Tale: "Inn på tunet - en sterkere satsing på grønne tjenester fra landbruket"

Konferanse i Stavanger 20.-21.6.06

Innledning

Kjære forsamling!
Først og fremst vil jeg takk for invitasjonen.

Landbruks- og matdepartementet ønsker en sterkere satsing på ”Inn på tunet” og derfor er det veldig inspirerende å se at så mange har funnet veien til Stavanger.

Landbruket er mer enn bare matproduksjon og i mitt innlegg vil jeg legge vekt på hvor viktig der er at alle landbrukets ressurser utnyttes til beste for hele samfunnet.

I den sammenheng er tiltak knyttet til grønn tjenesteproduksjon generelt, og ”Inn på tunet” spesielt viktige satsingsområder for regjeringen.

For å få til dette er vi avhengig av et bærekraftig landbruk i hele landet. Det er derfor naturlig å starte med noen ord om regjeringens samlede landbrukspolitikk.

Regjeringens landbrukspolitikk
Vi har som mål å sikre et levende landbruk over hele landet og en variert bruksstruktur med en klarere distriktsprofil.

Regjeringen vil bidra til at den sterke legitimiteten til norsk landbruk opprettholdes, også inn i fremtiden. Landbruket har en kontrakt med samfunnet og skal levere:

• verdiskaping og arbeidsplasser, gjerne i tilknytning til og grønne tjenester som ”Inn på tunet”.
• trygg mat
• levende bygder
• kulturlandskap

Familiejordbruketog inntektsmål
Familiejordbruket og kombinasjonsbrukene er viktig i regjeringens landbrukspolitikk. Dette er fordi disse brukene utgjør ryggraden i norsk landbruk.

Opprettholdelse av et størst mulig produksjonsvolum i den norske verdikjeden for matproduksjon er en helt grunnleggende forutsetning for å nå målene i landbrukspolitikken.

Sentralt i vår satsning på såkalte familiebruk, ligger inntektsmålsetningen i Soria Moria-erklæringen, og et mål om forutsigbarhet og stabilitet i virkemiddelapparatet. Dette er selvsagt en krevende kombinasjon.

Det å møte et stadig sterkere konkurranse- og kostnadspress i norsk landbruk, og samtidig sikre et landbruk over hele landet som gir legitimitet og tillit, er vår største utfordring.

I årets jordbruksoppgjør har vi lyktes i å bedre inntekten til det tradisjonelle landbruket.

Staten og Norges Bondelag ble enige om en jordbruksavtale som gir bøndene en inntektsøkning på 6,5 prosent eller om lag 14.100 kroner i snitt per årsverk.

Avtalen har en god fordelingsprofil og legger til rette for økte inntektsmuligheter for jordbruket.

Mulighetene for å nå målsetningen er også avhengig av ytre rammebetingelser.

Utfordringer knyttet til WTO
Resultatet i WTO-forhandlingene, vil selvsagt ha en helt avgjørende rolle i forhold til vårt handlingsrom i landbrukspolitikken.

WTO er en høyt prioritert sak for regjeringa.

Det er en krevende forhandlingsprosess. Forhandlingene skulle vært ferdig innen 1. januar 2005. En holder fortsatt på. Målet er nå å avslutte forhandlingene i løpet av 2006.

Andre utfordringer for landbruket
Landbruket i Norge møter en rekke utfordringer i tillegg til WTO, ufordringer som påvirkere alle aktørene i landbruket, også de som driver med ”Inn på tunet” tjenester.

Blant de mest fremtredende kan jeg bl.a. nevne følgende:

• Makroøkonomiske: rentenivå, pris- og lønnsvekst, kapitaladgang
• Demografiske: fraflytting fra bygdene pga økt sentralisering
• Klimatiske: kort vekstsesong, klima, brattlendte arealer
• Markedsmessige: forbrukere ønsker både økt mangfold, kvalitet og lavere pris
• ”Hjarte for heile landet” - ny distriktsmelding

Regjeringen la frem sin distrikts- og regionalmelding på fredag. I denne har vi store ambisjoner for utviklingen av distrikts-Norge.

