Tale: Hovedtrekkene i regjeringens landbruks- og distriktspolitikk og regjeringens forventninger til kommunene som landbrukspolitisk aktør

Seminar om arealpolitikk, næringsutvikling og bosetting - Tromsø 14.-15. februar 2006

Takk for invitasjonen hit til Troms og Tromsø.

Jeg er imponert over antallet og bredden i deltakelsen på dette seminaret. Det lover godt for landbrukets plass i kommunene framover. Jeg har jo selvfølgelig spesielt merket meg at det er en del tidligere ordførerkollegere her. Det gleder meg også å se at her er samarbeidet med KS på plass, jamfør dagens møteleder. Jeg skal komme mer tilbake til dette samarbeidet senere.

• Valget i høst ga et nytt politisk flertall i Norge og den første flertallsregjeringen på 20 år.
• Det skal etter hvert kunne merkes at de rød-grønne regjeringspartiene ikke aksepterer sentralisering og liberalisering som naturgitte, ønskede utviklingstrender.

Satsing på en sterk kommuneøkonomi

• Soria Moria-erklæringen varslet et løft for distriktene. Gjennom statsbudsjettet for 2006 har regjeringen startet på å innfri løftet og løftene. Alle vil merke at det settes en ny kurs i arbeidet med å gi stimulans til næringsutvikling i alle deler av landet og økt handlingsrom til lokal og regional utvikling.
• Regjeringen vil skape livskraftige lokalsamfunn med egne muligheter for utvikling. Vi ønsker å ta hele landet i bruk. Ved å øke kommunenes frie inntekter med 5,7 milliarder kroner for 2006, bidrar vi betydelig til lokal velferd og lokal og regional utvikling. Av disse milliardene får de minste kommunene 225 millioner kroner mer i økt regionaltilskudd.

Økt støtte til næringsutvikling og nyskaping

• Regjeringen vil bidra til næringsutvikling og nyskaping som grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping i alle deler av landet. Dette er nødvendig når målet er økt tilflytting til distriktene.
• I statsbudsjettet er tilskuddet for næringsutvikling gjennom fylkeskommunene og Innovasjon Norge økt med 117 millioner kroner. Inkludert i næringsstøtten er 50 millioner kroner til kommunale næringsfond.
• Gjeninnføring av kommunale næringsfond er et klart og tydelig eksempel på en mer aktiv næringspolitikk. Denne ordningen ble tatt bort av forrige regjering, men mange fylkeskommuner har funnet det så viktig at de har fortsatt tildeling av kommunale næringsfond fra de generelle regionale utviklingsmidlene. Nå gjør vi en påplussing på regionalmidlene slik at flere fylker kan gjøre det samme.
• En stor politisk utfordring er å skape grunnlag for at veksten i nye næringer også kommer utenfor de største byene. Den sentraliseringen som skjer i våre dager i stor grad knyttet til at ungdom søker seg til utdanningsstedene og deretter til de ekspansive tjenesteytende næringene.
• Utflyttingen fra distriktene har holdt seg relativt stabil i 50 år. Det er manglende tilbakeflytting til distriktene og større tettsteder utenom Østlandet som i dag er hovedproblemet i befolkningsutviklingen. Vi vet at mange ønsker seg ut av storbyene, men uten at veksten i nye næringer spres, så finner ikke unge folk i etableringsfasen arbeidsplasser å flytte til.

Spesiell innsats for de mest utsatte områdene

• Støtten til næringsutvikling gjennom fylkeskommunene og Innovasjon Norge er både rettet mot sentrum og utkanter i distriktene. Mange kommuner inngår ikke i bo- og arbeidsmarkedsområder rundt større sentra. Det er slike kommuner som er mest sårbare for fraflytting. Distriktspolitisk er dette en stor utfordring.
• Regjeringen vil derfor gjøre en spesiell innsats for kystsamfunn, i landbruksbygder og fjellbygder, samt på ensidige industristeder. Vi vil starte et program for småsamfunnssatsing. Allerede på torsdag denne uka samles fagfolk fra hele landet og fra ulike miljøer og etater her i Tromsø for å drøfte nettopp det videre arbeidet med satsingen på småsamfunn. Vi vet at dette arbeidet allerede er i gang mange steder og vi ønsker å støtte opp om og bidra til å intensivere dette arbeidet.

Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift

• Regjeringen går inn for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i et så stort område av landet som mulig.
• Det ser ut til at Norge kan få gjennomslag for å få tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften i hele Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag. EU-kommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som åpner for differensiert arbeidsgiveravgift. Regelverket skal gjelde fra 1. januar 2007.

