Heltid gir trygge barn og godt læringsmiljø

Slik startet rektor Olaug Karin Borge ved Kringlebotn skole sin innledning på konferansen Spor endringer i juni. Her var hun invitert for å fortelle om hvilke gevinster heltidskulturen har for skolen, og hvordan de organiserer skole- og SFO-hverdagen slik at alle oppnår en stilling de kan leve av.

Skolen med det store hjertet
Ved Kringlebotn skole i Bergen er så godt som alle ansatt i heltidsstillinger. Heltidskultur har vært grunntanken siden oppstarten i 1994. Siden den gang har skolen vokst jevnt og trutt, og teller i dag 306 elever. Den blir kalt ”skolen med det store hjertet” fordi den fungerer som gjesteskole for skoler som midlertidig har mistet lokalene sine, for eksempel på grunn av manglende vedlikehold. 

- Da jeg begynte å jobbe på skolen for tre år siden, hadde en av assistentene våre nettopp omkommet i en tragisk ulykke. Under minnestunden ble jeg forbløffet over hvor mange av de tidligere elevene som møtte opp. De voksne ungdommene som kom for å ta farvel vitnet om en skole hvor de voksne har betydning i livene til de små, sier Borge.

Kombinerte stillinger
Borge begrunner satsingen på heltidsstillinger med et ønske om en bedre og mer helhetlig personalpolitikk. Arbeidsforholdene til assistentene har blitt bedret gjennom å gi dem sammenhengende og større stillinger.

 

- Skolefritidsordningen åpner kl halv åtte, slutter halv ni, starter igjen kl. 13 og slutter halv fem. Vi har derfor sett på mulighetene for kombinerte stillinger. Dette gjelder også renholderne, som har gått inn som medarbeidere rundt elevene. De har blitt voksenmennesker i elevenes liv på lik linje med sine kollegaer, og dermed fått mer respekt. Også vaktmesteren ved skolen jobber i tillegg som miljøarbeider og assistent. Han tar med seg barn med litt ekstra behov for å gjøre andre ting. Slik kan også han jobbe 100 prosent stilling, forteller Borge.

Felles verdier
For Kringlebotn skole har det vært viktig å utvikle en felles plattform. Når alle de ansatte er tilsatt i store stillinger styrkes utviklingsarbeidet, kompetansen og samarbeidet i personalet.

- Det er klart at jo mer vi er sammen, jo mer tid får vi til å samarbeide. Det er viktig at alle voksne på en skole er samkjørte i sin oppfatning om hvordan barna skal ha det. At man ikke har ulike oppfatninger om hvor grensen går for ulike barn, understreker Borge.

Rektoren fremhever også viktigheten av at skillelinjene mellom yrkesprofesjonene viskes ut. Det heter ikke lenger lærerværelse, men personalrom. Det er verdien som menneske som teller, ikke hvilken tittel du har, mener hun.

Personlig utvikling og etterutdanning
Heltidskulturen ved Kringlebotn skole har ført til at svært mange av de ansatte har valgt å videreutdanne seg.

- Ansatte i forskjellige yrkesgrupper kommer tett innpå hverandre. Dette har inspirert mange av assistentene til å ta etterutdanning. Flere har tatt spesialpedagogikk og fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. En av våre tidligere ansatte bestemte seg for å ta bibliotekarutdanning etter å ha jobbet på skolebiblioteket. Vaktmesteren vår er fantastisk flink med barn, og skal straks til med vernepleierskolen. Når de ansatte får respekt, får de også større tro på seg selv, sier Borge.

Fornøyde ansatte
Av de åtte faste assistentene ved Kringlebotn skole har fem av dem jobbet ved skolen i ti år eller mer. Samholdet er godt blant personalet, og det er mye latter på jobb.

- Jeg har fornøyde medarbeidere som trives med å være der på fulltid. Spesielt renholderne, som får gjøre andre ting i tillegg til det tunge arbeidet det å være renholder er, sier Borge.

Når det averteres etter nye assistenter mottar skolen mange søknader fra assistenter som jobber på andre skolefritidsordninger. De ønsker heltidsstilling for å ha en lønn å leve av.

Olaug Karin Borge oppfordrer andre skoleledere til å forsøke å få til det samme som de har klart. Gevinsten er stor.

- Vi har fått en større respekt for hverandres yrker, og større respekt for hverandre som mennesker. Jeg ser at det glitrer i øynene til alle innimellom, avslutter hun.