Utviklingen av næringslivet er et vesentlig satsingsområde.

Vi vil gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift - et treffsikkert virkemiddel for å få til bedriftsetableringer i distriktskommuner.

Vi vil utvide det distriktspolitiske virkeområdet til å omfatte 24 flere kommuner fra 2007 - dette øker handlingsrommet i distriktspolitikken

Vi vil styrke virkemiddelbruken gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommunene og kommunene, og satse målrettet på regionale konkurransefortrinn og stedbundne ressurser

Landbruket vil ha en nøkkelrolle i å nå målsettingene i distriktspolitikken. Bare det faktum at hele verdikjeden for mat har en produksjonsverdi på godt over 100 milliarder kroner og sysselsetter over 100 000 årsverk rundt om i hele landet, og i distriktene spesielt, viser at landbrukets betydning.

Et viktig mål for Regjeringen er å sikre kommunesektoren ressurser og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.

For å få til det må vi styrke kommunenes økonomi.

På denne bakgrunn ble kommunenes samlede inntekter økt med 7,5 milliarder kroner fra 2005 til 2006, eller 3⅓ prosent. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 5,7 milliarder kroner, eller vel 3½ prosent.

I 2007 legger vi opp til en samlet realvekst i inntekten til kommunene på mellom 4 og 5 milliarder kroner. Av dette vil et sted mellom 2 og 2,5 milliarder kroner bli frie inntekter.

En bedret økonomi i kommunene vil komme alle bønder som satser på ”Inn på tunet” til gode. Dette fordi det øker handlingsrommet til kommunene.

Det vil bli økonomisk mulig å tilby skoleklasser undervisning på gårdsbruk og kommunene vil kunne velge de beste tilbudene til sine eldre og syke. Jeg kommer tilbake til eksempler på gårdsbruk som har utviklet tilbud som, etter min mening, er meget gode alternativ til tradisjonelle tilbud.

Landbruket og samfunnet

Det multifunksjonelle landbruket
Jeg sa innledningsvis at landbruket er mer enn bare matproduksjon. ”Det multifunksjonelle landbruket” er et begrep som vi bruker for å forklare at landbruket leverer viktige goder til samfunnet som kommer i tillegg til produksjonen av mat.

Godene eller verdiene landbruket tilbyr er knyttet til mulighetene for rekreasjon og opplevelser, og til kulturarv, kunnskap og tradisjoner. Dette er samfunnsgoder, også kalt fellesgoder eller kollektive goder, som det er vanskelig å omsette i et marked.

Slike verdier er viktige for lokal identitetsfølelse og trivsel, og kan bidra til å sikre bosetting. Landbruket har med andre ord en multifunksjonell rolle i samfunnet.

Jeg mener at landbruket er en sterk bidragsyter til å skape attraktive bosteder og at landbruket derfor er en premissleverandør for bosetting, næringsutvikling og nyskaping.

Med landbrukets ressurser som utgangspunkt har vi unike- og spesielt gode muligheter til å produsere ulike tjenester til samfunnet.

Grønne tjenester - ”Inn på tunet”
Grønne tjenester fra landbruket kan defineres bred, og innebefatte alt fra reiselivsprodukter, til tilbud til demente eller for den del kriminalomsorg.

I dag er det tjenester fra ”Inn på tunet”- gårdsbruk som er hovedtema.

”Inn på tunet” er et mangfold av tilbud, alt fra det vi oppfatter som ”Grønn omsorg”, til bruk av gården som pedagogisk ressurs.

Det er landbruksmiljøets kvaliteter, bl.a. nærhet til dyr og natur, som gjør ”Inn på tunet”- tilbud spesielle.

En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver.