Hovedpunkt i Regjeringens arbeid knytta til distriktsutvikling

1. Regjeringsutvalget for distrikts- og regionalpolitikk:
2. • Distriktsløftet er en felles ambisjon for hele regjeringen. Vi har derfor etablert et permanent regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikk for å sikre helhetsløsninger på tvers av tradisjonelle sektorgrenser i politikken.
3. Stortingsmelding om mulighetene i distriktene - Distrikts- og regionalmelding våren 2006:

3. Stortingsmelding om Forvaltningsreformen - høsten 2006
4. • Vurdere endring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Det vil bli vurdert med utgangspunkt i mål om å forsterke folkestyret, øke verdiskapingen basert på lokale og regionale fortrinn og en mer effektiv offentlig forvaltning.
   • Regionalt høringsmøte for Troms og Finnmark skal holdes i Alta 14. mars.

Landbruket har en nøkkelrolle

Som nevnt har landbruket en nøkkelrolle for å nå målsettingene i distrikts- og regionalpolitikken:

Regjeringens mål for landbrukspolitikken er å sikre en variert bruksstruktur og opprettholde et levende landbruk over hele landet.

• Ved å satse på regionale fortrinn har Norge gode forutsetninger for å møte den økende konkurransen i økonomi og næringsliv. Det er viktig at landbruket beholder sin kraft som motor i utviklingen av næringslivet og lokalsamfunnene landet rundt.
• Norsk landbruk må og skal levere produkter som trygg og god mat, kulturlandskap og levende bygder. På den måten oppnår landbruket den nødvendige legitimitet i storsamfunnet, og sikrer en sterk vilje til å opprettholde, gjennom en aktiv lokal landbrukspolitikk, et landbruk i hele landet.
• Skal vi lykkes med dette, må vi vektlegge alle ledd i verdikjeden. I matproduksjon er det fra bonden og hele veien frem til markedet, via førstehåndsmottak, videreforedling og distribusjon.
• Vi vil sikre utøverne i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Familiejordbruket

• Vi vil vektlegge variert bruksstruktur over hele landet.
• Vi mener at hele landbruket er like viktig.
• Norsk jordbruk er basert på et familiejordbruk, dvs. enkeltbruk, med personlig eierskap, der bruket fungerer både som arbeidsplass og bolig.
• Men jeg ser med bekymring på den høye andelen leiejord i mange områder, her i Troms er andelen leiejord på hele 50 %.
• Det er ikke bare vilkårene for de største samarbeidsforetakene og bønder med spesialproduksjon rettet mot nisjer i markedet som skal ivaretas.
• En fornuftig utvikling for de mange enkeltbrukene vil være avgjørende for å nå målsettingene våre.
• Satse på de ”med hjerte på gården”, satsingen på familiejordbruket er et verdispørsmål.

Næringsutvikling i landbruket

• Regjeringen ønsker å stimulere de mulighetene som er ute på bygdene, ved å ta hele bygdesamfunnene i bruk, utvikle både det tradisjonelle landbruket og oppmuntre til utvikling av nye næringer.
• God lønnsomhet i det tradisjonelle landbruket er nøkkelen til nyskaping i landbruket generelt.
• For å få til økt verdiskaping må ressursene utnyttes i forhold til potensialet i markedet, dvs vi må produsere noe markedet er villig til å betale for dersom næringsaktørene skal tjene på det.
• Næringsutvikling skal bidra til å opprettholde en variert bruksstruktur hvor også deltidslandbruket og kombinasjonsbrukene gis utviklingsmuligheter ut fra målsettingen om levende bygder og et allsidig næringsliv.
• Stor etterspørsel etter investeringsvirkemidlene rettet mot landbruket. Innovasjon Norge hadde i 2005 brukt opp investeringsmidlene til landbruket, i så godt som alle fylker, allerede i august.
• Det er viktig for oss at investeringsvirkemidlene brukes på en måte som ivaretar hovedtrekkene i strukturen i det norske landbruket og sikrer et mangfold i næringen. Flere foretak enn i dag må, gjennom investeringsvirkemidlene, få mulighet til å investere og derigjennom bedre lønnsomheten.

Eksempel:

• Regionale BU-midler – forsøksordning i Oppland. Det pågår (fra 2004) et 4-årig forsøk med regionale BU-midler i Oppland, forvaltet av regionrådene i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Rammene for regionene er tatt fra Opplands rammer ut fra erfaringstall og får ikke konsekvenser for fordelingen til andre fylker.
• Ordførerne i disse kommunene gir tilbakemelding på at dette forsøket har gitt økt engasjement, kreativitet, god motivasjon og ikke minst stolte utøvere. Forsøket blir nå evaluert og erfaringene vil være med å danne grunnlag for framtidig forvaltningsmodell for investeringsvirkemidlene.
• Vi vil utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering, slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre enn i dag.
• Og vi vil prioritere dyrevelferd og bedre kapitaltilgangen, slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes, også for familiejordbruket.
• Innenfor melkeproduksjonen har mye satsing de siste årene foregått i samdrifter. Men det er viktig å skape tro på at det også skal være mulig å satse på ei framtid i melkeproduksjonen på enkeltbruk.
• Vi vil videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke, bioenergi og reindrift.
• • Bioenergi er i ferd med å bli et viktig produkt fra landbruket og samtidig bidra til et bedre miljø. Det er viktig at bøndene kan delta i energileveransen helt fram til forbruker for at landbruket skal få inntekt fra produksjonen

Reindrift

• Det er gledelig med den positive utviklingen i reinkjøttmarkedet. I slaktesesongen 2004/2005 rekordhøyt slakteuttak med en 26 % økning fra året før, og ved inngangen til inneværende sesong var lagrene tomme. I starten av 2006 er markedssituasjonen for reinkjøtt fremdeles svært god. Etterspørselen er større enn tilbudet av reinkjøtt. Mye av den positive utviklingen kan tilskrives de ekstraordinære midlene over reindriftsavtalen de siste årene (3 mill kroner) som er brukt på TV-kampanjer til forbruker og bransjekampanjer.
• Prioriteringen i VSP-rein er også et ledd i denne markedsstrategien. Med andre ord ligger det nå til rette for høy omsetning og et fortsatt høyt slakteuttak i reindriften. Men det er fremdeles en utfordring innenfor samtlige reinbeiteområder å få til økt verdiskaping for næringsutøvere.
• Formålet med programmet (VSP-rein) er nettopp å øke verdiskapingen i næringen slik at det kommer reineieren til gode. I dag prioriteres markeds- og salgsfremmende tiltak samt kompetansehevingstiltak.
• Elles står vi nå foran reindriftsforhandlingene samt ny lov om reindrift

Vi vil satse ekstra på næringsaktiviteter som grønt reiseliv og Inn på tunet

• Reiseliv og opplevelsesproduksjon – landbruket viktig på 2 måter. Dels som produsent av reiselivsprodukter knytta til landbruk, mat, natur, dyr og kultur. Men også som produsent av fellesgoder som kulturlandskap og levende bygder. Dette en basis for store deler av norsk reiselivsnæring.
• Inn på tunet, er en viktig næringsaktivitet der landbruks ressurser bidrar til å øke livskvaliteten til befolkningen gjennom å tilby gode helse, omsorgs- og opplæring/utdanningstilbud. Kommunene må se mulighetene til å inkludere dette i sitt tjenestetilbud.

Jeg er overbevist om at denne landsdelen har store ressurser å bidra med på disse områdene.

• Uansett utfall av WTO har denne landsdelen flere av de regionale fortrinnene som det snakkes om, slik som lys og klima som har gunstige innvirkning på kvaliteten på produktene. Kombinasjonen mat og natur sitter denne landsdelen med en unik ressurs som reiselivsmål.
• Eksportmarkedet bør heller ikke være en utenkt tanke i denne sammenhengen. Responsen vi har fått gjennom tilstedeværelsen på Grüne Woche understreker dette.
• Regionen er gjenstand for stor oppmerksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinningen i nord.
• Samarbeidet i Barentsregionen/Nordkalotten har fått en ny dimensjon. Landbrukets betydning og muligheter i denne sammenheng må ikke undervurderes og det er gledelig at en i flere år har hatt kontakt mellom Russland og Nord-Norge med utveksling av kunnskap og personer innenfor landbruksområdet .

Økologisk:

• Regjeringens har som mål at 15 prosent av matproduksjon og -forbruk skal være økologisk inne 2015. Vi er langt unna målet i dag – og det er behov for et løft for økologisk landbruk. Jeg har merket meg at Troms tar tak i utfordringene og forsyner hele Norge med økologiske settepoteter.
• Det er viktig at satsingen på økologisk landbruk inkluderes i-, og gjøres til den del av det generelle næringsutviklingsarbeidet.

