Tale: Husdyrforskningen - fornybar kunnskap til næringsutvikling i hele landet

Programmet viser en imponerende bredde og dybde og illustrerer husdyrforskningens mangesidige oppgaver og utfordringer

Jeg setter stor pris på å få komme hit og innlede om et spennende tema:

• Husdyrforskningen – fornybar kunnskap til næringsutvikling i hele landet 

Husdyrforskningen er spesielt spennende fordi

• den er sterkt koblet til næringslivets behov
• den er langt fremme i internasjonal sammenheng
• den har et betydelig potensiale og
• den utgjør et viktig grunnlag for å oppfylle sentrale mål i regjeringens landbrukspolitikk.

Landbruks- og matpolitikkens overordnede mål er å sikre et levende landbruk over hele landet. Politikken skal gi grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes ressurser.

Vi står overfor økt internasjonal konkurranse som utfordrer disse verdiene. Denne skjerpede konkurransesituasjonen skal vi møte med offensiv bruk av forskning, utvikling og innovasjon i hele verdikjeden med vekt på å bruke og utvikle lokale og regionale fortrinn.

La dette være bakgrunnen for 

• å presentere noen hovedpunkter i LMDs helt ferske strategi for forskning og innovasjon
  og
• å knytte elementer i strategien opp mot eksempler og utfordringer i forhold til den fremtidige husdyrforskningen.

• Visjonen er Å utvikle kunnskap for konkurranse og bærekraft.
• Da er det nødvendig med: En forskningsinnsats av internasjonal kvalitet, som fremmer en innovativ og bærekraftig landbruks- og matsektor med høy tillit i samfunnet

Jeg vil trekke fram 3 områder innenfor strategien og knytte noen eksempler til disse:

• I LMD er vi opptatt av at forskningspolitikken bidrar til utvikling av forsknings-programmer, virkemidler og forskningsmiljøer som prioriterer høy relevans og nytteverdi for aktørene innenfor landbruks- og matsektoren.
• Samtidig må vi legge til rette for en forskning med høy internasjonal vitenskapelig kvalitet. Dette gjelder både for områder og problemstillinger hvor nytten og bruken av resultatene på forhånd ikke er identifiserbar, og for forskning med et direkte anvendt siktemål.
• Det er nødvendig å finne en kombinasjon av kvalitet og relevans som gjør at kunnskap fra forskning av høy vitenskapelig kvalitet kan brukes i et nasjonalt eller regionalt innovasjons- eller forvaltningsperspektiv.

 La meg ta ett eksempel:

• Jeg vet at mange av dere er opptatt av forbudet mot kastrering av smågris, som Norge som eneste land i Europa, har planlagt innført fra 2009.
• Etter at Stortinget vedtok forbudet i 2002, ble ”Hanngrisprogrammet” satt i gang i 2004.
• Formålet med forskningsprogrammet er å bli kvitt problemene knyttet til rånelukt av kjøtt av hanngris som ikke er kastrert. Jeg ser at resultater fra programmet skal presenteres her i morgen.
• Programmet har en samlet ramme på 45 millioner kroner og er et godt eksempel på samfinansiering fra næringen og det offentlige.
• Nettopp utført evaluering viser at gjennomføring av programmet ikke vil være nok til å nå målet om å bli kvitt rånelukt innen 2009. Den eneste muligheten synes å være en bred internasjonal forskningssatsing over flere år, noe det ser ut til å være økende interesse for også i EU.
• Evalueringen viste også at bedøvelse fungerer godt sett ut fra et dyrevelferdssynspunkt.
• Med bakgrunn i disse momentene, sammen med det faktum at et særskilt forbud i Norge vil påføre norsk svinenæring betydelige større kostnader enn svineproduserende konkurrenter i utlandet, vil Landbruks- og matministeren i nær framtid orientere Stortinget om konklusjonene i forholdet til vedtaket om forbud.
• Selv om vi ikke når det opprinnelige målet om 2009, er arbeidet et godt eksempel på at vi i Norge har grunnleggende kompetanse og fremragende forskningsmiljøer, som sammen med aktuelt næringsliv har mobilisert og gjennomført internasjonal meget god forskning. Denne forskningen må fortsette uansett endelige konklusjoner.

• Når jeg er inne på dyrevelferdsområdet vil jeg gjerne nevne ett eksempel til på praktisk anvendt forskning som en oppfølging av regelverk. 
• Det gjelder forskriftskrav om mykt liggeunderlag for høyt drektige kviger og kyr. Norge er alene om å ha et slikt krav, noe som er lagt merke til internasjonalt, og vi vet det er stor interesse for effekten av mattene ute i Europa. Dette skal belyses blant mange andre interessante innlegg senere på dette møtet. Jeg er informert om at resultatene som vil bli presentert, er oppsiktsvekkende gode og er meget spent på å få flere detaljer.
• Selv har jeg brukt matter i fjøset i 25 år med meget gode erfaringer. Jeg er derfor kanskje av dem som vil være minst overrasket over gode resultater fra forskning på området.

• Forskning foregår i økende grad som samarbeid på tvers av landegrenser, på jakt etter de beste hodene, og stadig mer av midlene fordeles internasjonalt.
• Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid bidrar til økt kvalitet og fornyelse i norsk forskning, og LMD vil bidra til å øke internasjonaliseringen av landbruks- og matforskningen.
• Landbruks- og matforskningen bør prioritere å delta på områder hvor Norge er ledende internasjonalt, og der vi har spesielle utfordringer.
• På dette området tror jeg på EU-samarbeidet, i hvert fall når jeg ser hvor godt norske forskere gjør det i konkurransen om midler. Med betydelig støtte fra Landbruks- og matdepartementet er det også etablert et samarbeid med Nord-Amerika, som vi har stor tro på. 

Jeg vil gjerne trekke fram ett par eksempler på vellykket internasjonal utvikling både forsknings- og forretningsmessig. 

• Fra rånelukt i mitt første eksempel er det ikke langt til Norsvin og GENO.
• ”Internasjonal suksess blir helt avgjørende for Norsvins framtid som et selvstendig avlsselskap”, sier Norsvin i sin årsmelding for 2005. Ifølge strategiplanen deres skal 70 prosent av avlskostnadene dekkes av inntekter fra internasjonale markeder i 2010.
• Tilsvarende sier GENO i sin årsmelding: ”I en situasjon med redusert kutall er vi i økende grad avhengige av å lykkes internasjonalt. Den internasjonale utviklingen er vårt beste kort i forhold til kostnadsutviklingen”.
• Når de kan skrive dette, og med alle muligheter for å lykkes, er det resultat av en rekke riktige strategiske beslutninger:
• en faglig basis i fremsynte og dyktige forskningsmiljøer av høy kvalitet, men samtidig med sterk praktisk fokus
• utnyttelse av norske fortrinn:
  -   tett samarbeid mellom veterinærer og andre husdyreksperter
  -   bred og dermed mindre sårbar, avlsmessig satsing
  -   friske dyr
  -   god organisering og gode systemer i næringen
• en fremtidsrettet kombinasjon av nærings- og forskningsstrategi
• langsiktig tenkende næringsliv: ”Det arbeidet vi gjør i dag er grunnlaget for avlsframgangen 2010 – 2015!” sitat Norsvins årsmelding 2005
• næringsliv som er villig til å satse både på egen forskning og forskning i tett samarbeid med offentlige forskningsmiljøer og annet næringsliv

Vi skulle ønske at flere bedrifter innenfor sektoren kunne følge opp en slik satsing, slik at vi kan komme tettere opp mot Regjeringens mål om 2% næringslivsfinansiering.   

At denne forskningen har vakt oppsikt internasjonalt fikk vi et godt bevis på i departementet da min statsråd i fjor høst kom engasjert hjem fra Minnesota etter å ha snakket med husdyrforskere der borte. De etterlot ingen tvil om at vi på flere områder er i en særstilling i verden når det gjelder husdyrmateriale, og at vi er i den internasjonale forskningsfronten.

Til tross for slike suksesser, står norsk husdyrforskning og husdyrnæring foran en rekke utfordringer.

Det gjør også vi politikere i en sak som de fleste av dere er betydelig opptatt av; Framtidig organisering og lokalisering av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet.

Saken er under behandling i Regjeringen, og jeg skal ikke si noe om den prosessen.

Det er imidlertid ingen grunn til å legge skjul på Landbruks- og matdepartementets syn.  

Den høye prioriteringa av matpolitikken krever at de ulike fagdisiplinene på området i økende grad må ses i sammenheng. Dette gjelder for eksempel områder som genetikk, bioteknologi, biologi og medisin. Dette er ikke minst sentralt i håndteringa av komplekse forhold som sporing, logistikk, sykdommer og zoonoser. På disse områdene er sammenhengene i hele verdikjeden fra jord via dyr og planter til forbruker sentrale.

Vi tror det her ligger en del unyttet potensiale i faglige skjæringspunkter mellom ulike disipliner og fagområder av stor verdi både for utdanning, forskning og næringsutvikling.

Samlokalisering i Ås legger til rette for tverrfaglig og multidisiplinær forskning og undervisning på en rekke av disse områdene.

Her har studenter og forskere muligheter for å arbeide innenfor 

• ubrutte næringskjeder for produksjonsdyr på land og i mærer og
• hele mattrygghetskjeden fra produsent til forbruker

I tillegg gir det en samling av landets fremste kompetanse innenfor dyrevern, dyrevelferd og anvendt etiologi.

LMD tror derfor på tanken om å bringe fagmiljøene på Adamstua og Ås tettere fysisk sammen.