Den beste måten vise betydningen av ”Inn på tunet”- tjenestene er å få frem de gode eksemplene. Dette er inspirerende både for næringsdrivende, og for kommunene, statsetatene og privatpersoner som vurderer slike tilbud.

På konferansen i dag og i morgen vil dere få presenter mange gode eksempler, jeg vil allikevel nevne noen jeg har merket meg:

I Asker kommune får alle som får diagnosen dement i tidlig fase tilbud om dagopphold på Åstad gård. Dette er et nystartet tilbud, men det har allerede blitt så populært at pårørende faktisk vil betale for ekstra kvalitetstid på gården. Noe som igjen åpner et nytt marked for ”Inn på tunet”-tilbydere – det private markedet.

På Seim gård i Lindås kommune i Hordaland har de brukt gården som pedagogisk ressurs i mange år. Tilbudet på Seim gard startet i 1994. I 1996 gjorde kommunestyret i Lindås vedtak om at ”Tilpassa opplæring på Seim gard” skulle bli en del av grunnskoletilbudet i Lindås kommune. Til etterfølgelse for flere kommuner!

Dette er eksempler på to ulike tilbud som viser hvilket potensial vi har i å bruke gårdens ressurser som en del av kommunens tilbud til befolkningen.

Mulighetenes marked
Bruk av arealressurser til produksjon av produkter som retter seg mot fritids- og rekreasjonsbehov eller ”Inn på tunet” - tjenester innebærer muligheter for næringsutvikling.

Jeg mener at det er viktig at utviklingsaktører, det være seg offentlige eller private, fokuseres på de muligheter som ligger i å kombinere tradisjonelle driftsformer med nye produksjoner.

Helt uavhengig av hva man ønsker å produsere så er det svært viktig at utvikling av nye produkter har sin basis i markedets behov.

Det er aktuelt med både nye produkter, nye produksjonsformer, nye tjenester og nye kombinasjoner av produkter og tjenester som grunnlag for forretningsmessig virksomhet.

Samfunnsbehov
Det er gode muligheter til næringsutvikling innen ”Inn på tunet” fordi samfunnet har en rekke uløste oppgaver foran seg.

Jeg har funnet en del faktainformasjon fra andre departementer:

• I 2004 ble 40 000 barn og unge behandlet for psykiske lidelser.
• Pr. 31. august 2004 stod 3629 barn og unge på venteliste for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennomsnittlig ventetid til behandling var 86 dager.
• Det er et mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse at 5 prosent av befolkningen under 18 år skal få tilbud om behandling.
• I 2030 vil mer enn 100 000 personer ha en form for demenssjukdom og antallet vil stige til nesten 170 000 i 2050.
• Antall personer registrert som yrkeshemmede var på 95 000 i 1. halvår 2005, det har vært en sterk økning av yrkeshemmede de siste årene.
• Arbeids- og integreringsdepartementet mener det er en betydelig utfordring knyttet til målsetting om å tilbakeføre flere til arbeidslivet slik at tilgangen til uføretrygd kan reduseres.

En rekke forhold påvirker folks helse: gener, sosiale og økonomiske faktorer, miljøfaktorer, levevaner og livsstil.

Ulike former for grønne tjenester fra landbruket bidrar i dag, og kan bidra enda sterkere, til å påvirke folkehelsen på en positiv måte.

Det fins mennesker med psykiske lidelser og yrkeshemming over hele landet. Det er skoler over hele landet. Derfor er det et er marked for ”Inn på tunet”- tjenester i hele landet.

Vi vet, av mange evalueringer gjort av ulike typer tilbud, at dette er tilbud som er populære både blant brukere og pårørende, barna og foreldre og de fagpersonene som er involvert.

Vi vet også at bønder som starter opp slike tilbud får mye igjen for det rent menneskelig sett, og at det (i varierende grad) utgjør en god næringsinntekt.

Næringsdrivende og myndigheter i alle landets kommuner bør derfor se etter muligheter til å etablere ”Inn på tunet” – tjenester.

