigheter. Figuren viser forskjellen på Norge og Finland i bruk av spesialundervisning. Det er formen på kurven som er interessant. (Ettersom det ikke finnes direkte sammenlignbare tall).

Vi må

• Få frem i loven hvor viktig tilpasset opplæring er.
• Videreutvikle nasjonale prøver og kartleggingsprøver slik at skolen får avdekket eventuelle problemer tidlig.
• Sikre at lærerne gir gode tilbakemeldinger til elevene om deres læringsarbeid hele tiden.
• Foreta en gjennomgang av det spesialpedagogiske støtteapparatet for å sikre at det fungerer på en god nok måte for de barn, unge og voksne som trenger spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

 Vi er også opptatt av at rammene for læring er gode. Derfor ønsker vi å

• utvikle og iverksette tiltak for leksehjelp
• arbeide for at skolen legger til rette for fysisk aktivitet
• styrke samarbeidet hjem-skole
• ta initiativ for å utarbeide veiledende maler for foreldrekontakter
• utvide skoledagen 

Bedre gjennomføring i videregående opplæring
I mange tilfeller har det i grunnskolen vært tydelige signaler om at elever sliter i form av svake karakterer og svak læringsutvikling. Det forebyggende arbeidet på ungdomstrinnet må styrkes. Vi ønsker å satse på bedre rådgivning ved å

• Dele rådgivningen i grunnskolen mellom sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsveiledning.
• Utvide omtalen av rådgivningens formål og innhold i forskriften
• Utarbeide kompetansekriterier for rådgiverne.

I tillegg ønsker vi å

• Videreutvikle lærekandidatordningen. Den såkalte GIVO-rapporten foreslo et organisert, praksisbasert løp over to år som etter fullført opplæring vil gi en sluttvurdering i form av et såkalt praksisbrev. Vårt forslag er å prøve ut ordningen i samarbeid med arbeidslivets parter.
• For lærlinger er det veldig viktig for gjennomføringen hvorvidt de får læreplasser eller om de må ta hele opplæringen i skole. Vi vil arbeide for flere læreplasser, blant annet gjennom å følge opp Regjeringens beslutning om flere læreplasser i statlig sektor.

Hvem har så ansvaret for at vi lykkes? Svaret er ALLE. Skoleeiere, skoler og statlige myndigheter må trekke sammen. Det plasseres et betydelig ansvar på skoleeiernes skuldre, og vi forventer at dere følger opp.

Vurdering og tilbakemelding – en forutsetning for læring
Målet for Kunnskapsløftet er mer og bedre læring for alle elever og lærlinger. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere og instruktører er en viktig del av læringsprosessen. Det er avgjørende at lærere og instruktører har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som kan bidra til å utvikle elevenes faglige kompetanse og motivasjon til videre innsats.

Vi har nettopp gitt et omfattende oppdrag om individvurdering til Utdanningsdirektoratet. Oppdraget skal gå over flere år, og målet er at alle elever og lærlinger skal få en faglig relevant vurdering av sin kompetanse. Vi må oppnå en mer rettferdig vurderingspraksis og et godt system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering.

Evaluering av og forskning om individvurdering i norsk skole viser at det er flere tegn på at vurderingen ikke er god nok og heller ikke relevant nok. For eksempel kjenner elevene i for liten grad til målene for opplæringen og hva som skal legges til grunn for vurderingen. Det er for eksempel ulike vurderingstradisjoner på barnetrinnet og på ungdomstrinnet, og elevene får ikke høye nok faglige utfordringer. Særlig på barnetrinnet er det ofte manglende systematikk i tilbakemeldingene og for lite vekt på vurdering av elevenes faglige kompetanse.

Det er nødvendig å gjennomgå regelverket om individvurdering for å gjøre sentrale bestemmelser klare og entydige slik at de bidrar til en rettferdig vurdering og et økt læringsutbytte. Blant annet ønsker vi å få vurdert en endring av beskrivelsene av karakternivåene slik at karakterene beskriver hva elevene og lærlingene kan, framfor hva de ikke kan.

Bedre kunnskap om vurdering er nødvendig for å vurdere om de prosessene, det innholdet og de metodene som velges, bidrar til å fremme læring. Vi trenger å vite mer om effekten av vurdering i skolen.

Vi må bare slå fast at manglende kompetanse og usikker praksis knyttet til individvurdering nok skyldes at mange aktører har forsømt seg. Verken statlige utdanningsmyndigheter, skoleeiere eller lærerutdanningen har vært nok oppmerksomme på dette feltet. Vi har manglende kunnskap om betydningen av vurdering og hvilke elementer en faglig relevant vurdering faktisk bør inneholde dersom vurderingen skal føre til videre læring. Det er derfor ikke å undres over at mange skoler og lærere har følt seg usikre.

Avslutning
I Stortingsmelding nr 16 har vi satt søkelyset på hvor viktig det er med tidlig innsats for at barn og unge skal få et utdanningsløp av varig verdi. Utfordringene er mange, og vi må løse dem gjennom samarbeid. Jeg tror at denne konferansen her på Bolkesjø både blir konstruktiv og lærerik for alle som deltar!

Grunnopplæringen skal være best mulig for alle! Dette er vårt felles ansvar. Det er derfor veldig viktig at en god dialog mellom flest mulig parter opprettholdes og videreutvikles, som det er lagt opp til på denne konferansen.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen!