Noahs ark til Svalbard

Det genetiske mangfoldet av planter som verden i dag bruker til mat og fôr er truet. Nå vil Norge, gjennom et globalt frølager på Svalbard, ta et internasjonalt ansvar for å sikre viktige verdier for fremtiden. Moderne jordbruksdrift og matproduksjon setter høye krav til ensretting av matplantene og at de samme sortene brukes over stadig større areal. De mange genbankene som finnes over hele kloden har derfor en viktig rolle i å ta vare på frø fra gamle sorter av matplanter i jord- og hagebruk som ellers ville ha forsvunnet. Men erfaringen tilsier at genbanker dessverre kan bli rammet av driftstans, naturkatastrofer, krigshandlinger eller rett og slett mangel på ressurser til driften. Når det genetiske mangfold reduseres, er det ugjenkallelig. Vi mister ikke bare en viktig del av vår kulturarv og historie, men reduserer også landbrukets muligheter til å møte nye utfordringer innen klimaendringer, befolkningsøkning m.m.

Noahs ark
Utenriksdepartementet, Miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen tatt initiativet til å planlegge et bygg i fjellet på Svalbard der det skal lagres frø fra hele verden, og internasjonal presse har de siste dagene hatt en rekke artikler og innslag om planleggingen av et slikt internasjonalt sikkerhetslager.

Denne ideen oppsto allerede på 1980-tallet. Det var flere internasjonale og norske aktører som så behovet for et sted som kunne fungere som en siste back-up, en Noahs ark om du vil, i tilfelle frøene som lagres i de eksisterende genbankene ble skadet eller tapt av ulike årsaker. På det tidspunktet var det ingen internasjonal regulering av utvekslingen av genetisk materiale mellom land og det politiske grunnlaget for å opprette et slikt lager var ikke til stede. Først i 2001 etter nesten 10 år med forhandlinger vedtok Verdens matvareorganisasjon ( FAO) den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser som er viktige for mat og jordbruk. Traktaten etablerer felles regler for utveksling av materiale for matplanter mellom land. Med denne avtalen på plass, kom spørsmålet om frølager på Svalbard opp på ny.

Norges rolle
Svalbard er gunstig fordi det har en perifer beliggenhet i verden, samtidig som infrastruktur og tilgjengelighet er stabilt. I fjellene går permafrosten 200- 300 meter dypt. Selv om de ekstra frysesystemene som vil bringe ned temperaturen til anbefalte -18 grader skulle svikte, vil frøet likevel bli bevart. Det fysiske lageret vil forbli på norske hender, men frøene ikke være norsk eiendom. Frøene vil returneres i tilfelle der andre eksemplarer av frøet har gått tapt. Mange legger også vekt på at den rolle Norge har spilt som kompromissleverandører og brobyggere mellom utviklingsland og OECD- landene innenfor internasjonale forhandlinger er viktig ved valg av plassering av et slikt lager.

Initiativet har vakt begeistring hos blant annet FAOs Kommisjon for genetiske ressurser. Her understrekes den betydningen et slikt initiativ vil ha som et ledd i det globale systemet for å sikre verdens plantegenetiske ressurser. FAO, Det globale fondet plantemangfold (GCDT), Nordisk genbank og annen internasjonal ekspertise vil være viktige samarbeidspartnere til den norske styringsgruppen som sammen med Statsbygg nå er midt i planleggingen av frølageret.

Nordens frø
Norge har et stort biologisk mangfold av nytteplanter. I 1979 gikk de nordiske land sammen om å opprette en Nordisk genbank for å ta vare på gamle sorter av matplanter i jord- og hagebruk som ellers ville ha forsvunnet. I dag er frø av ca 30.000 sorter og andre genetiske varianter fra hele Norden nedfrosset ved Nordisk Genbank i Sverige. NGB har allerede i dag et mindre sikkerhetslager for sine frø på Svalbard.

Global utfordring
Verdens ledere har bekreftet FNs målsetning om å arbeide for en betydelig reduksjon i tapet av biologisk mangfold innen 2010. Regjeringen har som mål å stanse tapet av naturmangfold innen 2010. Langsiktigheten i dette arbeidet kaller på offentlig innsats for å sikre at det også i fremtiden vil være adgang til de ressursene som plantemangfoldet representerer. Slike ressurser kan bety nye muligheter for å finne framt til løsninger på framtidens utfordringer som matproduksjonen vil kunne stå ovenfor, for eksempel ved klimaendring, plantesykdommer og natur- og menneskeskapte katastrofer. Vi bør derfor bistå i å styrke sikkerheten for genbankene som bidrar til bevaring plantemangfoldet.

27.01.06