Bosetting: En tredjedel vil bosette seg i distriktene

Bosetting: 31 prosent av befolkningen sier de kunne tenke seg å bo i distrikts-Norge.

En tredjedel av befolkningen svarer ja på spørsmålet om de kunne tenke seg å bosette seg i distriktene. Dette viser SynovateMMIs undersøkelse Norsk Monitor. Nesten like mange sier de ikke vil bo der, og rundt en av fem sier de bor der i dag.

- Arealene og bygningene på de cirka 180.000 landbrukseiendommene i Norge er en viktig ressurs for økt bosetting og næringsutvikling i bygdesamfunnene. Det er i dag et stort antall eiendommer der det ikke er aktiv landbruksdrift, men som har både arealressurser og stor bygningsmasse. Her ligger et betydelig potensial for bosetting og muligheter for å etablere nye arbeidsplasser, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Det er flere blant de yngste aldersgruppene (15-24 år) som sier de kunne tenke seg å bo i distriktene. Det er også stor forskjell på kvinner og menn. Blant kvinner er det bare 26 prosent som vil bo på bygda, mens det balt menn er 36 prosent. Bakgrunnsanalysene viser også klare forskjeller på utdanning, jo høyere utdanning jo flere som kunne tenke seg å bo i distriktene. Mens hele 43 prosent av de som sier de bor der i dag oppgir at de kun har folkeskole. Altså er det stor forskjell i utdanningsnivå mellom de som bor på bygda i dag og de som ønsker å flytte dit.

Om Norsk Monitor:
Norsk Monitor er en omfattende kartlegging av nordmenns oppslutning om verdier og grunnholdninger. SynovateMMI har gjennomført Monitor-undersøkelsene hvert annet år siden 1985. Feltarbeidet ble denne gang gjort i desember 2005, 3849 personer ble intervjuet.

Kontaktperson i SynovateMMI: Erik Dalen tlf.22 95 47 74.