Før jeg går over til kommunenivået vil jeg ta noen ord om WTO:

WTO skaper utfordringer, men endrer ikke målsettingene

• De kommende WTO-forhandlingene vil bli krevende.
• Det er ikke mulig å gi noe eksakt svar på hva som vil bli konsekvensene av en WTO-avtale, annet enn at det vil bli en stor utfordring både for næringa og myndighetene. Utfordringer vi ser konturene av i dag er økt import og et sterkere prispress.
• Men, WTO vil ikke endre på våre mål for landbrukspolitikken. Hensikten med å drive landbruk vil være den samme.
• Når vi ser resultatet av en WTO-avtale, vil vi umiddelbart starte en gjennomgang av de muligheter vi har for å legge til rette for et levedyktig landbruk. Regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak rettet mot landbruket for å bidra til å opprettholde et levende landbruk.
• En kommende WTO-avtale er ikke den eneste utfordringen. Landbruket møter kontinuerlig utfordringer:
• Makroøkonomiske: rentenivå, pris- og lønnsvekst, kapitaltilgang
• Demografiske: fraflytting fra bygdene som følge av økt sentralisering
• Klimatiske (kan også være positivt): kort vekstsesong, klima, brattlende arealer mm
• Markedsmessige: Forbrukerne ønsker både økt mangfold av produkter og krav om lavere priser

Rovdyrproblematikk

• Men en utfordring for mange av dere som sikkert overskygger mange av de andre utfordringene som er nevnt, er rovdyrproblematikken. Det er beklagelig at tilstedeværelsen av enkelte rovdyr fører til så store problemer, både menneskelig og økonomiske. For forvaltningen er dette et vanskelig og sammensatt område å håndtere.
• Regjeringen legger vekt på at statens samlede virkemiddelbruk skal bidra til å etablere en langsiktig, samordnet og målrettet strategi for tilpasninger innenfor regionen, som både ivaretar målsettingen om vern av rovvilt og skaper nødvendig forutsigbarhet for fortsatt næringsdrift.
• Allerede i morgen (onsdag 15. februar) skal det avholdes et særmøte om rovdyrproblemet, med spesiell fokus på tap av rein, i Nord-Trøndelag der politisk ledelse i både MD og LMD vil delta for å drøfte utfordringene med tanke på å finne gode og konstruktive løsninger.

Regional forvaltning - Fylkesmannen står som arrangør av seminaret i samarbeid med KS

• Fylkesmannens to viktige roller i landbruks- og matpolitikken:

1.Sikre at nasjonal politikk gjennomføres, herunder gjennomføre en korrekt tilskuddsforvaltning

2.Utviklingsarbeid gjennom regionale miljøprogram og regionale næringsstrategier

3. Regionale prosesser er også viktig for å øke skogbasert verdiskaping - og regionale erfaringer er viktig i arbeidet med strategiene for økt avvirkning i skogbruket.

• Fylkesmannen skal formidle nasjonal landbruks- og matpolitikk og skal være et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt. Fylkesmannen skal bidra til at kommunene styrker sin rolle som landbrukspolitisk aktør. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsetninger og styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet. (sitat fra embetsoppdraget til FM)

Kommunene som landbrukspolitisk aktør

• Landbrukskontorene ble overført fra staten til kommunene i 1994 uten at oppgavene og ansvaret ble særlig endret. Landbrukspolitikken har blitt sett på som noe som i liten grad angår kommunepolitikerne og landbruksnæringen er ofte ikke regnet som en del av det totale næringslivet i kommunene.
• Fra 1. januar 2004 fikk kommunene delegert ansvar for en del økonomiske og juridiske virkemidler på landbruksområdet, for eksempel jordvern og kulturlandskapspolitikk. Overføringen av midlene fra fylkesmannen er betinget av kommunale planer for bruken av midlene. Planene utvikles i samarbeid med næringens organisasjoner.
• Det var en forventning fra sentralt hold at økt ansvar skulle føre til økt engasjement for landbruksområdet blant kommunepolitikerne. Neste foredragsholder fra Bygdeforsk vil sikkert si noe om forventningene har slått til eller ikke.
• De erfaringene vi sitter med så langt er at det er store forskjeller mellom kommunene i håndteringen av disse sakene. Ulike måter å organisere dette arbeidet og ulikheter i personlig engasjement kan være noe av forklaringen.
• Vi ser også at ressursmangel i administrasjonen i mange kommuner er en medvirkende årsak til manglende effekt av reformen. Utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene er her noe av årsaken. Det er sterkt ønskelig fra vår side at den økningen i frie midler til kommunen også skal bidra til å lette resurssituasjonen i nærings og landbruksforvaltningen. Landbrukskriteriet som ligger inne i rammetilskuddet tilsier i mange kommuner en budsjettøkning på området landbruk.
• Kommunenes håndtering av sitt ansvar for arealforvaltningen, er nok det som er mest bekymringsfylt. Vi følger nøye med på hva som gjøres for å få til redusert nedbygging av dyrka jord og vi vurderer nye virkemidler.
• For landbrukets posisjon blant folk flest og hos lokalpolitikerne i tiden framover vil det være helt nødvendig at landbruk er en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen, (sektorovergripende tankegang). Landbruk i vid betydning har svært mye å bidra med på mange områder og sektorer i en kommune.
• Regjeringen ser det som nødvendig og formålstjenlig å samarbeide med KS i en rekke prosesser mot kommunene. LMD har i to år hatt en samarbeidsavtale med KS og er i ferd med å forlenge samarbeidet for ytterligere to år.