Bynært landbruk
Jeg vil legge litt ekstra vekt på behovet for grønne tjenester og ”Inn på tunet” – tilbud i bynære strøk.

Bynært landbruk er viktig av mange grunner:

• Bynært landbruk bidrar til at befolkningen får nærhet til grønne miljøer, og grønne miljøer er viktig for helsa - en sykkeltur i Maridalen oppleves annerledes enn en sykkeltur i Oslo sentrum.
• Landbruket må være synlig for bybefolkningen for å sikre sin legitimitet i samfunnet. Dersom landbruket blir fremmed for folk, vil kunnskap forsvinne og de verdiene landbruket produserer i form av mat, tjenester og fellesgoder, vil ikke lenger bety noe og flere og flere vil mene at mat likeså vel kan importeres.
• Bynært landbruk vil kunne bety mye for å sikre at den oppvoksende generasjon får et positivt forhold til landbruket.

Her i Rogaland har det vært satset på bynært landbruk i flere år, spesielt gjennom samarbeidsprosjektet ”Bynært landbruk” der blant annet Stavanger Bondelag, Sola Bondelag, Stavanger kommune og Fylkesmannen i Rogaland deltok.

Prosjektet, som ble avsluttet i 2005, hadde som mål å utvikle et aktivt og livskraftig landbruk i området rundt Stavanger/Sola som vil være vil være attraktivt for friluftslivet og for miljøet.

Det ble blant annet lagt vekt på å utvikle et interessant turområde og hvor en tar vare på det biologiske mangfoldet.

Det er viktig at en del av de som driver bynært landbruk også satser på grønn tjenesteproduksjon. Det være seg fritidstilbud som rideaktiviteter og andre friluftsaktiviteter, gårdsbarnehager, tilbud til skoleklasser eller til barn med spesielle behov.

Bynært landbruk har en stor potensiell kjøpergruppe, og er mulighetens marked!

I Oslo jobbes det nå med å etablere flere tilbud:

• Kirkens Bymisjon samarbeider med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Bogstad gård om å etablere arbeidstreningsplasser for folk med psykiske lidelser. Finansiert av A-etat sin storbysatsing planlegges det nå 20 plasser på Bogstad gård – oppstart er allerede til høsten. Jeg har stor tro på at prosjektet blir viktig for brukerne. Det er svært gledelig at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått til dette samarbeidet med Kirkens Bymisjon. En organisasjon som har en viktig posisjon i det norske samfunn.
• Bygdøy kongsgård skal utvikles til å bli et utstillingsvindu for norsk landbruk – både det moderne og det historiske. I tillegg satses det også her på å etablere arbeidstreningsplasser og andre ”Inn på tunet” – tilbud. Satsingen har fått støtte fra LMD.

Sterkere satsing på ”Inn på tunet”
I Landbruks- og matdepartementet mener vi at ”Inn på tunet” – tilbud har et stort potensial både som næring i landbruket og som et viktig supplement til tradisjonelle helse-, omsorgs-, og utdanningstilbud. Derfor ønsker vi en sterkere satsing på området.

Vi må både jobbe for å utvikle tilbudssiden, og vi må bidra til å stimulere etterspørselen.

Forskningsresultater må frembringes!
For at helse- og utdanningsmyndighetene skal sette ”Inn på tunet” på dagsorden er det nødvendig å vise til resultater. Gode forskningsresultater vil være viktig for utvikling av flere tilbud.

I løpet av dagene her i Stavanger vil vi få dokumentert en rekke resultater fra prosjekter som pågår i Norge, og på den internasjonale konferansen på onsdag og torsdag vil vi også få høre om hvordan andre land utnytter gårdens ressurser til ulike former for omsorgs- og undervisningstilbud.

Gode eksempler er ikke alltid nok for å komme høyt opp på den politiske agenda. Departementene, kommunen og andre offentlige myndigheter trenger mer kunnskap om Inn på gården tiltak.

