Historisk arkiv

Kommuneproposisjonen 2011

Kommunane i Troms får auka inntekter neste år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunane får mellom fire og fem milliardar kroner meir i samla inntekter neste år. - Trass i strammare økonomiske tider prioriterer regjeringa meir pengar til kommunane for å sikre gode velferdstenester, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Kommunane får mellom fire og fem milliardar kroner meir i samla inntekter neste år. - Trass i strammare økonomiske tider prioriterer regjeringa meir pengar til kommunane for å sikre gode velferdstenester, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

  • Kommuneproposisjonen for 2011.

  • Mellom 2,5 og 3,0 milliardar av veksten er frie midlar.

    - Regjeringa er opptatt av å gjere det muleg for kommunane å tilby gode, trygge barnehagar, eit skuletilbod som gir ungane eit godt grunnlag for heile livet og god pleie og omsorg for dei eldre, seier kommunalministeren.

    Samstundes foreslår regjeringa ei meir rettferdig fordeling av inntektene mellom kommunane.

    – På grunnlag av nye statistiske analysar endrar vi inntektssystemet slik at kommunane får inntekter etter dei utfordringane dei faktisk har i dag. Slik sikrar vi at kommunar over heile landet kan tilby innbyggjarane sine likeverdige velferdstenester, seier Navarsete.

    - Samansetninga av befolkninga, levekår og busettingsmønster har endra seg på 15 år. Det er utvikla nye kriterium som betre fangar opp sosiale forskjellar og skilnadar i levekår rundt i landet, seier Navarsete.

    I tillegg foreslår regjeringa å redusere småkommunetilskotet og Nord-Noreg- og Namdalstilskotet, redusere hovudstadstilskotet, å innføre eit nytt storbytilskot og å redusere skattedelen av kommunane sine inntekter.

    - Når ein tek med veksten i kommunane sine frie inntekter i 2011, vil ingen kommune få redusert sine inntekter frå 2010 til 2011, seier Liv Signe Navarsete.

    Troms – Illustrasjonsberekning

    Kommune

    Ny kostnads-nøkkel

    Isolert effekt barnehage

    Endringar politiske element

    System-verknadar

    Verknad 1. år

    1901 Harstad

    85

    157

    -155

    -70

    290

    1902 Tromsø

    103

    -246

    -107

    -4

    356

    1911 Kvæfjord

    1 387

    446

    -414

    974

    1 334

    1913 Skånland

    -455

    -286

    51

    -403

    702

    1915 Bjarkøy

    644

    -322

    -1 250

    -607

    1 036

    1917 Ibestad

    -1 408

    -82

    515

    -893

    1 507

    1919 Gratangen

    1 110

    18

    -949

    161

    521

    1920 Lavangen

    554

    96

    -808

    -253

    468

    1922 Bardu

    629

    216

    -165

    465

    825

    1923 Salangen

    1 377

    -47

    -543

    834

    1 194

    1924 Målselv

    398

    270

    -110

    288

    648

    1925 Sørreisa

    1 731

    1 029

    -90

    1 641

    2 001

    1926 Dyrøy

    1 074

    -173

    -905

    169

    530

    1927 Tranøy

    731

    533

    -734

    -3

    357

    1928 Torsken

    1 334

    -93

    -1 187

    148

    508

    1929 Berg

    1 917

    262

    -1 158

    759

    1 119

    1931 Lenvik

    81

    -150

    -93

    -12

    348

    1933 Balsfjord

    767

    246

    -81

    686

    1 046

    1936 Karlsøy

    201

    483

    -399

    -198

    373

    1938 Lyngen

    -44

    -35

    -205

    -250

    462

    1939 Storfjord

    2 428

    420

    -673

    1 756

    2 116

    1940 Kåfjord

    -969

    -735

    321

    -648

    1 120

    1941 Skjervøy

    613

    -354

    -482

    131

    491

    1942 Nordreisa

    794

    665

    -141

    653

    1 013

    1943 Kvænangen

    -734

    -324

    52

    -683

    1 155

    Troms

    280

    -26

    -170

    110

    552

    Tabellforklaring

    Alle beløp er kroner per innbyggjar. Berekningane bygger på innbyggjartal per 1. januar 2009.

    Fordelingseffektane er berekna på kriteriedata og utgiftsbehov for 2008.

    Fordelingsverknadane i tabellen er foreløpige. Endelig fordeling av rammetilskotet for 2011 vil vere klart i statsbudsjettet til hausten.

    Kolonne 1 viser kommunenamn.
    Kolonne 2 viser den samla fordelingseffekten av forslaget til ny kostnadsnøkkel for kommunane, inkludert barnehagar.
    Kolonne 3 viser den isolerte effekten av at tilskot til barnehagar vert innlemma i rammetilskotet.
    Kolonne 4 viser den samla effekten av å:

    • redusere småkommunetilskotet
    • redusere Nord-Noreg- og Namdalstilskotet
    • redusere skattane sin del av kommunane sine inntekter
    • innføre eit nytt storbytilskot til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger
    • avvikle hovudstadstilskotet til Oslo

    Kolonne 5 viser samla systemverknadar av alle endringane i inntektssystemet
    Kolonne 6 er en illustrasjon av verknadane av alle endringane i inntektssystemet første år, inkludert ein vekst i frie inntekter i 2011 på 2,5 milliardar kroner til kommunane. Av veksten på 2,5 milliardar kroner vert 400 millionar fordelte som ekstra skjønnstilskot til kommunar som taper på omlegginga av inntektssystemet, mens 2,1 milliardar kroner vert fordelte med eit likt beløp per innbyggjar.

    Kommunal- og regionaldepartementet sin pressetelefon: 22 24 25 00.