Skolen som ingen kunne målbinde

 
 
Lærerne Tone og Torhild er fornøyde med tiltaket. De to jentene på bildet sammen med lærerne er fjerdeklassingene Anne S. Kvasjord (i oransje) og Elisabeth L. Larsen.

Skolen er dårlig, sa folk. Men dårlig til hva? Et omdømmeprosjekt med støtte fra Kvalitetskommuneprogrammet måtte til for å finne ut hva som var galt ved Gimle skole i Fyresdal.

Av Marta Camilla Wright/Gunnar Sørensen

– Elevundersøkelsen viste at elevene trivdes og nasjonale prøver slo fast at elevene var på linje med resten av landet. Når vi spurte rundt fikk vi ikke klarhet i hva som var bakgrunnen for ryktespredningen i bygda, forteller rådmann Ketil O. Kiland.
Bygdesnakket førte til slutt til et forsideoppslag i lokalavisen Vest-Telemark Blad.

Følte seg avvist
Mona Breivik (32) har fire døtre på skolen og har sin mening om hva som ligger bak ryktene på bygda. To av jentene hennes har lese- og skrivevansker.
– Det har gjort at jeg har engasjert meg sterkt for at jentene skal få det bedre på skolen. Men jeg har opplevd at det har vært et vanskelig møte med lærerne og følt meg lite inkludert i deres arbeid med mine unger, forteller Breivik, som selv har vært elev ved Gimle barne- og ungdomsskole.

Sannhet eller rykter?
Forskjellsbehandling fra lærernes side og respektløs munnbruk overfor elevene er eksempler Breivik nevner. Men noen foreldre har også ropt høyt i ryktespredningen uten å ha så mye å fare med, mener Breivik.
– Rykter og sladder er bare negativt, slår hun fast.
– Derfor har jeg likt godt å være med i arbeidsgruppen i omdømmeprosjektet, slik at vi kunne få ting opp i dagen og påvirke i riktig retning, sier Breivik.

Alle har et forhold til skolen
Fyresdal i Vest-Telemark ligger solfylt og idyllisk når vi besøker den lille kommunen med bare 1370 innbyggere. Gimle skole ligger som en navle i sentrum av kommunen, med kommunehuset som nærmeste nabo. Alle vi møter har et forhold til skolen. Enten har de gått på skolen, har eller har hatt barna sine på skolen eller de jobber ved skolen.
– Vi har bare denne ene skolen. Derfor er den viktig for folk. Og har vi ikke en god skole, er det vanskeligere å få familier til å flytte hit, forklarer rådmann Kiland, som hele tiden jakter på nye innbyggere.

Rykter langt av lei
– Ryktene om at skolen vår er dårlig gikk langt utenfor kommunen. Vi måtte finne ut hva som egentlig lå i ryktene, forklarer rådmannen. 
Lærerne var også i det uvisse når det gjalt hva som var så galt med skolen deres.
– Vi hadde for det meste hørt bra ting, så vi ble veldig overrasket da det etter hvert oppsto negative rykter, sier Torhild Bondal, lærer på skolen gjennom 16 år.
– Vi hørte mer og mer negativ murring om skolen. Det er klart at ryktene har vært en belastning for lærerkollegiet, sier Tone Austjord. med tyve års erfaring ved Gimle skole.
Derfor ble et omdømmeprosjekt med støtte fra Kvalitetskommuneprogrammet satt i gang i 2008. Nå er første kapittel ferdig. En brukerundersøkelse for å stille diagnosen til ”pasienten” ble klar 11.juni. Og allerede er det bedre på Gimle skole i Fyresdal, bare på grunn av at problemene er satt på dagsorden.
– Jeg merker at lærerne behandler foreldrene og elevene annerledes nå. De er mer imøtekommende og det virker som om det er mindre forskjellsbehandling, sier Mona Breivik.

Brukerundersøkelse
– Sammen med foreldrene og skolen bestemte vi oss for å lage en brukerundersøkelse. For at foreldrene skulle føle seg tatt på alvor, fikk alle foreldre mulighet til å komme med forslag om hvilke spørsmål som skulle stilles, forklarer Kiland.
Skoleprosjektet i Fyresdal har som mål å bedre skolens rykte ved å skape større forståelse mellom skole, kommune og innbyggere.
– Da må det samtale og meningsutveksling til, forklarer rådmannen.
En arbeidsgruppe jobbet i vinter med å lage selve undersøkelsen. Gruppen besto av foreldre, lærere og representanter for kommunen. Så mange som 64 prosent av foreldre og lærere svarte på undersøkelsen. Resultatet ble presentert 11.juni av den uavhengige stiftelsen Imtec.

Skole og foreldre må snakke sammen
– Hovedkonklusjonen er at dialogen mellom skole og foreldre må bli bedre, sier rådmannen.
Undersøkelsen er en sammenligning mellom lærernes og foreldrenes oppfatninger av hvordan skolen fungerer på seks utvalgte områder.
– Det viser seg å være et gap mellom lærernes og foreldrenes opplevelse av hva foreldrene er informert om og involvert i, forklarer Kiland.
Ellers sier rapporten at foresatte på alle trinn opplever at de i varierende grad blir tatt på alvor når de kommer med innspill til skolen. Lærere og foreldre har også noen sammenfallende meninger viser undersøkelsen. Begge grupper ønsker seg tettere samarbeid med hverandre, og de har samme syn på hva og hvordan elevene skal lære. For eksempel viser svarene at det er enighet om at både foreldre og lærere har ansvar for barnas læring.

Prosessen har skapt endring
”Murringen” har stilnet; Katten er ute av sekken nå som man vet hva som er bakgrunnen for rykteflommen. Da er det bare å brette opp skjorteermene, mener de to lærerne Tone Austjord og Torhild Bondal.
– Det er til høsten arbeidet virkelig begynner. Vi skjønner at vi ikke har vært så flinke til å kommunisere med foreldrene som vi har trodd, og det skal vi gjøre noe med, sier Bondal bestemt.
Til nå er det planlagt kurs i klasseromsledelse for lærerne ved skoleårets oppstart til høsten. Et foreldremøte for alle der resultatene for brukerundersøkelsen skal diskuteres videre, arbeidsgrupper settes ned og informasjon spres er også en av planene som allerede er lagt.
Men først er det sommerferie for både foreldre og lærere. Velfortjent.

Lenke til målplakat med tiltak (pdf).