Landbruket - en ressurs for distriktene

En reise gjennom Norge, er en reise gjennom landbrukets direkte og indirekte betydning for utformingen av landet vårt. Gjennom et åpent og velpleid landskap, gjennom kultur og tradisjoner, gjennom sysselsetting og verdiskaping ser vi tilleggseffektene av en moderne og framtidsrettet matproduksjon i Norge. Det er derfor et svært bevisst valg at landbrukspolitikken har fått en så sentral rolle i regjeringens generelle distriktspolitikk.

Distriktsløftet er en felles ambisjon for hele regjeringen. Stortingsmelding nr 21 ”Hjarte for heile landet”, som nylig er lagt fram, synliggjør landbrukets bidrag for å nå regjeringens målsetting om økt bosetting og flere arbeidsplasser i distrikts-Norge.

Livskraftig og allsidig næringsliv
For at folk skal bo og trives i bygde-Norge, må vi ha et livskraftig og allsidig næringsliv med interessante og lønnsomme arbeidsplasser både innen landbruket og andre næringer.

Landbruket spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet og er bærebjelken i mange bygder. Landbruks- og matdepartementet har flere virkemidler som skal øke verdiskapingen i distriktene og realisere en spredt produksjon gjennom en variert bruksstruktur.

Årets jordbruksoppgjør ga en god fordelingsprofil og la til rette for å ta ut bedre inntekter i jordbruket. De fleste virkemidlene over jordbruksavtalen har en klar distriktsprofil, noe som ble ytterligere forsterket i årets jordbruksoppgjør gjennom bl.a. styrking av distriktstilskuddene.

Aktiv eiendomspolitikk, reiseliv og bioenergi er nøkkelområder som kan føre til et betydelig påfyll av arbeidsplasser på landsbygda i framtida.

Åpner for differensiert areal- og eiendomspolitikk
Arealene og bygningene på de cirka 180.000 landbrukseiendommene i Norge er en viktig ressurs for økt bosetting og næringsutvikling i bygdesamfunnene. Det er i dag et stort antall eiendommer (125 000) som ikke driver en aktiv landbruksdrift men som har både arealressurser og en unik bygningsmasse. Her ligger et betydelig potensial for bosetting og muligheter for å etablere nye arbeidsplasser

Arbeidet med å legge bedre til rette for omsetting av landbrukseiendommer er godt i gang og har allerede gitt gode resultater.

Virkemidlene innenfor eiendomspolitikken må kunne brukes ulikt i distriktene og i byområdene. Jeg ønsker å åpne for en differensiert areal- og eiendomspolitikk, avhengig av hvor i landet vi befinner oss. Jordvernet skal prioriteres. Kommuner i distriktene som ønsker å sikre og øke bosettingen ved å legge ut store attraktive tomter, eller styrt spredt boligbygging, bør samtidig kunne legge til rette for slike botilbud gjennom sitt planarbeid.

Kulturbasert nærings- og reiseliv
Landbrukets mange ressurser gir grunnlag for et variert tilbud innenfor kulturbasert næringsliv og reiseliv. Landbruksnæringen bidrar sterkt som produsent av reiselivsprodukter knyttet til mat, natur, dyr og kultur. Landbruket har dessuten en nøkkelrolle i landskapsutviklingen som produsent av fellesgoder som kulturlandskap og levende bygder. Dette er basis for store deler av norsk reiselivsnæring.

Deler av landet vårt har store utfordringer med å forhindre gjengroing av kulturlandskapet. Gjennom årets jordbruksforhandlinger ble det enighet om økt satsing på virkemidler som styrker mulighetene for opprettholde kulturlandskapet i bygdene. Det er bl.a innført et nytt tilskudd på 125 millioner kroner som skal få flere dyr ut på beite, og som skal bidra til at dyra er lengre ute.

Regjeringen skal legge frem en reiselivsstrategi våren 2007 der det vil legges vekt på bl.a. kompetanse, kvalitetssikring og økt samarbeid. Landbruks- og matdepartementet deltar i dette arbeidet og bidrar med erfaringer fra mange års satsing bl.a. gjennom ”Grønt reiseliv”.

Landbruksnæringen er svært bevisste på koplingen mellom reiseliv og kultur. En vesentlig faktor er satsingen innen lokal og regional mat som er med på å synliggjøre den norske matkulturen for både fastboende og turister. Fremstiling, salg og servering gir arbeidsplasser og skaper identitet.

Aktiv bruk av tømmer
En mer aktiv bruk av tømmerressursene vil kunne gi en langt større verdiskaping enn i dag, og være et bidrag til norsk økonomi. Det vil gi utvikling i distriktene og selvsagt også utvikling av skogeiendommene og velferd for den enkelte.

Regjeringens målsetting for utvikling av skog- og trenæringa, har bl.a. resultert i et nytt innovasjonsprogram for trebaserte næringer. Landbruks- og matdepartementet har i årets budsjett satt av ca 35 mill kroner til programmet. I årets jordbruksoppgjør er virkemidlene styrket med ytterligere 20 mill innen skog og bioenergi. I tillegg er det satt i gang arbeid med å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning og tiltak for å styrke aktiviteten i primærskogbruket.

Det er viktig å styrke koblingene mellom verdiskapingen som skjer på bygdene, hos den enkelte bonde og videreforedlingen av naturressursene. Vi må klare å løfte blikket ut over primærproduksjonen og jobbe med produktutvikling og nyskaping .

Stort potensial i bioenergi
Bioenergi representerer det største potensialet av de aktuelle fornybare energikildene, og det største råstoffpotensialet ligger i skogressursene. Økt produksjon av bioenergi gir grunnlag for verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet. Bioenergiprogrammet under Landbruks- og matdepartementet, som forvaltes av Innovasjon Norge, vil videreføres og det er avsatt 25 millioner kroner for 2006. Gjennom programmet legges det vekt på at landbruket ikke bare skal være råvareleverandør, men en aktør langt ut i verdikjeden. Dette er både god distriktspolitikk og god miljøpolitikk.

Ny strategi for næringsutvikling
Mitt utgangspunkt er at de positive trendene og mulighetene i norsk landbruk skal videreutvikles. Grunnlaget er lagt i årets jordbruksoppgjør og i distrikts - og regionalmeldingen.

Til høsten starter revideringen av nasjonal strategi for næringsutvikling.

Det er min neste anledning til å utvikle norsk landbruk og en viktig distriktsnæring ytterligere!

14.08.06

• Gratis nyhetstjeneste fra LMD