Partssamarbeid

Les om hva som hemmer og fremmer partssamarbeidet.

• Kurs i partssamarbeid

Partssamarbeid

Partssamarbeid har lange tradisjoner i norsk arbeidsliv og i offentlig sektor.
Det har bidratt til færre arbeidskonflikter, større tilhørighet til arbeidsplassen og en utvidelse av demokratibegrepet på arbeidsplassene.

Partssamarbeid har lange tradisjoner i norsk arbeidsliv og i offentlig sektor. Dette er regulert både gjennom lover og i avtaleverk. Allerede tidlig på 60-tallet startet forsøk med større grad av deltagelse og demokrati på arbeidsplassen. Partssamarbeid, bedriftsdemokrati og deltagelse har blitt betegnet som et vesentlig konkurransefortrinn for Norge som stat. Det har bidratt til færre arbeidskonflikter, større tilhørighet til arbeidsplassen og en utvidelse av demokratibegrepet på arbeidsplassene. I stor grad bygger et godt partsamarbeid på en grunnleggende tillit mellom aktørene. Denne tilliten både på individuelt og institusjonelt nivå, beskrives i mange sammenhenger som en sosial kapital som kjennetegner de nordiske velferdssamfunn.

Kvalitetskommuneprogrammet bygger på et samarbeid mellom de tre sentrale partene staten, KS og forhandlingssammenslutningene. Samarbeidet er nedfelt i en sentral avtale fra 2006. Formålet med programmet er å redusere sykefraværet og heve kvaliteten på de kommunale tjenestene. Fokus for arbeidet er lagt i møtet med innbyggeren i to av de viktigste sektorene, oppvekst og pleie- og omsorg.
Det er en forutsetning at arbeidet i den enkelte kommune skal bygge på kommunens eget arbeid og styres av kommunen selv, og at arbeidet skal skje innen gjeldende lov- og avtaleverk. Det må ha forankring i det lokale selvstyret.

Rammene for det lokale samarbeidet

Prosjektet skal være forankret hos/eies av de lokale partene, politisk og administrativt, og disse må være aktivt engasjert i kommunens satsning, både i utforming og i oppfølging. Det lokale prosjektet settes sammen av folkevalgte, ledere, tillitsvalgte/medarbeidere. Det er viktig at medarbeidere som deltar i den direkte tjenesteytingen er involvert i alle faser av prosjektet. De folkevalgte bør delta i både planlegging og gjennomføring/oppfølging av prosjektet. Årsaken til at man ønsket de folkevalgte med i samarbeidet er at de er sentrale bidragsytere i utviklingsarbeidet.
Videre står kommunen fritt til å inkludere ulike aktører eller representanter for grupper som frivillige organisasjoner, brukerrepresentanter m.v. Kommunen kan for øvrig organisere prosjektet slik de finner formålstjenlig. Et reelt felles eierskap til arbeidet krever at alle parter, folkevalgte, ledere og tillitsvalgte tar et felles ansvar for å lykkes.
Utover tillitsvalgt/medarbeiderrepresentasjonen i prosjektet, er det viktig at Hovedavtalens informasjons- og drøftingsbestemmelser mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte overholdes.

Organisering

De fleste kommuner i programmet prosjektorganiserer arbeidet med sykefraværsreduksjon og kvalitetsutvikling. Det er ikke lagt noen føringer med hensyn til prosjektstyring eller organisering av arbeidet utover at det skal sikres den nødvendige representasjon fra partene i styringen av arbeidet.
Enkelte kommuner lar et utvidet administrasjonsutvalg styre arbeidet, andre oppretter styringsgruppe og kanskje prosjektgrupper under en styringsgruppe. På prosjektgruppenivå er det i varierende grad representasjon fra politikere, administrasjon og ansatte/tillitsvalgte slik som det er på styringsgruppenivå.

Bærebjelker

Samarbeidet i programmet lokalt hviler på følgende bærebjelker:

• Likeverdighet
• Dialog
• Felles forståelse
• Felles ansvar

Likeverdighet

Skal et slikt samarbeid fungere tilfredsstillende bør det oppleves å være likeverdighet mellom deltakerne innenfor rammene av det definerte prosjektet. For å skape en slik likeverdighet er det for eksempel viktig at deltakerne er tilnærmet likt representert, og har lik adgang til informasjon og dokumenter. De ulike aktørene sitter med hver sin kunnskap, innsikt og virkelighetsforståelse, og når disse spilles inn i et slikt samarbeid, vil effekten kunne bli større enn summen av de enkeltes bidrag hver for seg. Et viktig poeng med denne typen samarbeid er også å verdsette ulikhet. Nettopp ulikhet kan skape slike synergieffekter vi er ute etter i kvalitetskommuneprogrammet, med aktørenes ulike perspektiver og erfaringer.

Dialog

Gode dialoger er et viktig virkemiddel i samarbeidet for å komme fram til en felles forståelse som utgangspunkt for handling. Da må alle deltakerne være bevisste sine roller i samarbeidet, som kan være andre enn de man vanligvis har som forhandlingsparter med ulike posisjoner. God ledelse av samarbeidet blir viktig for at alle skal være involvert. Det kan være nyttig at prosjektplanen også følges av en møteplan som gir oversikt og forutsigbarhet for alle.

Felles ansvar

For å oppnå et reelt og godt samarbeid må alle deltakerne føle et felles ansvar for at prosjektet skal lykkes og at målene nås. Det er også viktig at de som deltar i styringsgruppe eller prosjektgruppe er motiverte for arbeidet. Stabiliteten i gruppen er viktig. Ansvar er nært knyttet til mellommenneskelige relasjoner og tillit. Det er derfor viktig å unngå mange utskiftinger i gruppen.
Eierskap til prosjektet og tiltakene er også viktig. Initiativ kan komme fra en av partene i samarbeidet, mens behovet kanskje ikke oppleves like sentralt fra de andre. En tydelig begrunnelse for behovene og status på det området det ønskes endringer og forbedringer på, er en viktig forutsetning for å etablere et felles eierskap til tiltakene og til hele prosjektet.

Profilering

Ekstern profilering bidrar til å styrke det indre samholdet. Jo mer eksternt og offentlig samarbeidet framstår, jo sterkere vil både eierskapet og det felles ansvaret bli. Ekstern profilering skaper også forventninger om oppfølging og resultater. Slik kan både motivasjon og entusiasmen for arbeidsformen holdes ved like, samtidig som det forplikter.

Kvalitetsforbedringer skal merkes

Et godt fungerende samarbeid slik det er beskrevet her, kan legge grunnlaget for en kommune som framstår samordnet og kraftfull i sin rolle som forvalter, tjenesteprodusent og utvikler av lokalsamfunnet, bygda eller byen. Et slikt samarbeid kan bli en viktig motor i en kultur for kontinuerlig forbedring i kommunen.