Historisk arkiv

Kommuneproposisjonen 2011

Kommunane i Finnmark får auka inntekter neste år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunane får mellom fire og fem milliardar kroner meir i samla inntekter neste år. - Trass i strammare økonomiske tider prioriterer regjeringa meir pengar til kommunane for å sikre gode velferdstenester, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Kommunane får mellom fire og fem milliardar kroner meir i samla inntekter neste år. - Trass i strammare økonomiske tider prioriterer regjeringa meir pengar til kommunane for å sikre gode velferdstenester, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

  • Kommuneproposisjonen for 2011.

  • Mellom 2,5 og 3,0 milliardar av veksten er frie midlar.

    - Regjeringa er opptatt av å gjere det muleg for kommunane å tilby gode, trygge barnehagar, eit skuletilbod som gir ungane eit godt grunnlag for heile livet og god pleie og omsorg for dei eldre, seier kommunalministeren.

    Samstundes foreslår regjeringa ei meir rettferdig fordeling av inntektene mellom kommunane.

    – På grunnlag av nye statistiske analysar endrar vi inntektssystemet slik at kommunane får inntekter etter dei utfordringane dei faktisk har i dag. Slik sikrar vi at kommunar over heile landet kan tilby innbyggjarane sine likeverdige velferdstenester, seier Navarsete.
    - Samansetninga av befolkninga, levekår og busettingsmønster har endra seg på 15 år. Det er utvikla nye kriterium som betre fangar opp sosiale forskjellar og skilnadar i levekår rundt i landet, seier Navarsete.

    I tillegg foreslår regjeringa å redusere småkommunetilskotet og Nord-Noreg- og Namdalstilskotet, redusere hovudstadstilskotet, å innføre eit nytt storbytilskot og å redusere skattedelen av kommunane sine inntekter.

    - Når ein tek med veksten i kommunane sine frie inntekter i 2011, vil ingen kommune få redusert sine inntekter frå 2010 til 2011, seier Liv Signe Navarsete.

    Finnmark – Illustrasjonsberekning

    Kommune

    Ny kostnads-nøkkel

    Isolert effekt barnehage

    Endringar politiske element

    System-verknadar

    Verknad 1. år

    2002 Vardø

    1 213

    -244

    -992

    221

    581

    2003 Vadsø

    2 315

    495

    -535

    1 781

    2 141

    2004 Hammerfest

    296

    -224

    -520

    -224

    212

    2011 Kautokeino

    2 320

    -72

    -837

    1 483

    1 843

    2012 Alta

    378

    -230

    -496

    -118

    242

    2014 Loppa

    1 120

    355

    -1 302

    -183

    350

    2015 Hasvik

    2 115

    179

    -1 561

    554

    914

    2017 Kvalsund

    2 321

    391

    -1 476

    845

    1 205

    2018 Måsøy

    112

    -276

    -624

    -511

    873

    2019 Nordkapp

    2 419

    1 389

    -852

    1 567

    1 927

    2020 Porsanger

    675

    -165

    -528

    148

    508

    2021 Karasjok

    2 939

    1 185

    -872

    2 067

    2 427

    2022 Lebesby

    2 177

    208

    -1 269

    908

    1 268

    2023 Gamvik

    2 414

    498

    -1 496

    918

    1 278

    2024 Berlevåg

    1 967

    654

    -1 471

    496

    856

    2025 Tana

    1 698

    528

    -860

    838

    1 198

    2027 Nesseby

    748

    -442

    -1 155

    -407

    716

    2028 Båtsfjord

    2 574

    828

    -1 010

    1 564

    1 924

    2030 Sør-Varanger

    1 244

    698

    -551

    693

    1 053

    Finnmark

    1 217

    202

    -693

    524

    924

    Tabellforklaring

    Alle beløp er kroner per innbyggjar. Berekningane bygger på innbyggjartal per 1. januar 2009.

    Fordelingseffektane er berekna på kriteriedata og utgiftsbehov for 2008.

    Fordelingsverknadane i tabellen er foreløpige. Endelig fordeling av rammetilskotet for 2011 vil vere klart i statsbudsjettet til hausten.

    Kolonne 1 viser kommunenamn.
    Kolonne 2 viser den samla fordelingseffekten av forslaget til ny kostnadsnøkkel for kommunane, inkludert barnehagar.
    Kolonne 3 viser den isolerte effekten av at tilskot til barnehagar vert innlemma i rammetilskotet.
    Kolonne 4 viser den samla effekten av å:

    • redusere småkommunetilskotet
    • redusere Nord-Noreg- og Namdalstilskotet
    • redusere skattane sin del av kommunane sine inntekter
    • innføre eit nytt storbytilskot til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger
    • avvikle hovudstadstilskotet til Oslo

    Kolonne 5 viser samla systemverknadar av alle endringane i inntektssystemet

    Kolonne 6 er en illustrasjon av verknadane av alle endringane i inntektssystemet første år, inkludert ein vekst i frie inntekter i 2011 på 2,5 milliardar kroner til kommunane. Av veksten på 2,5 milliardar kroner vert 400 millionar fordelte som ekstra skjønnstilskot til kommunar som taper på omlegginga av inntektssystemet, mens 2,1 milliardar kroner vert fordelte med eit likt beløp per innbyggjar.

    Kommunal- og regionaldepartementet sin pressetelefon: 22 24 25 00.