Av Roger Pedersen

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet

Stortingsrerepresentant Odd Einar Dørum (V) etterlyser i Vårt Land 17.7. at regjeringen engasjerer seg i arbeidet for å rekruttere flere lærere. Dørum må følge dårlig med i timen hvis han ikke har merket seg at regjeringen  allerede har en rekke rekrutteringstiltak i gang.  

Arbeidet med å få flere lærere er viktig for utviklingen av norsk skole og elevenes læring. Det er imidlertid grunn til å understreke at dette arbeidet omfavner bredere enn lærerrekrutteringskampanjer som ofte fremheves i debatter og i mediene generelt. Tidligere erfaringer har vist at sentrale rekrutteringskampanjer for å skaffe flere lærere ikke har fungert som isolerte tiltak (jmf. kampanjen i 2002). Kunnskapsdepartementet arbeider i et bredere, og mer helhetlig perspektiv. Målet må være å få flere lærere, men samtidig videreutvikle kvaliteten både på de nye lærerne og på de lærerne som er i skolen. Generelt mener vi også at alt arbeid for å styrke kvaliteten i skolen samtidig er en innsats for å gjøre læreryrket mer attraktivt. 

Kunnskapsdepartementet arbeider derfor i dag med en rekke prosjekter, tiltak og forsøk som vi mener vil føre til flere lærere på kort og lang sikt. Disse kan deles inn i tre grupper. Det første gruppen er tiltak som direkte og indirekte påvirker rekrutteringen av lærere. Vi etablerte i 2006 500 nye plasser i lærerutdanningene. Frafallet ved enkelte høyskoler er på over 30% det første studieåret, og det er behov for lærerutdanningsinstitusjoner som rekrutterer annerledes. Vi har derfor invitert høyskolene til forsøk med nye opptaksordninger, for eksempel intervju. Dette vil ikke føre til flere søkere, men sannsynligvis medføre at mer motiverte studenter rekrutteres inn. Vi har videreutviklet og satset på femårig lærerutdanning ved universitetene. Frafallet er hittil lite, og søkningen indikerer at dette var en etterlengtet type utdanning. 

Den andre gruppen er tiltak som vil gjøre lærerutdanning mer spennende, faglig mer utfordrende og dermed mer attraktiv for utdanningssøkende. En evalueringsrapport høsten 2006 konkluderer med at allmennlærerutdanningen er for lik ved de ulike lærerstedene. Det er lite rom for faglig differensiering, eller differensiering av utdanningsnivå. Vi har derfor godkjent forsøk med lærerutdanning innrettet mot ungdomstrinnet ved Høgskolen i Vestfold, og godkjent forsøk med praksisbasert lærerutdanning ved Høgskolen i Telemark. Vi har invitert enkeltpersoner og organisasjoner til å gi innspill til framtidig organisering av allmennlærerutdanning (frist 1. oktober), også med fokus på differensiering, og det har vært avholdt en rekke møter med KS, lærerorganisasjonene og flere for å skape felles plattform for videre utvikling. Vi har videreført og styrket store FoU-satsinger som inkluderer lærerutdanningen; PraksisFoU (Norges Forskningsråd) og Kunnskapsløftet – fra ord til handling.  

Den tredje gruppen tiltak er tiltak som utvikler skolen, og dermed gjør skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Regjeringen har gitt kommunene et betydelig bedre handlingsrom rent økonomisk de siste to årene. Dette skal, og bør, komme skolene til gode. I tillegg har vi satt av 700 millioner statlige kroner til kompetanseutviklingsmidler samtidig som vi har videreført og styrket Veiledning av nyutdannede lærere. Vi kommer i tillegg med en ny helhetlig strategi for kvalitetsutvikling som vil støtte opp under Kunnskapsløftet og bidra til styrket kvalitet i hele grunnopplæringen. 

For å oppsummere, mens Venstre prater handler Regjeringen.