Jordskifterettenes direkte tilknytning til Landbruks- og matdepartementet har nå fått sin ende. Helt siden etableringen av utskiftningsvesenet i 1859, har denne institusjonen – med vekslende navn – vært knyttet til det departement som har hatt med landbruk å gjøre. Da Landbruksdeparte­mentet ble opprettet i 1900 fulgte administrasjonen av jordskifterettene med. Men nå er det altså slutt. Administrasjonen av jordskifterettene ble fra årsskiftet flyttet over til Domstol-administrasjonen og Justisdepartementet.

Lovgivningen vedrørende jordskifte skal imidlertid fortsatt høre under Landbruks- og matdepartementet, noe jeg er glad for. Dette er viktig, og det er ingen tvil om at jordskifteretten som en sterk og målrettet særdomstol fortsatt vil ha viktige oppgaver å løse i forbindelse med eiendomsutforming, fellestiltak o.a. for bl.a. å legge til rette for ny næringsvirksomhet i landbruket, bedre arealbruk og å redusere driftskostnadene for næringen.

Det ligger svært mye landbrukshistorie i jordskiftelovgivningen opp gjennom årene og litt historikk hører med ved en markering som denne.

De første skriftlige bestemmelsene om jordskifte går tilbake til landsloven av 1274. Her het det: ”Soleis skal skiftast at alle får teigar jambreide, jamlange og jamgode etter landskylda”. Dette var det såkalte leilendingsjordskifte, hvor det var viktig å behandle leilendingene likt. Denne teigdelingen ble beholdt når leilendingene etter hvert ble selveiende gårdbrukere.

Vi må hoppe helt fram til 1821 før vi finner vår første norske utskiftningslov. Denne skulle ved tvang få slutt på jordfellesskapet og den sterke teigdelingen. Det var dette som da var den største hindringen for jordbrukets utvikling og lønnsomhet. Det hører med til historien at loven av 1821 ikke virket særlig godt, bl.a. fordi det ikke var tatt hensyn til at det trengtes fagfolk til å stå for denne jobben.

Så, i 1859, trådte en ny utskiftningslov i kraft, og jordskifte eller utskiftning som institusjon ble opprettet. Dette ble et tidsskifte i jordskiftearbeidet; menn med faglig utdannelse i jordskifte skulle heretter være formenn i jordskifterettene.

Opp gjennom åra har det vært en rekke revisjoner av jordskifteloven for å tilpasse den til nye oppgaver. Jeg er kjent med at det siden 1990 har vært hele 9 lovproposisjoner i Stortinget. De opprinnelige formålene er der fortsatt; oppløsning av sameieforhold og ny eiendomsutforming. I dag ser vi også at jordskifterettene arbeider med bruksordninger og fellestiltak knyttet til jakt, fiske og andre utmarksnæringer og at det også dukker opp saker knyttet til småkraftverk og vindmøller.

Det største arbeidet i de seinere åra er utvalgsarbeidet som førte fram til NOU 2002:9 om Jordskifterettenes stilling og funksjoner. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken var leder av utvalget. Utvalget skulle vurdere om jordskifterettene fortsatt skulle organiseres som domstol eller som et uavhengig forvaltningsorgan. Konklusjonen kjenner vi. En enstemmig næringskomité og et enstemmig odelsting gikk inn for at jordskifterettene fortsatt skulle være domstol. Med den konklusjonen var det klart at administrasjonen av jordskifterettene burde flyttes fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen i Trondheim.

Løkenutvalgets innstilling og høringen etterpå representerte også siste omkamp om jordskifterettene skulle beholdes som en skreddersydd særdomstol. Også denne gang gikk tyngden av det juridiske og dommermessige fagmiljø inn for å oppheve særdomstolen. Det er etter min mening betryggende at disse synspunkter ikke fikk noen politisk støtte i behandlingen i regjering og Storting.

Sakstypene som ligger til jordskifteretten i dag er mangfoldige og omfatter alt fra store samferdselssaker knyttet til veg og jernbane, beite- og jaktordninger som omfatter store arealer og mange parter, ny eiendomsutforming ved teigblanding og ved fordeling av tilleggsarealer i jord- og skogbruket. I alt er det ca. 800 000 daa som hvert år - på en eller annen måte - er omfattet av jordskifte. Hvert år løses ca. 800 tvister som gjelder eiendomsrett, grenser eller rettighetsforhold. I de senere årene har det årlig blitt avsluttet ca. 1 000 saker. Antall parter i disse sakene er ca. 8 000. Ryddige og klare eiendoms- og grenseforhold er viktige for godt naboskap. Eller som det heter i landslova; ”Gard er grannesemjar”.

I disse dager pågår historiens – arealmessig og i antall berørte parter - største jordskiftesak knyttet til grunnerverv og skjønn i forbindelse med regionfelt Østlandet i Rena-området. Saken omfatter i alt ca. 195 000 daa, ca. 100 grunneiere og ca. 700 andre parter, dvs. naboer, hytteeiere m.fl. Eiendommene som på en eller annen måte blir berørt, ligger i hele 5 kommuner - Åmot, Rendalen, Trysil, Elverum og Kongsvinger.

Jordskifteretten får i stadig større grad oppgaven som konfliktløser også i byer og tettsteder. Allerede i dag behandler jordskifterettene over 90 % av alle grensetvister – uansett hvor de oppstår. Stortinget har nå til behandling en proposisjon der det foreslås å gi jordskifteretten nye oppgaver. Etter lovforslaget skal den også kunne bruke jordskiftevirkemidler i urbane områder.

Utfordringene i samfunnet vil fortsatt kreve jordskifte og utvikling av jordskiftepolitikken. Det blir en stor utfordring for Landbruks- og matdepartementet å følge med og fange opp behovet for lovendringer etter at Seksjon for jordskifte nå er borte og ”jordskifterne” er ute av huset. Den første og store utfordringen for departementet, er den brede gjennomgangen av jordskifteloven som vi så vidt har begynt på. Mandatet er klart og det blir en stor jobb å utforme en lov som kan fange opp både dagens og morgendagens oppgaver.

1. januar 2006 representerer et viktig vegskille. De kvaliteter og fortrinn som preger jordskiftearbeidet skal tas godt vare på også i den nye administrasjonen. Det blir en viktig utfordring for Domstoladministrasjonen å følge opp Næringskomiteens konklusjoner i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 106 (2002 – 2003), der komiteen bl.a. forutsatte at jordskifterettenes viktige funksjoner knyttet til juridiske, eiendomsfaglige og tekniske tjenester til partene skal ivaretas ved overføringen til Domstoladministrasjonen. Vi forventer en lojal oppfølging, med vilje og evne til å utvikle jordskifterettene som særdomstol.

Næringskomiteens budskap blir viktig for dere som skal administrere særdomstolen i et miljø som også administrerer tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. Jordskifterettene har utført viktige samfunnsoppgaver og det finnes neppe bedre virkemidler for å løse konflikter og fremme fellesløsninger enn de jordskifterettene rår over.

Jeg ønsker Domstoladministrasjonen lykke til med administrasjonen av jordskifterettene! Samtidig vil jeg benytte anledningen til å si at Landbruks- og matdepartementet ser fram til et godt samarbeid med DA i tiden framover når det gjelder jordskiftelovgivningen!