Veterinær vaktordning og -dekning

• Et viktig område som inngår i den nye samarbeidsavtalen med KS, er samarbeid om event. overføring av ansvaret for veterinærtjenester til kommunene fra 1.1.07.
• De siste årene har vi sett at det i en del kommuner er det vanskelig å få veterinærer til å etablere seg. Særlig gjelder dette deler av Vestlandet og Nord-Norge. Tilgang på veterinærtjenester er viktig for dyreholdet, og mangel på veterinærer kan få negative konsekvenser både for næringsdriften i landbruket og for dyrehelse og dyrevelferd.
• Hvilke virkemidler som er nødvendige og hvor det er behov for dem, er det viktig at vurderes så nær brukerne som mulig. LMD arbeider derfor med sikte på at kommunene skal få et ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester (tjenester fra dyrehelsepersonell).
• Samtidig vil ansvaret for den kliniske veterinærvakten bli overført kommunene. Målet er at dette skal komme på plass fra 1. januar 2007.
• Kommunene vil her få inn en ny kompetanse som er viktig å tenke gjennom hvordan den best kan brukes i den totale kompetansen i kommunen.

Prosjekter lokalt

Til slutt vil jeg peke på/fremheve noen lokale prosjekter som vi har merket oss her i Troms, eksempler på hvordan kommunene ønsker å bygge på og utnytte de stedegne ressursene med bakgrunn i sektorovergripende tankegang.

Gården og kysten som læringsrom
Gjennom dette prosjektet vil en bidra til å kombinere næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket, med å utvikle en metode for å skape læring. Hovedmålet i prosjektet er å bidra til gode undervisningstilbud i grunnskole og videregående skole basert på lokale ressurser, kultur og identitet, og styrke sysselsettingen og inntektsgrunnlaget i landbruket. Vi ser svært positivt på den tilnærmingen som dette prosjektet har.

Byen som marked
Landbruks- og matdepartementet har bidratt med midler til et forprosjekt i regi av Fylkesmannen som skal se på hva som kan og bør gjøres for at Troms-landbruket skal kunne tilby kvalitetsprodukter og tjenester inn mot fylkets to store byer. Vi ser på den brede samarbeidet som ligger i dette forprosjektet som lovende.( Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune samt Troms reiseliv, Norsk bygdeturisme og gardsmat, Hurtigruta og andre sentrale aktører)

Kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling (kommuneprosjektet) som er et samarbeid mellom KRD, KS, LMD og IN

To kommuner i Troms (Nordreisa og Sørreisa) er med i et landsomfattende pilotprosjekt.

Avslutning

• Hovedbudskapet fra regjeringen til både byer og bygder er at vi trenger alle deler av landet til samspill for verdiskaping og velferdsutvikling.
• Landbruket står foran store utfordringer. Jeg er overbevist om at en målrettet satsing på å unytte regionale fortrinn gir Norge gode forutsetninger for å møte den økende konkurransen i økonomi og næringsliv.
• Disse målsetningene kan ikke nås uten at landbruket beholder sin kraft som motor i utviklingen av næringslivet og lokalsamfunnene landet rundt. Norsk landbruk må og skal levere produkter som sikrer en forsatt sterk vilje til å opprettholde landbruket.
• Suksesskriteriene er kvalitet og trygghet på det vi leverer i form av mat, tjenester og landskap.
• Landbruk må være en naturlig og integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen i en sektorovergripende tankegang
• Landbruket sitter med store ressurser som det er viktig å sette inn i den store sammenhengen. Landbruk bør og skal være en naturlig del i all kommunal forvaltning.