Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords

• Følg behandlingen av meldingen i Stortinget

President, i 1992 møttes verdens statsledere i Rio de Janeiro, for å vedta målsettinger om en bærekraftig utvikling; økonomisk, sosialt og miljømessig. Når verdens ledere nå i juni, igjen skal møtes i Rio, - 20 år etter, er matsikkerhet et av hovedtemaene. Bærekraftig utvikling handler nå om noe så grunnleggende som å skaffe mat til en raskt økende befolkning og forvaltning av begrensede ressurser som jord og vann.

Matsikkerhet er en av de største utfordringene i vår tid og danner et viktig bakteppe for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken og den framtidige matproduksjonen i Norge.

Jeg er svært glad for at en samlet komité er enig i at vi i Norge må utnytte våre ressurser og legge til rette for størst mulig produksjon av de landbruksvarene vi har forutsetning for å produsere nasjonalt.

Norge har også stor befolkningsvekst. I 2030 vil vi være 6 millioner nordmenn. Derfor er det viktigste målet og budskapet i den nye landbruks- og matmeldinga, at vi skal øke matproduksjonen i Norge, i takt med etterspørselen til en økende befolkning.

Og det skal skje på en måte som samtidig sikrer at all mat i Norge skal være trygg. Det kommer ikke av seg selv, men krever systematisk arbeid. Plantehelse, god dyrehelse og dyrevelferd er grunnlaget for både mattrygghet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon. 

For første gang dekkes hele bredden av det landbruks- og matpolitiske området, og hele lengden av verdikjedene i en og samme melding. Dette er en melding om mat, jordbruk, skog, reindrift og bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distriktspolitikk, og jeg kunne nevnt mye mer. Vi må se alt dette i sammenheng for å sette landbruket i stand til å utnytte bredden av sine ressurser, og vi må ha politikk og ambisjoner for hele verdikjeden. Norsk landbruks- og matpolitikk handler både om forbruker, næring og samfunn. Målet er å redusere avstanden mellom matprodusenten og forbrukeren.

Den norske matmodellen er basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar.

Norsk matproduksjon kan ikke skje uten et fortsatt sterkt importvern. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser også til at hele den norske verdikjeden for mat er avhengig av et sterkt importvern. Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk, og en forutsetning for å opprettholde en stor norsk matvaresektor med bønder, næringsmiddelindustri og dagligvarehandel.

Jeg glad for at også Høyre og FrP i innstillingen viser til at: (sitat) ”importvernet er og vil være en viktig pilar både for norsk landbruk og norsk matvareindustri i årene fremover.” Det er avgjørende for norsk matproduksjon at vi har bred politisk enighet om importvernet.

Norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten. I mer enn 60 år har man de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret. Dette har bidratt til forutsigbar matforsyning for det norske folk, og en trygghet og økonomisk stabilitet som ingen andre bønder i verden kjenner maken til. Regjeringen vil fortsette å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.

I 80 år har norske bønder samarbeidet gjennom samvirket for å sikre avsetning av sine produkter. Samvirkene tar ansvar og gjør det mulig for bønder over hele landet å få levert produktene sine til rette priser. Den norske mat-modellen skal videreføres.

Det mest avgjørende for å rekruttere ungdom inn i næringa og holde i gang produksjonen, er inntektsnivået. Da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, var inntektsnivået i landbruket skremmende lavt. Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt årene før vi overtok. Det var nødvendig å gjøre noe med det.

Derfor har den rødgrønne regjeringen hver eneste dag, arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa.

Så langt har vi oppnådd å gi landbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner.

Fra 2006 og fram til 2012 er de gjennomsnittlige inntektsmulighetene i jordbruket økt med om lag 110.000 kr/årsverk eller 70 prosent, ifølge BFJ.

Dette er det vi har levert siden 2005. Denne politikken vil Regjeringen videreutvikle.

Basert på hele bredden av landbrukets ressurser skal norsk landbruk styrke og bidra til sysselsetting og bosetting i hele landet, både gjennom tradisjonelle næringer og bygdenæringer. Politikk er å ville, og så må vi utforme mål og virkemidler deretter. For å utnytte ressursene til økt matproduksjon må vi ha bruk i ulik størrelse og kompensere for ulemper i områder der klima og topografi gjør vekstsesongen kort og ikke tillater store bruk. For å bidra til dette skal landbrukspolitikken gjøres mer treffsikker, gjennom en tydeligere distriktsprofil, økt regionalt handlingsrom og områderettet innsats.