I dag har vi gode rapporter som analyserer enkelttiltak, men vi har relativt få kvalitative forskningsresultater av større brukergrupper.

Norges forskningsråd sitt AREAL-program er kanskje det mest relevante forskningsprogrammet som bidrar til å finansiere kunnskapsbygging på ”Inn på tunet”-området. Programmet skal utvikle kunnskap til støtte for areal- og naturbasert næringsutvikling og bidra til innovasjoner, og på den måten gi økte muligheter for lønnsomme vare- og tjenesteproduksjoner. Årlig budsjett er ca 40 millioner kroner.

I programplanen nevnes ”Inn på tunet” spesielt, sitat: ”Interessen for ”grønne tjenester” fra landbruket er økende. Utviklingen i helse- og omsorgssektoren kan øke mulighetene for tilbud av tjenester overfor offentlig sektor. F.eks. kan tilbud rettet mot skolen bidra til at barn og unge får økt kunnskap om, og interesse for, landbruket og biologiske prosesser. Grønn tjenesteproduksjon er ett av de områdene innen alternativ næringsutøvelse i landbruket som vokser raskest, og der potensialet er stort. ” Dette åpner for økt forskning på området.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har fått innvilget støtte fra AREAL-programmet til et forskningsprosjekt knyttet til hvilke effekt dyr og planter på gården har effekt på psykisk syke. Det blir spennende å se resultatene av denne forskningen.

Norge er ledende i Europa
En internasjonal rapport ” Farming for health across Europe (2006)” som er utgitt ved universitetet i Wageningen i Nederland viser at Norge er blant de ledende landene i Europa innefor ”Inn på tunet” med 550 gårdsbruk, i Nederland har de 430 gårdsbruk og i Italia ca 350 gårdsbruk. – Det er svært gledelig at Norge er et av foregangslandene.

Jeg velger å se dette både som et resultat av en aktiv bygdeutviklingspolitikk, og som et resultat at mange kommuner har fått øynene opp for hvilke ressurser og kvaliteter som fins ved gårdsbruk.

Det er også viktig å få frem informasjon om gårdbrukernes resultater. Dette både for å motivere andre til å satse, men også for å få belyst utfordringer knyttet til å starte opp denne type tjenesteproduksjon.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF, har i 2006 inkludert åtte ”Inn på tunet” - gårdsbruk i sitt analysebrukstudie. Resultatene, som er knyttet til økonomien til disse gårdsbrukene, vil være et supplement til driftsgranskingene i 2007 som er et viktig grunnlag for jordbruksoppgjøret. Jeg er spent på resultatene av analysen!

Norsk senter for bygdeforskning har bidratt til mye kvantitativ analyse om gårdsbruk som driver med ”Inn på tunet”. En undersøkelse gjort for et par år siden viser at 550 gårdsbruk driver med ”Inn på tunet”.

I den siste trendundersøkelsen fra Bygdeforskning viser at hele 1500 gårdsbruk produserer velferdstjenester. Dette er et høyt tall, men i følge senteret er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til undersøkelsen, blant annet er mange som ikke tar betalt for type ”gårdsbesøk” med i statistikken.

Kvalitetssikring på gården
Markedsrettet og bærekraftig produksjon av varer og tjenester må ta utgangspunkt i kundenes forventninger til produkter, tjenester, kvalitet og pris.

For å få etterspørsel etter tjenestene er det nødvendig å ha gode produkter, og for å ha gode produkter er det nødvendig med kvalitetssikring.

”Inn på tunet” er, for mange potensielle kunder, et ganske nytt tilbud. Det betyr at det er usikkerhet knyttet til hva man kan forvente. Men det som er helt sikkert er at kunden forventer en veldreven gård, kall gjerne gården en bedrift, som har innført kvalitetssikringssystem.