Område nr 3 i forsknings- og innovasjonsstrategien handler om: Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering

Vi ønsker å øke innovasjonsgraden i landbruks- og matsektoren, slik at vi styrker næringens muligheter og møter utfordringene til en sektor med mange og små foretak.

Jeg forventer at også forskningsmiljøene i landbruks- og matsektoren aktivt søker å bidra til innovasjon i næringen, gjennom økt samarbeid med næringsaktører,

I Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen til grunn at politikken skal tilpasses regionale forhold, bygge på de enkelte regionenes egne fortrinn og fremme en bærekraftig bruk av naturressursene. I denne forbindelse legger jeg stor vekt på utvikling av regionale innovasjonssystemer for å skape økt samarbeid mellom bedrifter, næringsliv, kapital og forskning regionalt.

Her har forskningsmiljøene en betydelig utfordring for å kunne bidra til økt konkurransekraft og bedriftsetablering i sektoren gjennom overføring av kompetanse til markedsaktører over hele landet.

Kommersialisering av resultater fra forskningsmiljøene er viktig både i et sektor- og et bedriftsøkonomisk perspektiv. En sektors evne til endring og utvikling er nær knyttet til evnen til å ta i bruk ny kunnskap. På samme måte er innhenting av ny kunnskap vesentlig for bedrifters evne til økonomisk utvikling. Departementet vil bidra til at forskningsmiljøene i økende grad prioriterer innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater.

Et viktig virkemiddel innenfor kommersialisering av forskning er FORNY- programmet i regi av Forskningsrådet.

LMD har hvert av de siste 2 årene bevilget 5 mill kroner til programmet.

En gjennomgang av porteføljen viser at alle de 4 arrangerende institusjonene har søkt om og fått midler i 2006. Det er bra! Fortsett med å søke.

Når jeg er inne på internasjonal topp forskning fra det norske husdyr- og veterinærmiljøet, og vi snakker om denne forskningens bidrag til næringsutvikling i hele landet, kommer jeg ikke utenom akvakultur.

Gjennom bruk av mye av den samme grunnleggende kunnskapen, og med bakgrunn i mye av den samme tenkningen som ligger bak GENO og Norsvin, har Akvaforsk etablert seg som Norges internasjonalt mest kjente og største biologisk næringsrettede forskningsinstitutt innenfor akvakultur. Uten å utfordre andre departementer unødvendig, er det lov å si at uten den satsingen som landbruksforskningen gjorde for noen tiår tilbake, hadde ikke næringslivet langs kysten sett ut slik det gjør i dag.

I tillegg til en omfattende nasjonal forskningsinnsats, har instituttet etablert seg i en rekke land. Dette bidrar til ytterligere FoU-vekst i Norge, men det er også et viktig bidrag til kompetanseoppbygging i andre land, som grunnlag for ønskelig næringsutvikling der. Måten instituttet arbeider på i disse landene synes også å ha skapt en goodwill for Norge, som også annet næringsliv kan nyte godt av.

Dette samspillet mellom landbruk og fiskeri ønsker vi å opprettholde og videreutvikle gjennom etableringen av et nytt næringsrettet forskningskonsern med det foreløpige arbeidsnavnet NOFIMA. Konsernet vil bestå av dagens Matforsk, Akvaforsk, Fiskeriforskning og Norconserv.

Jeg vet at mange av dere er opptatt av denne etableringen, og flere er direkte involvert.

NOFIMA er et blågrønt initiativ støttet av både LMD, FKD og KD.

På mange måter er det en forlengelse av den blågrønne FoU-tråden som går gjennom den bygningen i Ås som huser både Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Akvaforsk. Og ikke er det langt til Matforsk heller.

For LMD er det viktig at denne tråden styrkes i NOFIMA, og at våre sterke forskningsmiljøer fortsatt får muligheter til utvikling og vekst til glede for landbruks- og matsektoren. Dette er en del av vårt sektoransvar, som vi tar meget alvorlig i den pågående prosessen.

Fusjon av fire sentrale institutter innen akvakultur, fiskeri- og matforskning vil gi mer robuste forskergrupper og mer helhetlige, verdikjedebaserte forskningsprosjekter, som er bedre tilpasset landbruksnæringens og industriens framtidige behov.

Derfor ser vi på etableringen av NOFIMA som et tiltak for å styrke norske forskningsmiljøer i den internasjonale konkurransen, og gjennom dette også bli til stor glede for norsk landbruk, havbruk og næringsmiddelindustri.

Norsk akvakultur- og husdyrforskning med tilhørende næringsliv står overfor betydelige utfordringer.

Et fremtidsrettet næringsliv og dyktige forskningsmiljøer, illustrert av meg med noen eksempler, gjør meg overbevist om at vi sammen skal mestre disse utfordringene.

Arrangementer som dette er et viktig ledd i å bringe de nødvendige fagmiljøene sammen for å ta fatt på felles oppgaver.

Lykke til med disse to dagene og videre arbeid!

Takk for oppmerksomheten.