16. juni i fjor stod Høyre v/repr. Flåtten ved denne talerstolen og sa følgende: (sitat) ”Komiteens behandling av årets jordbruksoppgjør viser at det er en grunnleggende enighet om betydningen av den viktige rollen landbruket spiller i det norske samfunnet. Høyre stiller seg bak målsettingene for jordbrukspolitikken. Vi ønsker et lønnsomt jordbruk over hele landet.”

Jeg merker meg at Høyre i sin egen nye melding og i innstilinga har forlatt målet om landbruk over hele landet. Høyre foretar altså nå en helomvending i en av de viktigste og mest avgjørende landbrukspolitiske spørsmålene. Dette overrasker og skuffer, og jeg kan ikke helt tro at hele partiet Høyre stiller seg bak dette.

En nøkkelfaktor for å utnytte ressursene på norsk landbrukseiendommer er eiendomspolitikken. Regjeringen foreslår å gjøre det enklere å dele fra attraktive tomter, og å få kjøpt arealer man driver. Jeg er glad for at vi har bred politisk enighet om å myke opp regelverket for deling av landbrukseiendom.

President, i dag er det store utfordringer i deler av den samiske reindriften. Reintallet er for høyt og presset på beiteressursene for stort. Dette er en trussel mot beiteområdene, og dermed også mot reindriftsnæringa og en viktig del av den samiske kulturen. Denne situasjonen kan ikke fortsette.

Jeg er tilfreds med at en samlet komité mener at det er viktig å finne løsninger som er forsvarlig ut fra balanse mellom reintall og beitegrunnlag og understreker betydningen av at reintallet må reduseres i de områder der det er for mye rein.

Jeg er glad for at komiteens flertall, alle unntatt FrPs medlemmer, merker seg at regjeringen vil videreføre målet om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Jeg er videre glad for at samme flertallet i komiteen merker seg at regjeringen vil forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindrifta.

Det er viktig å få på plass disse store, - og kanskje for noen tøffe – grepene for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindriften.

President, denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. Jeg er glad for den brede enigheten om grunnleggende elementer i skogpolitikken som innstillingen viser.

En samlet komite er tilfreds med at regjeringen legger målet om økt bærekraftig aktivitet for å møte en eventuell økt etterspørsel, til grunn for skogpolitikken. Videre vil jeg trekke fram at en samlet komite er enig i at en bærekraftig skogforvaltning er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

For å utnytte de mange mulighetene i landbruksnæringa trenger vi enda flere kloke hoder. Vi trenger enda flere dyktige matprodusenter som investerer personlige ressurser og involverer familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon.

Vi skal sikre at utøverne i primærproduksjonen, i matforedlingen og i forvaltningen, har god nok kompetanse til stadig å utvikle seg og bli bedre.
For å få til dette vil vi fortsatt satse stort på forskning og utvikling.

Klimaendringene og mangel på mat er to av de største utfordringene verden står overfor. Disse problemene må løses samtidig. Det forutsetter at naturen er i balanse. Landbruket skal bidra ved å kutte sine utslipp gjennom langsiktig ressursforvaltning, mer jordvern, produksjon av fellesgoder og ivaretakelse av naturmangfoldet.

Befolkningen øker og behovet for norsk matproduksjon er større enn på lang, lang tid. Dette forutsetter langsiktighet og en ambisiøs og fast politikk. Derfor legger vi med denne landbruks- og matmeldingen, som er til behandling i Stortinget, opp til: 

• En stor økning i norsk matproduksjon. Vi skal legge vekt på bruk av norske ressurser.
• For å få det til, President, skal vi ha et variert landbruk over hele landet.

Nå planlegger vi for økt nasjonal produksjon, - så langt som mulig basert på norske ressurser, bl.a. gras og beite. Jeg er glad og stolt over å kunne presentere så ambisiøse mål for økt norsk matproduksjon. Det gir muligheter for den norske bonden. Det gir muligheter for den norske næringsmiddelindustrien. Det gir forbrukeren matsikkerhet.