Jeg mener det er nødvendig at alle gårdsbruk som produserer mat og tjenester innfører Kvalitetssystem i landbruket – KSL på gården. Dette vil i vareta krav til helse, miljø og sikkerhet på gården, krav det er en selvfølge at man kan dokumentere er oppfylt.

For de som driver aktivt gårdbruk i dag og vil satse mer på ”Inn på tunet” trenger det ikke å bety noe merarbeid, dette fordi rundt 90 % av norske gårdsbruk har KSL.

En ”Inn på tunet” gård som bruker KSL aktivt kan på mange måter sies på være ”sertifisert” med et generelt kvalitetssikringssystem. Så blir det opp til de enkelte myndigheten som kjøper tilbudene å komme med tilleggskrav – noe som er rimelig i den forstand at ulike brukergrupper har ulike behov.

Nasjonal satsing med regional forankring
”Inn på tunet” - tilbud har eksistert i mange år, parallelt med at gårdsbruk også har etablert ulike reiselivsprodukter.

Tjenesteproduksjonen knyttet til ”Inn på tunet” har kommet litt i skyggen av mange år med satsing på bygdeturisme, eller grønt reiseliv som vi kaller det nå.

Hva kan så departementene gjøre for den videre utviklingen av Inn på tunet?

Jeg vil først understreke at arbeidet med å utvikle og etablere ”Inn på tunet”- tjenester er, og skal være, forankret lokal og regionalt, hos kommunen, hos fylkesmannes landbruksavdeling og Innovasjon Norge, som har ansvaret for å bevilge investeringsmidler til bønder som ønsker å etablere ”Inn på tunet” - gård.

Det er viktig for å sikre at tilbud blir utviklet i tråd med lokale behov og muligheter.

I mange fylker jobber landbruksavdelingene aktivt med å få i gang ”Inn på tunet”, det kan være i form av ulike utviklingsprosjekter og/eller ved aktiv nettverksbygging mot næringsaktører, kommuner og statlige etater. Mye bra gjøres ute i fylkene!

Samtidig er det viktig at det kommer klare signaler fra nasjonalt hold.

I årets jordbruksavtale ble staten og Norges Bondelag enige om å styrke arbeidet med å etablere gode ”Inn på tunet”-området. Vi vil:

Gi Innovasjon Norge sin faglige møtearena for ”Inn på tunet” i oppdrag å utarbeide en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for ”Inn på tunet”.

Det øremerkes to millioner kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet” i 2007.

Det arbeides nå med å få representanter fra andre sektorer inn i Innovasjon Norge sin arena for ”Inn på tunet”. Det er viktig at de som etterspør tilbudene deltar i en felles arena som bidrar til å utvikle området. Landbruks- og matdepartementet vil bidra til at arenaen får den nødvendige sammensetningen.

Det er en rekke departementer som har interesser knyttet til Inn på tunet tiltak:

• Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for sette pasienten behov i sentrum.
• Kunnskapsdepartementet er opptatt av alternative undervisningstilbud.
• Barne- og likestillingsdepartementet arbeider for at barn og unge skal få en trygg og god oppvekst.
• Kommunal- og regionaldepartementet er opptatt av bosetting og arbeidsplasser i distriktene.
• Landbruks- og matdepartementet arbeider for at ressursene på gården skal utnyttes på best mulig måte.

Departementene er opptatt av at man i fellesskap skal finne gode løsninger.

Jeg er overbevist om at et bedre samarbeid er nøkkelen til de beste løsningene.

Avslutning
Mitt inntrykk er at konferansen på en svært god måte vil reflekterer de mulighetene ”Inn på tunet”- tiltak gir.

Dette er en ”vinn-vinn” situasjon.

For å lykkes trenger vi:

• bønder med pågangsmot
• enda mer forskning på området
• klare signaler fra sentrale myndigheter
• kommuner og etater som ser mulighetene, som har betaligsvillighet og betalingsevne

Jeg vil ønske alle ”lykke til” med det videre arbeidet og konferansen!